Jeg er helt enig i disse refleksjonene, Andrè Rohde Garder. Det er, mildt sagt, underlig hvordan vestlige nasjoner kan gi seg selv mandater til å utføre bombeangrep i demokratiets navn. Enda mer overrasket er jeg over den tilnærmet totale mangel på debatt omkring denne krigskult, bortsett fra Erling Borgen, og enkelte, som her, Andrè , og meg selv.

I dagbladet har jeg sett at folk fra universitetet har gått ut og kommentert krigskulten blant norske statsråder.

Er det noe mer i dette enn litt lettvindt kvasisosiologi? ABB har gitt meget klart uttrykk for hvorfor han selv mener at han har begått disse handlingene og de er ikke tilknyttet dette i det hele tatt. Hvis han er sinnsyk er det heller ikke noen klar årsakssammenheng.

Det er altså en meget tynn påstand og jeg klarer ikke å se at det er noe solid grunnlag for denne sammenhengen.

Selvfølgelig er ikke Breiviks handlinger en reaksjon mot Norges krigføring i Afghanistan. Ei heller er det en reaksjon mot Norges bombing i Libya. Så mye vet vi allerede.

Mitt innlegg stiller derimot spørsmålet om ikke Norge som ny "ufredsnasjon" - gjennom at vi de senere år har blitt en krigsmakt som legitimerer vold - også setter standarden for bruk av vold i eget samfunn som et helt legitimt middel i og for politisk konfliktløsning.

Jeg er ikke uenig i at det er problematisk at Norge deltar aktivt i krigføring i utlandet. Jeg er i aller høyeste grad motstander av dette, men jeg synes ikke de linjene du trekker her blir mer gyldige av den grunn. Det er heller ikke utenkelig at det kan finnes en slik sammenheng, men da bør denne avdekkes gjennom god forskning før man uten videre antar at den finnes. Det er også, slik jeg ser det, ganske problematisk å koble dette rett opp mot faktiske hendelser man ikke kan bevise sammenhengen med.

Jeg postet dobbelt ved en feil og håper en moderator kan fjerne dette innlegget.

Har du ikke hørt om eksempelets makt Slettebø? Eller at barn lærer av sine foreldre? Av sine egne foreldres eksempel? Eller har du hørt om det å være et forbilde? Et godt forbilde? Som gjennom å være et forbilde påvirker andre. Har du aldri hørt om noe av dette?

Jeg hadde regnet med noen kommentarer på dette innlegget, men dine kommentarer hadde jeg ikke en gang drømt om Slettebø.

Du klarte altså ikke engang drømme om enkel skeptisisme? Er det at sammenhenger må bevises så fremmed for deg? Det er sørgelig at du ikke klarer å tenke klarere en dette.

Det eneste sørgelige her Slettebø, er din totalt manglende vilje og evne til å se gyldigheten av helt enkle og kjente prinsipper for hvordan samfunnet fungerer både på makro og mikro nivå. Det er faktisk så sørgelig at det føles rent ut patetisk av meg å verdige deg flere svar.

Min manglende vilje til å dikte opp hva enn som passer meg mener du? Eller det at jeg ikke godtar hva enn av tåpelige sammenhenger andre dikter opp uten å stille alle de vanskelige spørsmålene som bør stilles?

Det har aldri manglet fine ideer og prinsipper, men de færreste beskriver virkeligheten. At du synes kartet er pent har ikke noe som helst med terrenget å gjøre.

( Skriver fra en internettkafè i La Paz, Bolivia. Oe staar for de to nest siste bokstavene i det norske alfabetet, aa for den siste. Naar jeg skriver paa, og sender, fra min egen PC, kommer ikke dette fram i avisen.)

Artikkelforfatteren har helt rett, han. Selv om det offisielle Norge fortsetter aa framstille landet som det snilleste bamsemums. labbetuss, Ole Brum, og det uskyldshviteste Snehvit-landet paa jorden, saa er det i virkeligheten mange aar siden det var slik. Faktum er vel at Norge er det landet som har forandret seg mest de siste ti aarene, og det i en svoert negativ retning.

Kunnee en arisk, vaapenglad/gal ridder, korsfarer og herrefolks-type som Breivik ha oppstaatt paa 60,70, 80 eller 90-tallet i Norge? Neppe. Derimot er han et naturlig produkt av det siste tiaarets Norge sin herrefolkspolitikk ovenfor svakere grupper og land, spesielt muslimske.

Internt: En brutal, umenneskelig asylpolitikk, spesielt ovenfor barn fra fattige utviklingsland. Og en oekonomisk politikk som i stor grad baserer seg paa arbeidet til folk med opprinnelse fra utviklingslandene, som gjoer jobbene nordmenn ikke vil ha, paa tjenerskapsloenn, iblant ti ganger mindre enn det nordmenn tjener. ( Journalister,-og andre,- burde, bl.a. , ta seg en tur ned paa tinghusene og undersoeke hvor mye rengjoererne med utenlands bakgrunn tjener i forhold til advokater og dommere. Ikke akkurat "rettferdig" loennsfordeling du finner der nede.) Og de vilkaarlige overvaakningene og arrestasjonene av muslimer. For aa nevne noen av de mest synlige herrefolkshandlingene.

Og i en global sammenheng: Norge har blitt en ledende imperialistisk krigsnasjon, med soldater som dreper uskyldige i Afghanistan. Og vaare "barn av regnbuen" befant seg, for ikke lenge siden,-i virkeligheten-, 40 000 fot oppe i regnbuen over oerkenen i Libya, hvorfra de slapp bomber som drepte uskyldige barn. Og , sammen med USA, har vi satt opp spiongrupper av nordmenn som idag er med paa aa destabilisere regjeringer USA/norge ikke liker, som i nye Egypt og Syria. ( Sistemann ut her MR. Mood i Syria, trent opp av The US Marines. Og vi har ogsaa spioner i Jemen, Pakistan m. m. ) Og innen det oekonomiske feltet har vi over hundre bedrifter og "kontorer i Midt-Oesten, spesielt i Gulfststatene, som gjoer lette penger/gratispenger der hvor loenningene er de laveste. Her er det vel nok aa nevne Kongsberg-gruppen, som gjoer seg rik paa salg av krigsutstyr til de mest feudale og fascistiske lederne i omraadet.

Alt dette er jo en aapenbar herrefolkspolitikk ovenfor de svakere grupper og land som finnes i verden. Eller? Og saa lang unna det Labbetuss, Bamsemums, Ole Brum og det snille, skyldige Snehvit-bildet av seg selv det offisielle Norge gir, som det vel er mulig aa komme. Virkeligheten er en annen. Og desverrre: Utenfor Norge er bildet av Norge et ganske annet. Spesielt i utviklingslandene betraktes Norge som en fare for alt liv og helse. Naar som helst kan vi faa en Kongsbergbombe i hodet.

Og det er denne, nye, virkeligheten som skapte en Breivik. Den individuelle norske herrefolk, vaapenglade, ridder og korsfarertypen. Enten det naa er som "regnbuebarn" oppe i bombeflyene vaare, eller som bakkeridder, som skal redde vesten fra de foele muslimene. Skutt ut av denne virkeligheten nevnt ovenfor. Et speilbilde paa dagens Norge. For mennesket er et sosialt vesen. Naar vi tenker maa vi noedvendigvis tenke paa noe, eller noen. Og det samme gjelder vaare foelelser. Er vi sinte eller sure, eller vi sinte eller sure paa noen, eller for noe. Det kan voere at en institusjon, eller noen venner, har miskjent oss, o.l. Mennesket er i alt vi gjoer, tenker og foeler, relatert til det sosiale omlandet, mere, vi er betinget av det. Og Breivik er ogsaa et menneske og maa sees i sammenheng med det omlandet som omgir ham. Aa lete etter en feil i hjernen hans, og aa gjoere ham utilregnelig,-eller andre positivistiske, reduserende, fancy diagnoser i psykiatrimanualen,- er aapenbart bare ledd i en debatt som skal avlede befolkningen fra aa ta opp det virkelig alvorlige spoermaalet om hvorfor Norge fikk sin Breivik, og hvorfor naa? Og at om Norge ikke forandrer sin herrefolkspolitikk, er det ikke da store sjanser for at vi raskt faar en ny Breivik?

Beklager min svake norsk

Dette er på ingen måte en enkel sak. Vel, det er rimelig enkelt å konkludere med at ABB på ingen måte burde tatt til våpen for å gjøre sitt politiske standpunkt tydelig - Norge er et fritt land hvor alle kan ytre sine meninger, og de oppfordres til å gjøre det. Her ligger alt til rette for en fredig og seriøs diskusjon.

Men forholdene er litt annerledes rundt omkring i verden. Nye meninger og debatt er ikke nødvendigvis ønsket velkommen.

Jeg er i prinsippet enig i at man skal unngå vold for å løse konflikter, men nå har ingen av oss vært nede og snakket med en krigsherre fra f.eks Midtøsten eller Afrika. Jeg tror ikke han og hans partnere er villige til å gi fra seg sitt jerngrep på befolkningen helt uten videre. André Rohde Garder kunne sikkert snakket hull i hodet på han om hvor uetisk og fælt krigsherren oppfører seg, men ville sannsynligvis blitt dyttet ut av rommet med en gammel sovjetisk automat-rifle i tinningen. Hvis han var heldig..

Under den arabiske våren i Midtøsten og Afrika var det de landene der demonstrasjonene var fredeligst som først fikk gjennomført reformer. Eksempelets makt nytter, dessuten er det langt mer absurd og ugjennomførbart å plaffe ned mennesker som "bare sitter der", fremfor mennesker som skyter på deg.