Enda en sterk historie. Hadde så smått begynt å glede meg skikkelig til morgendagen- og all fornøyelsen. Men så ser og leser jeg dette inseratet. Tankene omkring barna her på Tøyen skole, som glade skal gå sammen i tog, blir presset i bakgrunnen. Det som her skrives er viktigere ? At det går an. Ja, det går an ! Dveler ved "sammentreffet"---men kommer så til at det ene må gis like stor oppmerksomhet som det andre. Rent bortsett fra at barna har mange omkring seg---og M. Ganam ofte må slite i aleneheten med tanker og vurderinger-Nei, jeg må ta begge momenter inn til mitt indre. Det er nok mest rettferdig. Ja, nå! husker jeg, plutselig: For få dager siden hadde noen palestinere en liten sammenkomst utenfor Stortinget. Litt "privat" så det ut som . Ti, femten stykker. En barnevogn, voksne og småbarn, og Det Palestinske flagget festet til barnevognen.----Jeg gikk jo vitterlig, i solskinnet, bort til flagget, la høyre neve knyttet mot mitt bryst, og sa: "Jeg må vise solidaritet", idet jeg plasserte neven mot flagget og bukkert ærbødig til de som var til stede.---Så ble det en mening med det hele likevel-og jeg tar alt med meg til Dagen i morgen. Uten å dvele ved hva som er viktig eller mindre påkrevet. Momentene styrker hverandre, og livet blir viktigere- sammen med rettferdigheten.

Takker igjen til Dere to !

Det er ikke bare trist her i verden og dagen i morgen skal vi alle glede oss over! Men hvis man er i Oslo kan man jo ta en tur innom Hausmannsgate 14 og Ambassade for avviste flyktninger / Palestinerleir. De byr sikkert på en kopp kaffe på nasjonaldagen.

Her kan du høre hva Mohamed selv synes om 17. mai:

http://www.youtube.com/watch?v=6WjFPCOO-ko

Ja, la oss feire 17. mai vi som har anledning. Det blir nok ikke mange generasjoner som får anledning til dette med den demografiske utviklingen vi har i dag og med progressiviteten i denne.

Videre, Anitirasistisk Senter, fortsett gjerne med tåredryppende enkeltsaker og glem helhet og ansvarlighet! Heldigvis har vi myndigheter som, i alle fall i noen grad, evner å se lenger frem enn til enkeltsaker her og nå. Dette på tross av alle enkeltgruppers og enkeltpersoners kontinuerlige press og opptreden som moderne gråtekoner.

Det er ganske enkelt utrolig at organisasjoner som A.S gis fritt spillerom for sin helt subjektive virksomhet uten helhetlig tanke. Dette er en betydelig demokratisk svakhet, blant mange andre. Denne må vi, dessverre, leve med. Konsekvensen må følgende generasjoner ta. Alle tankeløse og populistiske medspillere unngår selvsagt å måtte stå til ansvar. Dette er ganske enkelt trist og et klassisk eksempel på holdningen: lev i nuet, glem fremtiden.

Som nevnt: la oss feire 17. mai NÅ!

Myndighetenes asylavslag føyer seg i rekken av mange underlige beslutninger i utlendingsforvaltningen. Her erkjenner de at en person har vært utsatt for grov tortur i 22 dager, likevel henger de seg opp i detaljer omkring fluktruten og lar dette være grunn til avslag.

Norge ønsker åpenbart å smykke seg med et humanitært omdømme, men er ikke villig til å ta kostnaden. Det er skammelig og viser at regjeringspartiene er mer opptatt av en liten gruppe nasjonalistiske umoderne gråtekoner enn sine egne velgere.

Debatten forgiftes av tårevåte påstander om et Norge som er i ferd med å gå under. Forhåpentlig synes de fleste av oss at det er viktigere å beholde Norge som et land med selvrespekt og humanitet enn et Norge som har mistet alle verdier bortsett fra blendahvit hud.

Gratulerer med dagen til Mohamed!

Hyggelig å finne en meningsfelle!

Kan Frank redegjøre for nøyaktig hva som er utrolig her? At Kari får anledning til å publisere meningene sine?

Kan vi i farten også få høre hvordan dette spillerommet bør begrenses?

hei til Møllersen!

Begge dine spørsmål til meg er beasvart i min kommentar. Derfor konsentrerer jeg meg igjen om det mer prinsipielle, hvilket som alltid er det interessante.

Det er ganske utrolig hvilken evne og dragning mennesket har til det trygge og populistiske! Ved hele tiden å basere sitt ståsted og sine synspunkter på sympati risikerer man intet! Dette er trygt det! Men, dessverre er dette en luksus vi kan tillate oss i et demokrati i overflod og som svært mange andre i verden ikke kan tillate seg eller en gang har overskudd til å oppleve. Derfor er Antirasistisk Senters og alle populistiske halehengeres kontinuerlige sympatiutspill om enkeltsaker ganske enkelt helt samfunnsunyttige. Dette fordi helhetssyn dessverre er helt fraværende. Den enkleste, feigeste og mest unyttige vei er den populistiske og ufarlige. Imidlertid, slik møter man ikke og løser man ikke verken norske eller internasjnale utfordringer! DERFOR er dere unyttige, faktisk diplomatisk yttrykt. Det finnes, som kjent, millioner der ute som har det langt verre enn de enkeltsaker A.S. spiller på. Hva er viktig, forholdene for millioner eller for en eller to A.S. tilfeldig slår klørne i? Vel, enhver må selvsagt her danne sin egen mening.

Som nevnt, 17. mai PÅ NORSK bør vi feire mens vi kan og på tross av Antirasistisk Senter. Populært følelsesbaserte og ekstremt egosentriske utspill løser intet, verken i Norge eller andre steder i verden! Det blir ganske enkelt for smått

Jeg har lest din #3 nok en gang, og finner fremdeles ikke svar på mine spørsmål.

Som nevnt: det er langt mer interessant og viktig å debattere prinsipper enn enkeltsaker! Allikevel, siden du er så opptatt av denne ene detaljen Marius, prøver jeg igjen: det feige og unyttige er til en hver tid å følge det sympatiske og konserverende flertallet med populistisk og trygt og ufarlig ståsted. Der har du jo tydeligvis selv trygt plassert deg selv Marius.

Enda mer konkret og derved mindre interessant: det er demokratiets svakhet ved å tillate organisasjoner som A.S. ved lederne hele tiden populistisk å spille på enkeltsaker og fullstendig å se bort fra langsiktighet og prinsipper som er utrolig. Dette er så billig og unyttig at utspillene i seg selv er både utrolige og sterkt beklagelige! Demokratiet har, dessverre, alvorlige svakheter! Dette i slik grad at det på sikt vil stå i fare for å utspille seg selv. Dette hjelper man jo godt til med ved helt ukritisk utnyttelse av disse svakhetene.

Vel, da er det sikkert bare å vente på neste billige utspill fra Antirasistisk Senter. Da kommer sikkert du og dine følgere på banen igjen med trygge, populistiske og ufarlige ståsteder. Dessverre, til nytte for samfunnet eller Norges fremtid er dere ikke. Tvert i mot selvsagt.

Ytterligere detaljspørsmål i denne saken har det ingen hensikt å stille til meg. Dette da svarene, alle sammen, finnes i det jeg allerede har skrevet. Skjønt, er man fanatisk blindet og helt avhengig av et svært begrenset MOT i sine standpunkter er det sikkert mulig å ikke se lenger enn til en eller to enkeltsaker. Dette er jo og har alltid vært Antirasistisk Senters kjennetegn, dessverre! Og enda mer beklagelig: dette banale Senterets aktivitet er, så vidt vites, støttet av den Staten de selv motarbeider! Som man forstår: det er mye som utrolig her!

Frank mener altså at det er "utrolig" at det demokratiske Norge tillater Antirasistisk senters uttalelser. I andre innlegg ser jeg at samme Frank har skreket om ytringsfrihet. Det er tydelig at denne ytringsfriheten etter Franks idealer ikke skal gjelde for alle, hvis ikke hadde dens resultater neppe vært oppfattet som "utrolig".

Kan du forklare hvordan du vil organisere samfunnet slik at vi slipper denne typen ubehagelige overraskelser?

- - -

"Der har du jo tydeligvis selv trygt plassert deg selv Marius."

Hva mener du med dette?

- - -

"Enda mer konkret og derved mindre interessant(...)"

Har det overhode slått deg at dine vendinger kanskje er for lite konkrete? De fremstår mest som generell sutring, uten et fnugg av konstruktiv kritikk.

Sitat:

Som nevnt, 17. mai PÅ NORSK bør vi feire mens vi kan og på tross av Antirasistisk Senter. Populært følelsesbaserte og ekstremt egosentriske utspill løser intet, verken i Norge eller andre steder i verden! Det blir ganske enkelt for smått

- - - -

Her uttrykker du nok det som det tause flertallet i Norge mener.

Og "grasrota" er ikke den velorganiserte gruppen "antirasister" og verdensfjerne utopister som herjer i spaltene i Dagsavisen.

Sitér

Helt riktig Blokhus! Det tause flertallet er der og er ganske sikkert et langt større flertall enn man tror. Dette skyldes jo at det, dessverre, nettopp er taust, altfor taust! Dette vet antirasister og andre aktivister med sterkt overdreven selvtillit å utnytte. Etter hvert glemmer de, bevisst eller ubevisst, at alle de tause er der og følger med og har sin oppfatning. Aktivistene, enkeltpersoner eller Sentere, får så sterk og grunnløs tro på seg selv og sitt eget ståsted at de havner intellektuelt utenfor all helhetstenkning. Dette langsiktig dessverre til skade for alle.

Det ideelle ville være at flertallet våkner og tar til motmæle, dvs. bestemmer hvor skapet skal stå. Men, i vårt demokrati gjøres dette ved valg. Hvis man der ikke har noe å velge i grunnet politikeres populistiske legning og avhengighet gir demokratiet også her små muligheter. Da gjenstår snart, for flertallet, kun mer drastiske skritt. Slike skritt er jo ikke å foretrekke, men de har vært gjennomført mange andre steder. Med dagens utvikling styrer vi langsiktig mot en uoversiktlig politisk utvikling. Hvor dramatisk den blir avhenger bla. av om politikerne våkner og tør sette grenser.

Vi som er oppe i årene i dag unngår trolig de verste konsekvensene. Allikevel har vi en plikt til å advare, på tross av alle populistiske angrep. Dette til og med fra statsstøttede fanatiske organisasjoner! Ganske utrolig er det egentlig.

Dette begynner å bli komisk.

Takket være Franks hang til generelle vendinger er det umulig å forstå nøyaktig hva han egentlig mener, men at demokratiet ikke er hans hjertebarn er mer enn opplagt.

Hvilke drastiske skritt er det flertallet muligens kommer til å ta?

Hvor har det vært gjennomført noe liknende?

Marius, noen ganger blir trangen til det konkrete og konkrete svar grensende til det komiske. Forsøk å forstå at alt kan ikke besvares i dag og ikke alltid har vi fasiten. Dette lærer man seg ofte med alder og erfaring.

Så, hva som skjer om 50 år kan jeg dessverre ikke fortelle deg konkret. Men, med dagens demografiske utvikling både i Europa og i Norge er det all grunn til å frykte den. Dette gjelder selvsagt de som da lever og som må ta konsekvensen av dagens politikk og politikere med alle kortsiktige støttespillere, herunder som nevnt og faktisk også organisasjoner betalt av folket selv. SÅ vanvittig er det.

Herved avsluttes debatten fra min side, uten å ha funnet det konkrete svaret. Heller ikke i dag. Dette selvsagt fordi svaret ikke finnes. Men, utviklingen ser vi og erfarer vi, dessverre. I tillegg har SSB nylig lagt tallene frem for oss, som bekreftelse på det vi ser og erfarer selv. Hvis vi ønsker, evner og tør hvis vi har motet! Videre betinger det at vi makter å trenge ut av en idyllisk forestilling om flerkulturelt samfunn og erkjenner virkeligheten.

Frank bruker store ord når han fordømmer og spår, men viker raskt når han blir bedt om å utdype.

Jeg har ikke bedt deg fortelle hva som skal skje om 50 år, men noe må du vel ha hatt i tankene når du skrev om "drastiske skritt". Eller er det bare en slags tom trussel som du synes gjør seg godt rent stilistisk?

Om du nekter å gjette om framtida, kan du i det aller minste fortelle oss hvilke eksempler fra fortida du tenkte på.

Du sier i #12: "(...)de har vært gjennomført mange andre steder." Hvor? Når? Kom med ett eneste relevant eksempel.

- - -

Forøvrig har du heller ikke mannet deg opp til å svare på hva du mener med at jeg er "trygt plassert", noe jeg etterlyste i #10.

Sørgelig innstilling til debatt.

Så kom en del kommentarer----og Hr. Ganam ble dyttet ut i periferien, med et par hederlige unntak.

Jeg deler fullt ut dine frustrasjoner. Denne aktivistgruppen nekter å forholde seg til noe annet enn enkeltskjebner og ignorerer fullstendig konsekvensene av sine populistiske krav om at (nesten) alle asylsøkere må få bli. Hvilket signal vil amnestiordninger sende til asylsøkere? Hva blir de demografiske konsekvensene av en mer liberal asylpolitikk? Bør vi oppfordre asylsøkere til å gjøre seg selv til ”papirløse” enda det er svært helsefarlig? Er det riktig å bruke en masse midler på å hjelpe personer som tross alt er så ressurssterke at de klarer å flykte fra fattige og krigsherjede land når de samme ressursene hadde kunnet hjelpe minst hundre ganger så mange mennesker i deres nærområder? Er vår asylpolitikk en slags irrasjonell protestantisk selvpisking – altså at vi ikke skal ha lov til å kjøpe oss ut av problemet med verdens elendighet, til tross for at det hadde vært det beste for alle parter? Jevnfør kravet om at vi selv må rydde opp i våre klimagassutslipp, til tross for at det hadde vært langt billigere å kjøpe utslippstillatelser fra u-land!

Jeg tillater meg i den anledning å sitere fra to kommentarer jeg hadde i tilknytning til en debatt om utvisning av ”papirløse” asylsøkere med barn:

Tilsynelatende mener flere kommentatorer at vi bør gi opphold til barnefamilier som har fått avslag på asylsøknadene sine, om de har bodd i Norge over et lengre tidspunkt (for eksempel tre år). Dette har vært forsøkt flere ganger før. Resultatet ble at folk som fikk avslag på asylsøknadene sine, nektet å dra hjem i håp om å få bli om de klarte å klore seg fast i noen år. Etter et par år var det igjen oppstått en gruppe "papirløse" asylsøkere, og igjen ble det krevd amnesti for disse. Den viktigste årsaken til at vi idag har noen hundre barnefamilier vi ikke vet hva vi skal gjøre med, er faktisk diverse tidligere amnestier.

Den politikken våre myndigheter nå fører, er derfor den eneste farbare. Ved å utvise de mye omtalte barnefamiliene sender de et klart signal om at folk ikke har noe å vinne på å nekte å vende hjem om de får avslag på asylsøknadene sine, noe som forhåpentligvis får folk til å dra hjem - og barna deres slipper den mentale påkjenningen flere års "papirløshet" utvilsomt utgjør. Dessuten vil vi i mindre grad tiltrekke oss personer uten beskyttelsesbehov.

At folk i humanismens navn forsvarer "løsninger" som oppmuntrer deres medmennesker til å gjøre seg selv til "papirløse", leve "under jorden" og liknende med alle de psykiske belastningene dette utvilsomt medfører, forbauser meg. Jeg vil faktisk påstå at vi ikke bare ville fått en langt mer restriktiv, men også en mer human asylpolitikk om kyniske Frp-ere som undertegnede fikk bestemme.

Jeg har problemer med å forstå argumentasjonen til dem som påberoper seg FNs barnekonvensjon og liknende for å begrunne at asylsøkerbarn etter en gitt botid i riket må få opphold. Om norske myndigheter virkelig har ansvar for alle barn uavhengig av deres bakgrunn, slik kritikerne hevder, skulle det tilsi at oljefondet vårt burde brukes til å bekjempe fattigdommen i verden. Hvorfor er det ingen som krever det? Er det ikke underlig at i det øyeblikk et barn setter foten på norsk jord, har norske myndigheter ansvar for dets skjebne, mens knapt noen bryr seg om alle de elendige menneskeskjebnene som ikke har råd til en flybillett til en bedre fremtid i et rikt land? Nathan Eshete og familien hans får det sikkert tøft i Etiopia. Men siden de har hatt råd til å reise til Norge og derfor sannsynligvis har forholdsvis rike slektninger, har de trolig langt bedre forutsetninger for å klare seg enn det store flertallet av sine landsmenn.

Hvorfor skal vi bruke enorme beløp på å ta imot personer som Nathan Eshete og familien hans, som tross alt er så rike at de har råd til å dra til Vesten og derfor nærmest utgjør en overklasse i landet de har flyktet fra, mens det samme beløpet kunne ha vært brukt til å hjelpe minst hundre ganger så mange mennesker i et land som Etiopia?

Asyl er særdeles lite velegnet som fattigdomsbekjempelse og bør forbeholdes personer som virkelig er på flukt!

Det er vanskelig å se at Bjørn argumenterer mot trådstarten, hvis det i det hele tatt er det han forsøker.

Hvem er uenig i at asyl er forbeholdt de som virkelig er forfulgte?

Jeg har et vagt inntrykk av at den innvandringsfiendtlige leiren ikke helt forstår det engasjementet tvangsutsendelse av utlendinger som etterhvert har fått venner i Norge faktisk vekker. Vi kan gjerne kalle det irrasjonelt, kortsiktig eller ulogisk, men det er nå engang slik vi mennesker er skrudd sammen.