Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Kari Helene Partapuoli
Innlegg: 12
Kommentarer: 7

Evig flyktning

- 3399 visninger Innlegg

Historien om Ali Ahmed Akar.

Ali er født i en palestinsk flyktningleir sør i Libanon i 1984. Familien hans har vært flyktninger siden 1948, da palestinerne ble fordrevet fra Israel. Selv har han bodd i fire forskjellige libanesiske flyktningleire. De palestinske flyktningleirene i Libanon anses for å være preget av fattigdom, vold og usikkerhet. Selv beskriver Ali leirene som lovløse samfunn. -Det er en jungel, sier han. Han forteller at han har sett mange bli drept i leirene, til og med barn.

Ali ble politisk aktiv da han var 17 år. Han bodde i en Fatah-styrt leir, men ble med i partiet Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP). Dette var begynnelsen på en lang kamp for Ali. Han forteller at han slåss hele tiden og at han ble forsøkt skutt flere ganger. Gradvis fikk han større og større problemer på grunn av sitt politiske engasjement. Til slutt ble det så farlig at han måtte leve i skjul for å unngå å bli drept. Han forlot hjemmet sitt og gjemte seg hos venner og bekjente i flyktningleiren.

Ali har 14 søsken. Familien er fattige, faren hans og en av søstrene hans er døde og en av brødrene er hjertesyk. Etter hvert ble det også umulig for familien hans å besøke ham i leiren. Før han gikk under jorden hadde han en liten skredderforretning i leiren. Han liker å tegne og er flink til å designe. På grunn av de politiske konfliktene ble det umulig for ham å fortsette arbeidet som skredder.

Til slutt ble det helt umulig for Ali å bli værende i Libanon. Familie og venner solgte private eiendeler for å skaffe til veie 10.000 dollar han trengte for å flykte ut av leiren og ut av Libanon. Ali kom seg fra Libanon til Syria. Fra Syria dro han til Tyrkia og fra Tyrkia tok han båt sammen med andre flyktninger til Hellas. 37 mennesker mistet livet på båtturen. I Hellas ble han fengslet og satt fire måneder i en liten celle. Etter at han ble løslatt gikk han 140 kilometer inn i Europa. Til slutt fikk han skyss med en bil til Danmark. Der var han i en uke før han kom med buss til Oslo i 2009.

I Norge har Ali bodd på asylmottak i Moss, Mandal og Bergen. I mai 2011 flyttet han inn i Palestinerleiren i Hausmannsgate 14 i Oslo. I stedet for å vente passivt på brev fra Utlendingsnemnda (UNE) bestemte han seg for å kjempe for palestinske flyktningers rett til beskyttelse i Norge. Han fikk sitt andre og siste negative svar fra UNE mot slutten av 2011.

Ali ble deportert 10. mai 2012. Han ble fengslet av libanesiske myndigheter, men senere løslatt. Han lever nå i konstant frykt både for å bli fengslet av myndighetene og for at hans politiske motstandere skal hevne seg.

Alis historie er nedskrevet av Kari Gellein og Kari Helene Partapuoli

Helge Vladimir Tiller
Innlegg: 126
Kommentarer: 575

STERK HISTORIE-

Kommentar #1

En sterk "du skal ikke tåle så inderlig vel" ---historie, som jeg håper riktig mange leser og lar dvele i sitt sinn.

TAKK til K. Gellein og K. H. Partapuoli for dette. By the way, et vakkert bilde av Kari Helene over innlegget. Jeg velger å tro at hennes vakre og solidariske tanker for Ali Ahmed Akar er i full balanse med bildet ! Det kalles harmoni-

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 31
Kommentarer: 1546

Slik er verden

Kommentar #2

Denne historien er trolig typisk for situasjonen til mange asylsøkere. Problemet er at det er hundretusener, eller kanskje millioner, av andre mennesker som også har vært utsatt for liknende, eller verre hendelser, og som har ressurser nok til å ta seg til et rikt land som Norge. Det betyr at folk må ha vært utsatt for langt alvorligere overgrep eller befinne seg i langt større fare for å få asyl.

Alternativet er å føre en asyl- og innvandringspolitikk som avviker fra den andre vestlige land fører, og som gjør at etniske nordmenn i løpet av noen tiår vil bli forandret til en minoritet i Norge. Det ønsker ikke det store flertallet av befolkningen, meg selv inkludert.

Kari Helene Partapuoli
Innlegg: 12
Kommentarer: 7

Allle kommer ikke hit

Kommentar #3

Det er omkring 40 millioner mennesker på flukt i verden. De aller fleste drar til nabolandene. Det betyr stort sett at det er fattige land ofte med egne store konflikter som tar ansvaret for de store flyktninggruppene. For eksempel har Etiopia de største flyktningleirene for somaliske flyktninger.

Derfor kan jeg med en gang avlive myten om at ALLE ønsker å komme hit. Selv ikke med åpne grenser ville det skje.

I dag har vi en veldig streng kontroll, og den er dessverre ikke allitd rettferdig. Det ser vi tydelig når vi leser avslagene.

Norge som alle andre land har ansvar for å ta vårt ansvar for flyktningsituasjonen i verden. Det er ikke så lenge siden vi selv var nødt til å flykte.

Norge tar i mot en brøkdel av flyktningene i verden. Det minste vi kan gjøre er å ha et rettferdig system som faktis gir beskyttelse til de som trenger det.

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1819

Rettferdig system?

Kommentar #4

Det minste vi kan gjøre er å ha et rettferdig system som faktis gir beskyttelse til de som trenger det.

Kan Kari skissere et rettferdig system? Hvorfor skal hennes mening om hvem som er verdige trengende veie tyngre enn f.eks. Bjørns?

Selv har jeg kokt i hop min egen formel, der begges mening får sin vekt:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post130970.zrm

- - -

Forøvrig kan jeg informere om at det ikke eksisterer noen myte om at 40 millioner mennesker vil komme til Norge dersom vi åpner grensene. Det er ren stråmannsargumentasjon.

Og jeg er litt nysgjerrig på hvorfor Kari (og Kari), tilsynelatende lønnet av Antirasistisk Senter, presenterer denne enkeltsaken. Har den noe med rasime å gjøre?

Jahn Magnus Eriksson
Innlegg: 31
Kommentarer: 179

Kommentar #5

Og jeg er litt nysgjerrig på hvorfor Kari (og Kari), tilsynelatende lønnet av Antirasistisk Senter, presenterer denne enkeltsaken. Har den noe med rasime å gjøre?

Palestinere i Libanon (og mange andre deler av verden) har det ikke veldig bra i egenskap av å være nettopp palestinere. Så i høyeste grad har det med antirasisme å gjøre. Jeg finner det faktisk høyst naturlig at Antirasistisk senter engasjerer seg i denne saken.

F.ø. takk til Kari som forteller Alis historie.

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1819

Antirasistisk arbeid i Libanon?

Kommentar #6

Palestinere i Libanon (og mange andre deler av verden) har det ikke veldig bra i egenskap av å være nettopp palestinere. Så i høyeste grad har det med antirasisme å gjøre. Jeg finner det faktisk høyst naturlig at Antirasistisk senter engasjerer seg i denne saken.

Jeg kan vel til nød gå med på at sionistenes behandling av ikke-jøder er en slags rasisme og at dette har ballet på seg til å sette Ali i den situasjonen som omtales i trådstarten. På tross av at Kari fremstiller ham vagt som offer for fraksjonering libanonpalestinere i mellom, og ikke nvner rasisme med et kløyva ord.

Men: Nå er det altså snakk om å innvilge Ali oppholdstillatelse i Norge, eller? Er det slik at vi generelt bør gi oppholdstillatelse til folk som har vært ofre for rasisme i hjemlandet sitt? Er dette i så fall en slags kampsak for Antirasistisk Senter?

Jahn Magnus Eriksson
Innlegg: 31
Kommentarer: 179

Kommentar #7

Er det slik at vi generelt bør gi oppholdstillatelse til folk som har vært ofre for rasisme i hjemlandet sitt?

http://www.landinfo.no/asset/766/1/766_1.pdf

Hvis du er interessert i palestineres levekår i Libanon kan du kikke på linken over.

Om rasisme sier utlendningsloven:

Etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen art. 1 A, er en flyktning en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemland beskyttelse...».

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1819

Hva med å svare på spørsmål?

Kommentar #8

Hvis du er interessert i palestineres levekår i Libanon kan du kikke på linken over.

Nei, jeg er ikke interessert nok til å klikke på koblinga di, men takk for forslaget.

1. Du svarer ikke direkte på noen av mine konkrete spørsmål, men det kan virke som om du mener at alle ofre for rasisme kan defineres som "forfulgte" etter utlendingeloven. Har jeg forstått deg rett?

2. Kari nevner som sagt ikke rasisme med et pip i trådstarten. Kanskje du vil gjøre rede for, helt konkret, hvilken rasisme det er Ali har vært utsatt for?

Kari Helene Partapuoli
Innlegg: 12
Kommentarer: 7

Kommentar #9

Kari Gellein er ikke ansatt på Antirasistisk Senter, hun er skribent.

De aller fleste antirasistiske organisasjonene i Europa jobber også med asyl- og utlendingspolitikk. Dette blant annet fordi det et et system som stort sett kun omhandler innvandrere og altså godt innenfor vårt arbeidsfelt.

Vi innvolverer oss spesielt i de delene av asylpolitikken som er spesielt skeive. For tiden er det asylbarna, lengereværende barn, etiopiske og palestinske flyktninger.

Deler av den måten folk blir behandlet på i asylsystemet kan sikkert kalles rasistiske, men jeg synes ikke det er her diskusjonen skal ligge akkurat nå. Alt vi tar opp handler ikke om noe er rasistisk eller ikke.

Angående et rettferdig asylsytem er det en lenger historie, det begynner allerede ved det første intervjuet hos UDI. Mange asylsøkere er ikke klar over hvor viktig dette intervjuet er. Her er man prisgitt en intervjuer som stiller gode oppfølgingsspørsmål og en god tolk.

Jeg mener også at Norge bør følge FNs anbefalinger. Så langt følger vi dem kun når det handler om anbefalinger om retur, mens de anbefalingene som handler om at man ikke skal returnere folk til områder (som de palestinske) følger vi ikke.

Et rettferdig asylsystem er en lenger historie, men dette er i alle fall to viktige punkter.

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1819

Skjult agenda?

Kommentar #10

De aller fleste antirasistiske organisasjonene i Europa

Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen, og det får jeg delvis bekreftet ved å skumme gjennom innleggene til Kari her på forumet. Antirasistisk senter ser ut til å jobbe laaaaangt mer med å lobbe for asylsøkere enn med noe som kan kalles antirasistisk arbeid. Pussig, i alle fall for en utenforstående.

Forklaringen om at dette fokuset skyldes at det er delvis overlappende fordi rasisme antakelig rammer mange asylsøkere (hvis jeg forstår Kari rett) er jo fullstendig bakvendt. Skal man liksom hjelpe offeret før det har blitt rammet, bare for å være på den sikre siden?

Med SOS rasisme friskt i minne vil jeg ikke anbefale å blande kort.

- - -

At et rettferdig system er en lengre historie kan nok alle og enhver skrive under på, men siden Antirasistisk senter altså bruker mye krefter på dette renger jeg med at dere har en modell. Om du ikke vil legge den ut akkurat her kan du sikkert koble meg til en allerede forfattet versjon.

Og nøyaktig hva legger du i "FNs anbefalinger"? Har du en kobling?

Kari Helene Partapuoli
Innlegg: 12
Kommentarer: 7

Kommentar #11

Hvis du vil lese mer om den FN-stridige politikken som føres overfor palestinerne er en av de tydeligste rapportene NOAS' rapport: Retur til hva? Du finner den på www.noas.org

Angående vårt arbeid er asylpolitkken en del av det vi jobber med, og det har det vært siden vi ble etablert. Men vi jobber med mange andre ting også - alt fra diskriminering i arbeidslivet, ungdomsarbeid, diskriminering mot rom-befolkningen, høyreekstremisme osv. Sjekk sidene våre: www.antirasistisk-senter.no

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 31
Kommentarer: 1546

Hva er legitim fremmedfrykt?

Kommentar #12

Hensikten med den asyl- og innvandringspolitikken Norge og andre vestlige land fører, er å holde fattige, og i praksis fargede, mennesker fra fattige land ute. Slik sett har jeg ingen problemer med å forstå at Antirasistsik senter og liknende miljøer kritiserer vår asyl- og innvandringspolitikk som rasisme.Dette er imidlertid en form for rasisme som støttes av langt over 90% av befolkningen, fra Frp til langt inn i SV, og som de fleste altså åpenbart betrakter som legitim. På den annen side vil nesten alle ta avstand fra personer og grupperinger som propaganderer for raseteorier, oppfordrer tilo vold mot utlendinger og så videre. Dette viser etter min mening at vi trenger en diskusjon om hvilke former for fremmedfrykt som er ligitime. Som et utgangspunkt for en slik diskusjon har jeg laget en liste over ulike former for fremmedfrykt og mine betraktninger i forhold til disse.

1) Krav om at utlendinger som har gjort seg skyldige i grov kriminalitet (voldtekt, ran, narkotikasalg, etc) skal utvises. Dette er en form for fremmedfrykt knapt noen tar avstand fra.

2) Kritikk av sider ved utleningers religion og kultur som oppfattes som undertrykkende (hijabbruk, mange muslimers negative syn på homofile, etc). Enkelte på venstresiden vil stoppe dette som "islomofobi" og liknende, men de fleste mener at dette må være helt legitimt. Mange mener derimot at slik kritikk virker kontraproduktivt da grupperinger som angripes, gjerne lukker seg inne og blir mer fundamentalistiske.

3) Å uttrykke bekymring for at vi har en for stor innvandring, at bydeler og skoler er i ferd med å forvandles til innvandrerbydeler og innvandrerskoler, at etniske nordmenn risikerer å komme i mindretall i Norge, etc. De fleste vil oppfatte denne type utsagn som legitime, til tross for at de opplagt er et uttrykk for fremmedfrykt.

4) Å uttrykke at man foretrekker visse etniske, religiøse og kulturelle grupper fremfor andre, for eksempel ved å si at innvandring fra Nederland eller Polen er greit, men ikke fra muslimske land. Dette er etter min mening den problematiske mellomkategorien av utsagn som uttrykker fremmedfrykt, for ikke å si fremmedfiendtlighet. Selv synes jeg vi bør være forsiktige med å nekte folk å gi uttrykk for hva de faktisk synes som ikke-vestlig innvandring, samtidig som jeg synes det er bra at våre aviser ikke trykker innlegg som slår over i hets. Et viktig moment er at fremmedskeptiske og fremmedfiendtlige personer ifølge diverse undersøkelser stort sett har lav utdanning og trolig ofte har problemer ved å formulere seg på en "stueren" måte. Om avisene kun trukker fremmedkritiske innlegg som har en pen "innpakning", risikerer vi derfor å få en elitistisk og dermed lite representativ samfunnsdebatt.

5) Propaganda for raseteorier, fremstilling av grupper av mennesker som ikke-mennesker (ved å sammenlikne dem med insekter o.l.). Nesten alle er enige i at det er bra at norske massemedier ikke sprer denne formen for fremmedfiendtlighet, noen mener også at slike utsagn bør forfølges strafferettslig.

6) Oppfordring til overgrep mot utlendinger. Nesten alle vi være enige om at dette ikke bare er forkastelig, men også bør være straffbart, litt avhengige av hvor konkrete oppfordringene er.

7) Angrep på utleninger eller deres eiendom. Alle, bortsett fra nynazister, synes dette er både forkastelig og kriminelt.

Det hadde vært interessant om Kari Helene Partapuoli, som på en prisverdig måte kommenterer leserreaksjonene på sitt innlegg, og andre hadde kommentert min liste. Finnes det legitime former for fremmedfrykt, og hvis ja hvilke?

Kari Helene Partapuoli
Innlegg: 12
Kommentarer: 7

Kommentar #13

Jeg er ikke så interessert i å fordømme fremmedfrykt. Det bør være lov til å diskutere alle sider ved innvandring og integrering. Mange, om ikke alle, punktene du nevner diskuteres ganske friskt i den offentlige debatten. Oppfordringer til vold, trusler eller vold er selvfølgelig ikke akseptabelt.

Når det gjelder asylpolitikken, som det handler om denne gangen, mener jeg at den skal gi beskyttelse til folk som trenger nettopp beskyttelse. Jeg mener ikke at fattigdom skal være grunn til å få asyl. Personlig mener jeg vi burde åpne for arbeidsinnvandring fra land utenfor EU og at asylsøkere burde ha lov til å endre sin søknad til en arbeidstillatelsessøknad, men slik reglene er nå skal asylpolitikken handle om behovet for beskyttelse og eventuelt humanitære hensyn. I de palestinske asylsakene jeg kjenner, mener jeg det er tydelig at de har krav på beskyttelse.

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1819

Den akseptable fremmedfrykten

Kommentar #14

Antirasismen har tydeligvis dårlige kår hos Antirasistisk senter. Asylpolitikk vurderes som overlappende nok til å havne på dagsorden, mens fremmedfrykt -en langt mer opplagt slektning av rasisme- ikke er interessant å fordømme. Min personlige konklusjon er at vi bør ha i bakhodet hva Antirasistisk senter egentlig vil neste gang de faktisk snakker om rasisme.

- - -

Over til Bjørn: Grovt sett enig i lista di, selv om jeg synes mye kunne vært utelatt fordi det gjelder likt enten vi snakker om utlendinger/fremmede eller ikke. F.eks. er oppfordring til og utøving av vold uønsket og forbudt også norskinger imellom.

Frykt er vel generelt legitim dersom du faktisk har noe å frykte. Forutsatt at man har tid og anledning til å undersøke situasjonen. Problemet med den "ikke stuerene" fremmedfrykten er ofte at den avviser fremmedkulturelle på bakgrunn av svært personlige anliggender hos disse: De kler seg rart, lukter rart, snakker rart og ber til rare guder. Eventuelt at de -uten ofte selv å være klare over det- er en del av en fiendtlig invasjonsstyrke. Dette er en fordømming av medmennesker som ligger fjernt fra våre liberale idealer.

Den mer stuerene fremmedfrykten peker på utfordringer samfunnet vårt står overfor, som er objektive og etterprøvbare: Kriminalitet, fortrenging av norsk språk osv.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 216

Sleivspark, Møllersen!

Kommentar #15

Antirasismen har tydeligvis dårlige kår hos Antirasistisk senter.

Statsløse palestinere lever under ytterst usle forhold i flyktningleire i bl.a. Libanon. Det er deres etnisitet som er årsak til levekårene. Etter min oppfatning må dette kalles rasisme, selvom det ikke ligger en uttalt rasistisk ideologi bak nøden.

Antirasistisk arbeid må rette seg mot all forskjellsbehandling av etniske grupper, selv om årsakene er internasjonal politisk handlingslammelse mer enn raseideologi.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 216

Kommentar #16
Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1819

Rasisme = forfølgelse = asyl i Norge?

Kommentar #17

"Statsløse palestinere lever under ytterst usle forhold i flyktningleire i bl.a. Libanon."

Grovt sett enig.

"Det er deres etnisitet som er årsak til levekårene."

Dette er jo ganske komplekst, men igjen, grovt sett, ja.

"Etter min oppfatning må dette kalles rasisme, selv om det ikke ligger en uttalt rasistisk ideologi bak nøden."

Rasismen ligger vel i sionistisk utdriving av ikke-jøder fra Israel. Denne ideologien er ganske uttalt rasistisk. Men hva så? Kan vi definere Ali som forfulgt, fordi han er fattig som følge av rasisme? Bør han av den grunn få asyl i Norge?

"Antirasistisk arbeid må rette seg mot all forskjellsbehandling av etniske grupper, selv om årsakene er internasjonal politisk handlingslammelse mer enn raseideologi."

Jadda, men det er jo overhode ikke det Kari gjør. Hun forteller historien om en politisk flyktning. Selv om hun er litt vag, kan vi gjette oss til at han flykter fra andre palestinere i Libanon. Hva i alle dager har dette med rasisme å gjøre?

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1040

En potensiell ny Bhatti ?

Kommentar #18

Ali ble deportert 10. mai 2012. Han ble fengslet av libanesiske myndigheter, men senere løslatt. Han lever nå i konstant frykt både for å bli fengslet av myndighetene og for at hans politiske motstandere skal hevne seg.

Ikke noe særlig å ha på CVen for en norsk jobbsøknad dette. Men Antirasistisk senter trenger sikkert flere aktive medlemmer. Klanoppgjør mellom unge arabiske opportunister gjør seg bra i Oslo.

Forslag: arbeid for at alle palestinere som vil forbli i Midtøsten skal ha rett på en splitter ny BMW.

Ali bør også få en BMW dersom han holder seg ute av Norge.

Del dette innlegget: