Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Hege Ulstein
Innlegg: 269
Kommentarer: 48

Ofrene etter 22. juli

- 5300 visninger Innlegg

Du trenger ikke være en av dem som ble skutt, jaget eller bombet for å bli et 
22. juli-offer. Det holder lenge å være uenig med Arbeiderpartiet.

Jeg kommer aldri til å glemme det. Noen seige, svarte uker etter 22. juli var valgkampen så smått kommet i gang. Jeg var i et TV-studio for å kommentere den. Ville Ap vinne på dette, lød spørsmålet programlederen ville ha svar på. Utenfor studio, i et venterom, snakket jeg lenge med en sentral politiker fra opposisjonen. Mens vedkommende simulerte brekningslyder og stakk fingrene i halsen for å understreke poenget, kom forakten ut som en tirade: «Jeg blir helt kvalm av Ap. De skyver AUF-erne og ungdommene foran seg. De bruker terrorangrepet bevisst for å kneble motstanderne i valgkampen».

Jeg ble stum, smilte fårete, ante ikke hva jeg skulle si. Tenkte noe sånt som at dette måtte være et utslag av desperasjon, en ubetenksomhet fordi valgkampen ble umulig. Ap lå nede, og da sparker man ikke. Men det er jo det valgkampen handler om. Opposisjonen skal sparke på posisjonen. Nå hadde man plutselig en uangripelig motstander foran seg. Men, tenkte jeg videre, alle forstår jo hvor blytungt det er for Ap nå. 69 skutt og drept på Utøya. Knuste kontorer, mennesker som er sprengt i stykker. Et partiapparat som har sørget, trøstet, vært fortvilte og oppløst i tårer. Gått fra begravelse til begravelse til begravelse. Fra sykeseng til sykeseng til sykeseng. Simuleringen av brekninger virket brutalt malplassert. Men jeg la det vekk, katalogiserte det som et høyst menneskelig følelsesutbrudd. Et enkeltstående feiltrinn.

Så går det noen uker til, ganske mange. Det blir november. Frps nestleder går på Stortingets talerstol. «La meg først slå fast at det er ingen som prøver å spille noe offer her. Hvis det er noen som prøver å spille offer etter 22. juli, så er det til de grader Arbeiderpartiet. Og det bør dem også gjøre, for de var et av de store ofrene. Det har tydeligvis Arbeiderpartiet lagt en strategi på, å videreføre denne debatten gjennom å angripe Fremskrittspartiet,» sier Per Sandberg. Folk går gråtende ut av stortingssalen. I løpet av dagen legger Sandberg seg flat, men ikke helt: Han fastholder at Ap har lagt en helt ny strategi der målet er å knytte Frp til 22. juli-terroren.

De pipler stadig fram, disse utfallene. Teorier om at venstresiden, med AUF og Ap i spissen, kynisk bruker 22. juli for å vinne sympati, for å kneble eller stigmatisere politiske motstandere, for å legge lokk på uønskede debatter. I løpet av den siste uka har to nye stemmer meldt seg på. Den pensjonerte rederen Dan Odfjell skriver om «Et begredelig politisk etterspill» på kronikkplass i Bergens Tidende: «Min påstand er at sistnevnte (Ap) utnytter 22. juli i et velregissert politisk spill for bl.a. bevisst å viske ut skillet mellom seg selv (som partipolitisk institusjon) og nasjonen Norge (...) Landet syder nå av misbilligelse over hva jeg kaller denne voldsomme 22. juli-regien til Arbeiderpartiet».

Skribent Hanne Nabintu Herland følger opp med å fortelle om «Politisk heksejakt» i et innlegg i Aftenposten: «Slik det nå er, framstilles det nærmest som at hvis man er kritisk til Ap, settes man automatisk i samme bås som en massemorder. Den politiske heksejakten er nå så sterk at vi kan snakke om udemokratisk totalitære forhold i Norge. (...) Er det kommet så langt at vi ikke tåler konservative røster? I så fall er vi på god vei til å bli det nye Øst-Tyskland, der intolerante sosialister danner fronten. Dermed stanses den frie demokratiske tanke, og staten formes i retning av et totalitært demokrati».

Jeg har hittil ikke møtt en eneste Ap-er eller AUF-er som ikke inderlig ønsker at 22. juli aldri, aldri skjedde. Jeg kommer helt sikkert ikke til å gjøre det, heller, noen gang. Ideen om at Ap utnytter terroren i egen vinnings hensikt, mens det er partiets meningsmotstandere som er de reelle ofrene for et kynisk og sleipt maktmisbruk, er så vanvittig at man får mest lyst til å skrike. Inne i rettssalen hører vi grufulle og hjerteskjærende fortellinger fra Utøya. Utenfor finnes det voksne, ressurssterke mennesker som i fullt alvor mener at det er dem det er synd på, og at disse ungdommene brukes for å kue dem.

Hvor kommer dette fra? Jeg vet ikke. Men jeg tror det er riktig å si at historien om 22. juli er både politisk og apolitisk, og at det er viktig å være dønn tydelig på hva som er hva. Ja, det var et politisk angrep, et angrep på AUF og Ap. Men det var også et angrep på hele Norge. I den sorgen som deles av alle oss som ikke var direkte berørte, som ikke mistet noen, er alle tårer like mye verdt, uavhengig av hvem som feller dem. Og motsatt: I politikken har sorgen ingen plass. Så enkelt, og så vanskelig, er det.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

André Rohde Garder
Innlegg: 92
Kommentarer: 2378

Regjeringen har totalitære mål

Kommentar #1

Med sin voldsomme iver etter å underlegge Norge EU, stikk i strid med den norske folkeviljen, og sitt uttalte mål om å jobbe for en FN-ledet verdensorden er ikke lenger regjeringen Stoltenberg troverdig som demokratisk. Denne regjeringen har - enten den skjønner det selv eller ikke - politisk totalitære mål, og hva Norges mest utilregnelige person gjennom alle tider har gjort endrer ikke på det.

Hege Pettersen
Innlegg: 3
Kommentarer: 364

AP/AUF

Kommentar #2

Bra, Ulstein! Hadde Unge Høyre, Unge Venstre eller Senterungdommen vært utsatt for det samme hadde det aldri (og da mener jeg aldri) vært tilsvarende etterspill som det har vært nå i 10 måneder!

Ivar Garberg
Innlegg: 25
Kommentarer: 631

Kommentar #3

De eneste ofrene i denne tragedien er de som ble skutt og drept...De som ble skutt, men overlevde, samt deres hjelpere på stedet har ved sine vitneprov vist seg å være de virkelige seierherrer. De høster fortjent ære og respekt.

Alle vi andre er bare tilskuere i det sirkus som er skapt av en presse som er gjennomsyret av avskyelig marxisme, målbåret av tidligere akp-folk og forkvaklede multikulturalister som av alle krefter arbeider for Norge som et totalitært samfunn med ethvert middel.

Drapsmannen fortjener ikke annet enn en fotnote i Norgeshistorien.

Hva så med Arbeiderpartiet? Partiet er jo ikke annet enn noen nepotsike familiedynastier preget av innavl og det som verre er og synger på siste verset. Ærsaken er åpenbar; udugelighet, feighet og korrupsjon av simpleste slag samt knefall for Islamisme

Jon Haugan
Innlegg: 1
Kommentarer: 8

Hvem sitt 22.juli?

Kommentar #4

Jeg vil ikke på noen måte beskylde arbeiderbevegelsen for å slå politsik mynt på 22.juli. Det er heller ikke det Hege Ulstein gjør, så vidt jeg kan se. Samtidig er det fullt mulig, hvis man vil, å se tegn til at arbeiderbevegelsen forsøker å gjøre 22.juli til sitt. Sist da 1.mai på mange måter ble en 22.juli-markering. Syretesten vil stå nettopp 22.juli og med markeringene da (unntatt på Utøya, som selvsagt er APs domene). Jeg tror at også Ap m/venner er tjent med at 22.juli oppfattes som et nasjonalt anliggende. Hvis ikke går det politikk i denne tragiske hendelsen, noe som ville være helt i tråd med gjerningsmannens intensjoner og forskrudde virkelighetsoppfatning.

Jarle V. Traavik
Innlegg: 6
Kommentarer: 123

Kommentar #5
Hege Pettersen – gå til den siterte teksten.

Bra, Ulstein! Hadde Unge Høyre, Unge Venstre eller Senterungdommen vært utsatt for det samme hadde det aldri (og da mener jeg aldri) vært tilsvarende etterspill som det har vært nå i 10 måneder!

Usikker på hva du egentlig mener, men jeg tenker at det etterspillet som har vært i kjølvannet av disse grusomme handlingene ville kommet uansett partitilhørighet. En massakre av unge mennesker setter dype, dype spor.

Når det gjelder AP så er det viktig å huske at partiet ble rammet dobbelt av tragedien - gjennom Utøya såvel som gjennom det massive anslaget mot regjeringsinfrastrukturen og egne kolleger og ansatte i statsforvaltningen.

Mathias Malmgren
Innlegg:
Kommentarer: 1

Kommentar #6
Hege Pettersen – gå til den siterte teksten.

Hadde Unge Høyre, Unge Venstre eller Senterungdommen vært utsatt for det samme hadde det aldri (og da mener jeg aldri) vært tilsvarende etterspill som det har vært nå i 10 måneder

Jeg forstår heller ikke helt hva du mener. Dersom du mener at det hadde blitt færre reaksjoner, mindre oppmerksomhet og folk hadde latt det gå lettere er jeg veldig uenig. Tragedien har satt spor i dype spor i de fleste. Kanskje ikke på samme måte som jeg håpet kort tid etter, men fortsatt er dette noe som vil stikke dypt lenge.

Mener du derimot at det hadde blitt mindre etterspill i form av færre innlegg i debatten om hvordan AUF/AP "bruker situasjonen til sin fordel" er jeg mer enig. Måten Fremskrittspartiet og Nabintu Herland framstiller seg selv som kneblet i debatten og hvordan de (i alle fall Herland) beskylder arbeiderpartiet for å gjøre Norge om til et totalitært regime alle Øst-Tyskland hadde man nok sluppet i mye større grad. Hvordan Stoltenberg nermest blir framstilt som Erich Honeckerog det som værre er er trist å lese, og enkelt og greit nærmest så usant som det er mulig. Tviler på at Erne Solberg hadde blitt sammenlignet med Pinochet om det skulle vært utfallet.

Er egentlig ikke så glad i slik kontrafaktisk historietenkning, men av å til lar man seg rive med. Uansett et veldig godt innlegg jeg er helt enig i.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3592

Til alle etterlatte

Kommentar #7
Hege Ulstein – gå til den siterte teksten.

I politikken har sorgen ingen plass

En setning det lyser sannhet av.

Jeg er ingen politiker og holder min sjel nær Jesus så ofte jeg kan. Hør bare dagens håpefulle ord fra den katolske messens evangelium:

"På den tid løftet Jesus blikket mot himmelen og sa: "Far, timen er kommet. La herligheten lyse om din sønn, for at din sønn kan kaste glans over deg: Du har gjort ham til herre over hele menneskeslekten, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og det evige liv, det er å kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Jeg har kastet glans over deg på jorden, ved å fullføre det verk du gav meg å gjøre. Så gi meg nå, Far, den herlighet hos deg, som jeg hadde før verden var til!

Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du tok ut fra verden og gav meg. De var dine, og du har gitt dem til meg; og ditt bud har de holdt. Nå vet de at alt du har gitt meg, virkelig er fra deg. Jeg har gitt videre til dem alt hva du har sagt meg, og de har tatt imot det. Og de har erkjent for visst at jeg er kommet fra deg, de har trodd at du har utsendt meg. For dem ber jeg, - ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, fordi de er dine. Alt mitt er ditt, som ditt er mitt, og min herlighet lyser i dem. Nå er jeg ikke lenger i verden, men de er i verden; jeg er på vei til deg. " "Joh 17 1-11 a

Erlend Bakken
Innlegg:
Kommentarer: 2

Ulstein ufine knep

Kommentar #8

Sitat Ulstein: "Jeg har hittil ikke møtt en eneste Ap-er eller AUF-er som ikke inderlig ønsker at 22. juli aldri, aldri skjedde. Jeg kommer helt sikkert ikke til å gjøre det, heller, noen gang." Hva har det med saken å gjøre? Er det noen som har påstått dette? Ærlig talt.

Så til Ulsteins hovedtema. Senest i forrige uke så vi de rød-grønnes benyttelse av 22/7 i ufint utspring; Kristin Halvorsen sa i en debatt at med mere/flere privatskoler ville vi ikke hatt rosetog etter terroren. Dette er ikke annet enn spekulativ bruk av en fin markering av en grusom historisk hendelse. Og det kom fra munnen til et medlem av Kongens råd. Ærlig talt.

Erlend Bakken
Innlegg:
Kommentarer: 2

Kommentar #9

Sitat Ulstein: "Teorier om at venstresiden, med AUF og Ap i spissen, kynisk bruker 22. juli for å vinne sympati, for å kneble eller stigmatisere politiske motstandere, for å legge lokk på uønskede debatter."

Kolberg, Johansen, Stoltenberg og Pedersen, og nå sist uke, Halvorsen, har kynisk brukt og koblet 22/7 til den politiske debatten. Til og med i privatskoledebatten! Utrolig at de slipper unna. Kanskje ikke overraskende når vi ser nivået til kommentatorer som Ulstein.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 56
Kommentarer: 2218

En god kommentar

Kommentar #10

Den beste beskrivelsen av hvordan Ap-ledelsen (mis)brukte 22. juli-syndromet er etter min mening følgende:

http://blip.tv/teknologiskplenum/2-hans-geelmuyden-5499020

God fornøyelse!

Del dette innlegget: