Komitéleder Anundsen jakter Støre. Nestleder Kolberg jakter Anundsen.
Behandlingen av Støre-saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen - formelt saken om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for Nordområdelogistikk - har endt med en uvanlig kraftig konfrontasjon mellom opposisjonspartiene og regjeringspartiene med Aps Martin Kolberg og Frps Anders Anundsen i hovedrollene.
I innstillingen går Ap, SV og Sp til det uvanlige skrittet å irettesette komitéleder og saksordfører Anders Anundsen (Frp) for uttalelser han kom med før komiteen startet behandlingen av saken. Anundsen uttalte blant annet at «Støre burde helt klart ha gått til Justisdepartementets lovavdeling og bedt om en habilitetsvurdering i forkant». Regjeringspartiene skriver at komitélederen og sakens ordfører bør utvise respekt for at saken må behandles i komiteen før det trekkes konklusjoner.
Opposisjonen slår kraftig tilbake og hevder at Anundsen har full rett til å uttale seg som han gjorde. De mener tvert imot at det er viktig at komiteens medlemmer får uttale seg om saker de er engasjert i. Det foreligger etter deres mening ingen begrensninger i medlemmenes ytringsfrihet ut over det som er bestemt i Stortingets forretningsorden om ikke å uttale seg om andre partiers holdninger til saker under behandling i stortingskomiteene.
I kontrollkomiteen er det mindretallet som bestemmer om en sak skal tas opp til behandling. I denne komiteen er det mindretallsparlamentarismen som rår - i motsetning til i stortingssalen der regjeringsflertallet bestemmer. Mindretallets makt har gjort kontrollkomiteen til den mest spennende og interessante av stortingskomiteene. Hittil i stortingsperioden har det hersket stor grad av harmoni og saklighet mellom opposisjonen og regjeringspartiene. Leder Anders Anundsen og nestleder Martin Kolberg er blitt oppfattet som et godt par til tross for at de politisk er svært ulike. Med Støre-saken er idyllen brutt. Maktkampen har også inntatt kontrollkomiteen.
Når det gjelder hovedsaken, spørsmålet om Støres habilitet i forhold til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk - der hans venn, skipsreder Felix Tschudi, var en pådriver - er komiteen som ventet helt uenig. Mens regjeringspartiene slår ring om utenriksministeren og hevder at han har gjort alt riktig, skriver Frp, Høyre og Venstre at det er kritikkverdig at utenriksministeren ikke søkte råd for å få vurdert sin habilitet til Tschudi.
De tre partiene nøyer seg med dette. Mistillitsforslag mot utenriksministeren er ikke aktuelt. KrF på sin side nøyer seg med mindre. Partiet skriver at det ville ha vært en stor fordel om utenriksministeren hadde fått vurdert sin habilitet av Justisdepartementet når man tar i betraktning den oppmerksomheten saken har fått og den tvil som er skapt rundt Støres habilitet.
Det er vanskelig ikke å være enig med KrF i dette. For å si det forsiktig var det en glipp av Støre å ikke få sin habilitet vurdert i forkant. Det er alltid bedre for en topp-politiker å være føre var enn å bli etterpåklok. Saken har vært en stor belastning for utenriksministeren. Medietrykket har vært voldsomt. Men Støre har «stått den av», som det heter på de kanter av landet der logistikken skal utvikles. Det kan hende at Støre har lært hvordan den politiske hverdagen kommer til å arte seg hvis han en gang i framtida blir partileder og statsminister. For det kan han fortsatt bli.
De som tror at denne saken stanser Støres videre karriere, tar loddrett feil. Det hadde svidd litt mer hvis opposisjonen hadde samlet seg om et mistillitsforslag. Opposisjonens forslag om at Støres håndtering av saken er «kritikkverdig» er langt unna mistillit. Kritikken er hard, men det slår ham ikke ut. Det svir, men kritikken vil være fort glemt. Støres sterke stilling som utenriksminister lar seg ikke rokke av denne saken. Det er alminnelig enighet i Stortinget om at Støre er en utmerket utenriksminister som representerer landet på en flott måte. Det er når han beveger seg ut i det innenrikspolitiske minefeltet at han kan trå feil. Det innvendes mot Støre at han har problemer med å innrømme feil. Øvelsen med å legge seg flat er ukjent for Jonas Gahr Støre.
I Ap får saken ingen virkning. Jens og Jonas er suverent de to mest populære i partiet. Skulle Jens trekke seg i morgen, er Jonas den mest sannsynlige etterfølger. Han sitter i partistyret i Oslo og i partiets sentralstyre. Han leder en viktig programkomité foran landsmøtet neste år. Etter det jeg forstår vil Jonas ta gjenvalg til Stortinget. Støres problem er hans vennekrets. Å være venn med skipsredere og medlemmer av kongehuset har aldri gitt plusspoeng i arbeiderbevegelsen. I alle fall var det slik før i tida. Men det er kanskje annerledes nå?
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.