Oslo bystyre behandler nå flere forslag om hva vi skal gjøre med de mange tiggere som oppholder seg i byen.
Høyre har vedtatt et forbud mot tigging, Frp et forbud, ja selv årsmøtet til Arbeiderpartiet i Oslo vedtok å forby tigging i områder av byen. Jeg forstår at mange opplever å se tiggere som utfordrende og vanskelig.
Tiggingen viser oss den nød, fattigdom og sosiale ulikhet som finnes i Europa. Mange av tiggerne som kommer til Norge er romfolk. En fattig, undertrykt og diskriminert gruppe som jages fra land til land i Europa. Mange kommer fra svært fattige landsbyer der de ikke greier å få jobb eller inntekt til å forsørge seg og familien. Mange har reist fra barna sine mens foreldrene drar til Norge for å tigge. Dette er for mange av barna og familiene en sosial katastrofe. Nytter da et forbud?
Jeg mener det ikke er veien å gå. Oslo kommune bør heller ta et tydelig internasjonalt initiativ, sammen med Utenriksdepartementet, for å finne fram til tiltak og virkemidler som gir utviklingsmuligheter der tiggerne kommer fra, og som kan bistå romfolket til utdanning og arbeid. Der det er mistanke om menneskehandel eller kriminalitet, må politiet bruke de lovhjemler de allerede har for å slå hardt ned på det. Men det er ikke grunnlag for å si at de fleste tiggere er ofre for menneskehandel eller er kriminelle.
Derfor må vi forholde oss til tigging som et sosialt problem. SV vil i tillegg til et internasjonalt engasjement fra kommunens side, at vi også tilbyr noen lavterskeltilbud til tiggerne. De bør gis muligheter for å kunne dusje, gå på toaletter og sikres en madrass å sove på.
Dette kan kommunen gjøre i samarbeid med frivillige organisasjoner, og dermed sikre et minimum av menneskeverd og humanitet til folk som er i en utrolig vanskelig livssituasjon. Oslos Rusken bruker i dag mye ressurser på å rydde og jage tiggere. La oss heller bruke de ressursene på noen treffsteder der tiggerne kan få sine humanitære behov dekket, samtidig som vi kan oppnå kontakt med råd og veiledning.
«Finnes der nød og sult, skyldes det svik» synger vi i sangen «Til Ungdommen» av Nordahl Grieg. La oss ikke glemme det når vi møter fattigdommen i våre egne gater.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.