Skal statsministeren be asylsøkerbarna om unnskyldning fordi foreldrene deres nekter å følge lovlige vedtak fattet av utlendingsforvaltningen og domstolene?

Vi holder domstolene utenfor denne debatten, da dom fra domstolene ikke er en del av denne saken!

Statsministeren bør be lengeværende asylbarna om unnskyldning nettopp fordi vedtakene som er fattet i UNE, ikke har vært i trå med hva Stortinget la til grunn i behandling av slike saker i 2007!

Inntil hovedpunktene om meldingen «barn i flukt» ble publisert for noen dager siden, forsvarte statsministeren, justisministeren og statssekretær Pål Lønseth praksisen som ble gjennomført av UNE. De så heller ikke at dette var i strid med lovens intensjon. Nå har de «endret» riktig nok mening og sier i klar tekst at praksisen ikke har vært i samsvar med intensjonene.

Regjeringen mener nå at UNE har endret praksis og kaster ballen over til forvaltningen. UNE har endret praksis men regjeringen har forsvart det. Regjeringen har heller ikke instruert UNE siden 2007 for å sørge for at forvaltningen opererer i samsvar med lovens intensjon.

Imellomtiden har en del barn fått feil behandling og en del blitt kastet ut. Da bør det være riktig av regjeringen å rydde opp i kaoset. Be barna om unnskyldning og ikke legge helle ansvaret på utlendingsforvaltningen. Dette punktet er noe som du også skriver om i innlegget ditt «feil å skylde på byråkratiet».

Det politikere fra de fleste partier bør be om unnskyldning for, er at de ofte bruker en retorikk som ikke er i samsvar med den asyl- og innvandringspolitikken vi faktisk fører. Norske myndigheter, støttet av et stort flertall av befolkningen, gjør sitt ytterste for å få ned tilstrømningen av asylsøkere. Når politikerne blir konfrontert med de faktiske følgene av denne politikken, for eksempel i form av utvisning av barn, tyr de derimot til tåkeprat og "signaler" som gir inntrykk av at norsk asylpolitikk er mer liberal enn den faktisk er. Resultatet er at vi tiltrekker oss et stort antall asylsøkere, med og uten beskyttelsesbehov, og at folk som får avslag på asylsøknadene sine, oppmuntres til å forsøke å leve illegalt i landet i håp om å få bli - med de åpenbare psykiske belastningene dette innebærer. Så vidt jeg vet, skyldes problemet med de et par hundre etiopierne ingen vet hva de skal gjøre med, et ubetenksomt "signal" om en mer human asylpolitikk fra et eller annet Krf-fjols. For tåkeprat og totalt uforpliktende "signaler" om en mer liberal asylpolitikk, og de menneskelige tragediene denne uansvarlige retorikken resulterer i, burde våre politikere utvilsomt be om unnskyldning.

Det beste fra et humanistisk synspunkt hadde vært om våre politikere sa rett ut at vi ikke ønsker asylsøkere eller innvandrere fra fattige land i den tredje verden, og at det er særdeles vanskelig å få asyl i Norge. Da ville vi knapt motta asylsøkere lenger, noe som hadde vært det beste for alle parter. At folk forsvarer et system som gjør at vi tiltrekker oss tusenvis av asylsøkere, med og uten beskyttelsesbehov, ødelegger dem gjennom årelang saksbehandling og ender med å kaste ut ca halvparten, som humanisme, er totalt ubegripelig for meg.

Det beste ville være om vi fikk en Frp-regjering. Da ville det oppstå et rykte om at Norge var styrt av en rasistregjering, og vi ville knapt motta noen asylsøkere

Jeg klippet ut følgende skriv fra Justisdepartementets sider:

"Regjeringens stortingsmelding om barn på flukt er snart klar. Meldingen behandler utfordringene som har oppstått for barn som har bodd lenge i Norge uten at verken de eller familiene deres har fått oppholdstillatelse.

Regjeringen innførte i 2007 en bestemmelse om at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av når oppholdstillatelse bør gis på grunnlag av sterke menneskelige hensyn.

Senere tids praksis i UNE tyder på at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt, samtidig som praksis fremstår som lite entydig.

For å bidra til at færre barn blir lenge i en situasjon som oppleves uavklart, og for å bedre disse barnas livssituasjon, vil regjeringen bygge på følgende punkter:

1. Bidra til enhetlig praksis gjennom å klargjøre utlendingsforskriften § 8-5.
2. Kortere saksbehandlingstid.
3. Vurdere situasjonen til barn i mottak.
4. Rask retur til hjemlandet etter endelig avslag.
5. Raskere bosetting.
6. Sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen.
7. Initiere en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE.

Rask retur til hjemlandet etter endelig avslag"

--------------------------------------------------------------------

Legg merke til punktet "Kortere saksbehandlingstid". Denne effektiviseringen- maks 15 måneder- vil føre til at barna ikke får nevneverdig tilknytning til Norge, ettersom de også blir boende på mottak( pkt. 3)

"Rask retur "er en del av meldingen om barn på flukt (pkt. 4) Barnevennlig? Myndighetene bevilger 16 millioner ekstra i 2012 for å få gjennomført raske returer.

Når Svs barneminister har trumpet i gjennom punktet om "barnefaglig kompetanse i alle ledd" handler det om barnevernet slik vi allerede har sett. Barn flyttes til ressursterke fosterforeldre som ønsker seg et barn, mens foreldrene sendes hjem. Her åpner det seg en stor barneindustri i en tid da barn av foreldre i den tredje verden er ute på markedet.

Foreldrene er her uvesentlige, fordi det er storsamfunnet som til syvende og sist er ansvarlig for barns rettigheter og velbefinnende i dette landet, uansett hva foreldre gjør eller ikke gjør. Eller skal vi bare si det er foreldrenes ansvar i saker hvor vi vet norske barn blir skamslått og mishandlet av sine egne foreldre? I denne saken har ikke storsamfunnet ved dets leder Jens Stoltenberg ivaretatt verken disse barnas rettigheter eller deres krav på beskyttelse mot egne foreldre. Det har ikke en gang vært vilje til det.

Tvert imot så er regjeringen her skyld i omfattende og grov barnemishandling, som har fått pågå over en årrekke. Hadde dette vært en sak for barnevernet ville de ansvarlige - i barnevernet - forlengst fått et mediekjør helt uten sidestykke, sannsynligvis med den utgang at alle involverte måtte fratre sine stillinger i skam.

Dette er kort og godt grov barnemishandling utført med Stoltenbergs velsignelse, og det bør han ikke bare be om unnskyldning for, men ordne opp i her og nå!