"Å unngå bråk", er det et politisk mål eller en politisk fordel? Det blir bråk når personer i ledende stillinger forvalter fellesskapets midler som om det var deres egne.

Den såkalte politikeren prioriterer næringslivets drift. Statsrådene opptrer som private bedriftsledere som skalter og valter med kapital og personer.

Lysbakken ga penger til sine egne.

Støre ga penger til sin venn Felix, og ikke noen andre.

Huitfeldt uttaler at hun "eier" kulturinstitusjonene fordi hun sitter på pengesekken uten å være klar over at det er fellesskapets midler hun forvalter.

Giske avskjediger ledere som er uenige med han.

Grete Faremo lar barnets hensyn spille inn etter at hun har sendt barna ut av landet.

Inga Marte Torkildsen mener at utvikling av "fagkompetanse" der barn får forklare seg, vil sikre dem opphold senere. Det hjelper ikke de mange asylbarn som har forklart seg på nyhetene i flere måneder nå.

Stoltenberg er bekymret for at Natolandene skal redusere militærbudsjettene, samtidig som han ber nordmenn spinke og spare med tanke på finanskrisen.

Jeg støtter fullt ut Dagsavisens leder her. Støre hadde utvilsomt unngått ubehageligheter om han hadde avklart habilitetsspørsmålet i forkant. Tilskuddet og intensjonene med tilskuddet har det ikke vært noen uenighet om, det hadde blitt gitt uavhengig av Støres habilitetsstatus.

At Anundsen og Foss blåser denne saken opp burde ikke forundre noen. De ser begge politiske gevinster i forsøket på å svekke Støres popularitet. Det synes imidlertid som om denne formidable oppblåsningen har virket mot sin hensikt. Folk flest ser at det er et klart misforhold mellom den intensiteten Anundsen og Foss har lagt for dagen og den eventuelle feiltolkningen av habilitetsspørsmålet Støre har gjort seg skyldig i.

Anundsen og Foss burde lyttet til Krf som nøyde seg med en mild komitemerknad i balanse med sakens alvorlighetsgrad.

Det er viktig at både pressen og det interne kontrollsystemet er årvåkne og avdekker forhold som undergraver politkere og maktkonstellasjoners integritet, men det er også viktig at man holder en nogenlunde edruelig linje.

Denne saken har Anundsen og Foss overfokusert og strukket til det maksimale. Det kan derfor være nærliggende å reise spørsmål om deres evne til å fylle den rollen de har i kontroll- og konstitusjonskomiteen på en balansert og adekvat måte.

Men for all del, Støre burde ha kjent sine pappenheimere og fått avklart habilitetsspørsmålet. Som dagens leder konkluderer, er det bedre å få sin habilitet vurdert en gang for mye enn en gang for lite.