Jeg hørte debatten på dagsnytt 18, og hørte Skjeggestads poeng. Det er regjeringa og loven som legger føringer for embetsverkets behandling av asylsøknader, og det er - desverre- den rødgrønne regjeringa som har kritisert asylsøkerne for å "skyve barna foran seg". De har klart og utvetydig uttalt at innvanreregulerende hensyn skal gå foran hensynet til barna.

Dette er et politisk ansvar. Den omstridte behandlingen av asylsøkere skyldes den politiske bestemmelsen.

Rart at ikke Sjeggestad nevnte `foreldres kriminelle adferd` som et innvandringsregulerende hensyn (mothensyn). Kanskje han løy tidligere (huff, ekkelt å lyve på denne måten) da han i intervju med Dagsavisen sa dette i fjor... Jeg oppfattet det som han sa at `før tok vi inn folk til Norge som var kriminelle - nå gjør vi ikke det lenger`. Men klart, dette er et punkt man helst ikke bør nevne når det er barn involvert.

Men jeg har trolig misforstått. Kriminell adferd er nok ikke ment `kriminell` i kriminell forstand - eller Sjeggestad løy. Det er en av 3 her.

Takk til Evang og Ellingvåg!

Skjeggestad velger atter å kjøre sitt eget løp helt til han går av etter sommeren hvis jeg kjenner han rett. Har enda ikke opplevd at han har bøyd av for noen som helst i løpet av de årene han har ledet UNE.

Denne gangen må han pent gjøre det regjeringen har bedt han om, nemlig å mildne grepet når det gjelder asylbarna. Det hadde vært på sin plass med en mer ydmyk Skjeggestad nå den korte tiden han har igjen som UNE-direktør.

Regjeringa skal fullføre deportasjonen av asylsøkerbarna, og denne bestemmelsen inneholder ikke et snev av mildhet. Den tilsynelatende oppmykingen som er presentert for mediene av valghensyn, vil ikke bli nødvendig siden få asylsøkere vil komme til å bo lenge på asylmottak i Norge. Asylsøkere blir returnert i hurtigere tempo, dersom de i det hele tatt kommer over grensa. Regjeringa vil ikke ha en ny runde med langtidsopphold for asylsøkerbarn. Det vil de unngå for enhver pris, for det lager uro på valgbarometeret.

Journalist Mats skrev følgende i dagsavisa i går- gjennom intervjuet med Sjeggestad:

Ingen radikal endring

Samme dag sa UNE-direktør Terje Sjeggestad dette til NRK:

– Det bør ikke være store forhåpninger om en meget radikal endring i praksis som fører til at et meget stort antall flere barn får bli. I så fall burde regjeringen besluttet å instruere UNE på ordinært vis gjennom lov og forskrift.

KrFs Geir Bekkevold mener SV har begått en PR-messig blunder.

– Dette er et politisk skuespill av dimensjoner. SV har all grunn til å føle seg lurt. Fromme ønsker fra regjeringen vil ikke endre på noe. Det eneste som vil hjelpe på situasjonen er om forskriften endres. Og fram til det skjer, må regjeringen stille asylbarnas saker i bero, sier han.

Dagens leder i Dagsavisa skrev nylig at nemda som behandler asylsøknader, "må følges med argusøyne i årene framover". Vedkommende ser ikke at det er regjeringa som har unnlatt å endre lovverket som gir flere barn på flukt adgang til landet. Det fører til at det er nemdene som tar imot de offentlige sparkene for regjeringas ansvarsfraskrivelse.

Regjeringen og UNE driver psykisk tortur med asylbarna og deres foreldre. En dag gir de håp og glede, neste dag tar de håpet bort og gir fortvilelse og håpløshet. Slik holder de på.

Et mer passende ord for utlendingsnemnda: UTSENDINGSNEMNDA.

Enig Randi! Det er å leke med barnas følelsesliv. De lar asylsøkerbarna bo lenge i Norge, og gå på skole her, for så å ta fra dem dette. Det er psykisk tortur.

Jeg lurer på hvordan 93% av søknadsmassen kan få en grundig og individuell behandling som garanterer at beskyttelsesbehovet er korrekt vurdert, når én person skal avgjøre et så kompleks område.

Dersom nå saksbehandlingstiden i tillegg skal speedes opp så må jo det i det aller minste forutsette at det settes av ressurser nok til å kalle inn flere søkere i nemnd. Hvis ikke er jeg redd dette vil ramme rettssikkerheten enda kraftigere.

Takk for kommentar Marit Grønseth! Ja, det framstår som et stort rettsikkerhetsproblem at så veldig få asylsøkere får prøvd sakene sine i nemd, og i tillegg at nesten ingen asylsøkere heller får møte den nemdlederen som alene avgjør deres sak. Dette er forøvrig også noe som ser ut til å være i strid med Stortingets intensjoner. Opprettelsen av Utlendingsnemda skulle nettopp styrke rettsikkerheten, og inne i dette lå at asylsøkeren skulle få prøvd saken sin i møte med en nemd sammensatt av flere personer- og få lagt fram saken sin personlig for dem.

Karl Eldar Evang og hans meningsfeller har selvsagt full rett til å mene at norsk asyl- og innvandringspolitikk er for streng, men det blir urimelig når de skylder på UNE-direktør Terje Skjeggestad og ikke på våre folkevalgte politikere. Alle regjeringer, enten de er røde, blå eller rødgrønne, støttet av et stort flertall av befolkningen, gjør hva de kan for å redusere tilstrømningen av asylsøkere. Samtidig synes politikerne, og velgerne, de praktiske resultatene av den stadig mer restriktive asylpolitikken til tider er ubehagelige, for eksempel i forhold til utvisning av barn som har bodd lenge i riket. Resultatet blir tåkeprat og uforpliktende "signaler" om menneskelige hensyn når politikerne konfronteres med konkrete utvisningssaker. Akkuarat som politikerne kommer med liknende tåkeprat når de konfronteres med enkeltmennesker som står i sykehuskø - uten å bevilge mer til helseformål (som jo måtte finansieres med redusert offentlig innsats på andre områder eller økte skatter og derfor knapt ville resultere i flere velgere).

Skjeggestad og andre byråkrater opptrer altså som underoffiserer. Disse påtar seg "drittjobben" med å kommandere og tyrannisere de menige soldatene og oppfattes gjerne som mer bøllete enn mer høytstående offiserer som ikke nedlater seg til å herse med sine medmennesker. Men det er generalene som bestemmer, og alt underoffiserene foretar seg, skjer på deres kommando og er følgelig deres ansvar.

Jeg har stor respekt for "underoffiserer" som Skjeggestad, enten det er i utlendingsforvaltningen, i helsevesenet eller andre steder. Nesten alle vil at vi skal føre en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk, hvilket med nødvendighet betyr at vi må kaste ut et stort antall asylsøkere. Men de fleste, inkludert undertegnede som ønsker en langt strengere asyl- og innvandringspolitikk, er glade for at de selv slipper å kaste ut folk. På samme måte skjønner de fleste at vi ikke kan bevilge uendelig med midler til helseformål, men vi er glade for at vi selv slipper å avvise folk i helsekø. Og de fleste av oss er tilhengere av et militært forsvar, men vi er glade for at vi slipper å herse med 18-åringer for å gjøre dem villige til å drepe på kommando.

Kritikk, enten det gjelder asylpolitikk, helsevesen eller andre saker, bør derfor rettes mot politikerne som ikke klarer å frembringe de lovendringene, bevilgningene eller utvetydige påleggene kritikerne ønsker - og mot vanlige mennesker som har valgt disse politikerne.

Norsk asyl- og innvandringspolitikk er, på godt og vondt, et produkt av beslutninger foretatt av politikere vi selv har valgt. Den er ikke noe Skjeggestad eller andre byråkrater har funnet på. Synes politikerne, i dette tilfelle den rødgrønne regjeringen og det rødgrønne flertallet på Stortinget, at utlendingsforvaltningen gjør en dårlig jobb, har de full anledning til å legge om kursen ved å komme med nye lover og instrukser. Det har de ikke gjort.

Bjørn Ditlef Nistad har gode og legitime poenger i sin kommentar. Det er helt på det rene at ansvaret for lov- og forskrifter i utlendingsfeltet ligger hos flertallet i Stortinget til enhver tid. Så også budsjettering og prioritering, tilpasning til EU og verden forøvrig osv.

Likevel er det rimelig å anta at byråkraten Sjeggestad, som andre byråkrater har satt sitt preg på institusjonen på godt og vondt. Det skulle også bare mangle. Direktøren har vært med siden starten av, og har bidratt sterkt til at dette forvaltningsleddet ser slik ut som det gjør i dag. Det er også hans jobb, hans mandat.

Som flere avgåtte nemndmedlemmer har poengtert, har det gjennomgående vært hevdet overfor dem at "vi følger politiske signaler". Nemndledere og direktører leser også aviser og påvirkes av "klimameldinger" fra Storting og regjering, uten at dette nødvendigvis er signaler som nedfelles i forskrifter eller lovs form.

I forhold til denne konkrete problemstillingen - vektingen av barns beste etter 2007-forskriftens intensjoner - ligger det nettopp en utfordring knyttet til at dersom det ikke har vært forelagt UNE noen nye forskrifter vedrørende §8-5 eller nytt innhold i Utlendingslovens §38 med tilliggende forarbeider som gir direktiver om en innstramming i forhold til vektingen av barns beste opp mot innvandringsregulerende hensyn - hvordan har da innstrammingene blitt hjemlet?

Direktøren sier i sitt intervju at UNE bare lar seg instruere gjennom lov og forskrift. Derom det ikke er instruert om innstramning og ny vekting der barns beste skal telle mindre enn i 2007, hvordan har da praksis likevel dreiet i denne retningen?

Det er et spørsmål byråkraten bør svare på, og som i tilfelle er et lederansvar å begrunne.

Det eneste vi har hørt fra våre myndigheter, er en økende innstramming av asylpolitikken som tidligere justisminister betegnet som "å bli hardere i klypa".

Det har aldri vært snakk om å ta hensyn, eller en mildere praksis, eller større humanisme i asylspørsmålet.

Statsministeren har uttalt; Det skal ikke bli slik at utenlandske mødre kan skyve barna foran seg, og slik få opphold.

Om dette ikke en utvetydig instruksjon om innstramming, så vet ikke jeg.

At justisministeren nå uttaler i mediene at hun ønsker å mildne praktiseringen av regelverket- prøver hun å legge skylden -for regjeringen deshumaniserende asylpolitikk- på hver enkelt ansatt på gulvet som behandler asylsøknadene.

Hun kamuflerer det faktum at det er regjeringa - og ingen annen- som står for tilhardningen.

Foreldrene skal ut, uansett. Barna er ikke utvist, men følger foreldrene, uansett hvordan asyllobbyen hyler og skriker.

Loven av 2007 hadde klare mål om en bedre behandling av barn, ved å la Barnekonvensjonens intensjon komme tydeligere fram i lovteksten, blant annet hensynet til barnets beste. Bruken av ordene kan og skal i §38 var bevisste, ikke tilfeldige. I UNEs kommentar til lovforslaget kan vi lese (Ot.prp. nr. 75, avsn. 7.5.4, side 150):

UNE mener at det ikke fremgår tilstrekkelig klart av bestemmelsen at innvandringsregulerende hensyn alltid skal vurderes. Når slike hensyn foreligger, mener UNE at disse «skal» tillegges vekt, og ikke «kan» slik som det står i utvalgets lovutkast. UNE påpeker at det vil variere fra sak til sak hvor stor vekt hensynet skal tillegges. UNE foreslår at tredje ledd i bestemmelsen får følgende ordlyd:
«Når en sak innbefatter innvandringsregulerende hensyn, skal disse være med i vurderingen av om tillatelse bør gis.»

Dette var UNEs kommentar til avsnitt 7 om Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Allerede i forarbeidet til loven ønsket altså UNE en strengere bestemmelse en lovutvalgets forslag. UNE fikk ikke sin vilje, men har i ettertid åpenbart opptrådt som om de fikk nettopp dette. Oppførselen er oppsiktsvekkende og urovekkende!

Når UNE-direktøren nå forlanger nye lover og forskrifter for å endre praksis, viser dette nedlatenhet og utålelig arroganse både mot justisministeren (hans nærmeste overordnede) og mot lovgiverne.
Jeg forventer at en justisminister ikke lar seg spille med på denne måten. En skarp reaksjon overfor direktøren er på sin plass.

(...)For å bidra til at færre barn blir lenge i en situasjon som oppleves uavklart, og for å bedre disse barnas livssituasjon, vil regjeringen bygge på følgende punkter:

1. Bidra til enhetlig praksis gjennom å klargjøre utlendingsforskriften § 8-5.
2. Kortere saksbehandlingstid.
3. Vurdere situasjonen til barn i mottak.
4. Rask retur til hjemlandet etter endelig avslag.
5. Raskere bosetting.
6. Sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen.
7. Initiere en ekstern evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE."

Dette er den politiske skissen bak stortingspmeldingen "Barn på flukt".

"Kort saksbehandling" hindrer at barna tilknyttes Norge.

"Vurdere barna i mottak"- hindrer tilknytning.

"Rask retur" hindrer tilknytning

"Barnefaglig kompetanse" handler om overføring av barn til norske fosterforeldre i den globale barnehandelen over grensen mens de rettmessige foreldrene sendes hjem, slik vi har sett.

"Ekstern evaluering av saksbehandlingen i UNE" handler om å plassere skylden på Une, og unnlate å fokusere på regjeringens brutale asylpolitikk.