Høyre har snudd. Etter partiets landsmøte gjeninnfører de forbud mot tigging.
«Dette er et klart signal om at vanlige folk kan ta plasser og torg tilbake», sier leder Michael Tetzschner i Oslo Høyre. Er tiggerne «uvanlige» fordi de mangler mat og tak over hodet?
Hovedargumentet vi hører til stadighet er at disse tiggerne er en del av et større kriminelt nettverk. Bakmenn som velter seg i luksus og skyver tiggerne foran seg. Som NRKs Brennpunkt viste oss gjennom dokumentaren «Please, please, please», er rumenske tiggere en gruppe som ikke er velkomne noe sted. Foreldre og besteforeldre reiser hit for å spare penger til helt elementære behov som enhver nordmann slipper å bekymre seg for: Mat og tak over hodet. Når en forsker som har dette som sitt forskningsfelt, nemlig Ada Engebrigtsen, blir spurt om sammenhengen mellom rumenske tiggere og kriminelle nettverk, slår hun fast at «ingen som har forsket på dette har funnet tegn på slike sammenhenger.»
Til og med politiet har innsett at det er forskjell på tiggerne og vinningskriminelle, noe man skulle håpe våre politikere også gjorde. Da Fabian Stang uttalte seg om saken rett etter at partiet hans gikk inn for forbud, klarte han å si noe så usmakelig som dette: «Fra min side ligger egentlig kjærlighet i det, nemlig at jeg har sånn respekt for mennesker at jeg ikke vil at de skal bli lurt til å fornedre seg gjennom tigging». Utrolig omtenksomt av deg, Stang, men skal vi ha respekt for mennesker som blir lurt til å fornedre seg til å snakke slikt om de svakeste i samfunnet som det du gjør?
Selv om tiggerdebatten ofte kobles til rumenske tiggere, handler den ikke bare om dem. Den handler om tigging generelt og hvordan vi håndterer det. Tigging er noe av det mest nedverdigende et menneske kan gjøre, og ingen gjør det frivillig. Tigging er et rop om hjelp.
Ved å forby tigging fjerner vi ikke tiggerne. De vil fortsette å være her. De vil muligens finne nye måter å skaffe seg penger på. Hvis målet er å fjerne tiggerne slik at vi andre ikke skal kunne se dem, mener jeg det er et uverdig, uansvarlig og inhumant mål i seg selv. Disse «uvanlige» folkene, kjære Tetzschner, de er våre medmennesker. Hvor ble det av nestekjærligheten?
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.