Valget er tapt hvis ikke de rødgrønne samler seg om radikale framstøt.
Statsministeren har denne uka hatt peptalk med sine rødgrønne tropper i Samfunnssalen, Oslo Aps og Einar Gerhardsens legendariske møtelokale. Der sitter bevegelsens historie så tungt i veggene at man blir svimmel av å tenke på hvilken radikal kraft Arbeiderpartiet en gang var. I dag sliter Ap og småsøsknene SV og Sp med å framstå med den radikale kraften som må til for at venstresidens velgere enda en gang skal gi regjeringen mandat til å fortsette. Det ser mørkt ut.
Etter stortingsvalget i 2009 gikk spruten ut av de rødgrønne, som Kristin Halvorsen sa. Den har aldri kommet ordentlig tilbake. En svale gjør ingen sommer og en peptalk alene er ikke nok til å få spruten tilbake. Men det kan hjelpe på humøret og troen på at det skal gå veien. Jens Stoltenberg tror på valgseier neste år. Han er optimist av natur. Optimisme er viktig for en lagleder. Fra min ungdom husker jeg at fotballtreneren i pausen ba oss om å spille for uavgjort. Vi lå da under med 0-7.
Jens Stoltenberg er en dyktig leder. Han er flink til å få folk til å trekke sammen. Det er avgjørende når du skal lede en koalisjonsregjering. Uten humør, tålmodighet og evne til å overbevise, blir det å lede en koalisjon som å bære sprikende staur. I sin peptalk i Samfunnssalen ba Jens partitoppene snakke pent om hverandre. Det er viktig for å styrke moralen. Uten sammenligning for øvrig kom de borgerlige partienes samarbeidsarkitekt på 1960-tallet, John Lyng (H), med samme oppfordring til sine folk. Det var ikke alltid lett for Høyre-folk å snakke pent om Venstre-folk og aller minst om Senterparti-folk. I dag er det ikke alltid lett for Ap-folk å snakke pent om SV-folk og aller minst om Senterparti-folk.
Statsministeren sa også noe annet fornuftig. Nemlig at de rødgrønne må klare å kombinere stolthet over oppnådde resultater med utålmodighet og samfunnskritikk. Her er Stoltenberg ved et kjernepunkt. Regjeringen er flink til å skryte av seg selv, men den er dårlig på samfunnskritikk. De rødgrønne er blitt en varm forsvarer av systemet og av det bestående. Når en statsråd eller statssekretær står fram i mediene, er det som regel for å forsvare noe som ikke lar seg forsvare. Det gjelder særlig innen helsepolitikken, eldreomsorgen og i asylsaker. Skal de rødgrønne vinne valget, må de bli mye flinkere til å stille opp på folks side og ta deres kritikk og misnøye på alvor. Velgerne har ved to valg gitt de rødgrønne et klart mandat til å omgjøre dårlige beslutninger.
Selv om det på meningsmålingene ser mørkt ut for de rødgrønne og lyst ut for de blå, er det ingen umulig oppgave å vinne. Det er for tida mye forvirring og svak politikk på borgerlig side. I regjeringsspørsmålet står de borgerlige omtrent like langt fra hverandre som de gjorde foran forrige stortingsvalg. De er enige om å kaste den rødgrønne regjeringen hvis de får flertall på Stortinget. De har ikke sagt det, men det ligger under at Erna Solberg skal bli statsminister. Ingen får imidlertid vite hvilke partier det er som skal være med i Ernas regjering. Hun har gitt opp sitt store prosjekt om å samle alle de fire i en koalisjon. Hun nøyer seg nå med å lede en mindretallsregjering, trolig sammen med Siv Jensen.
Høyre sliter med å definere sin rolle som det «nye» Arbeiderpartiet. Flørten med fagbevegelsen slår ikke an blant de fagorganiserte. Forsøk på å slå en slags ring om dagens arbeidsmiljølov bifalles ikke i næringslivskretser. Mest problematisk er likevel Høyres åpning mot Frps handlingsregel. Det sår mistanke om at Høyre i regjeringssamarbeid med Frp vil la seg presse til å bruke mer oljepenger enn det Høyre alltid har ment er riktig budsjettpolitikk.
KrF sliter. Partiets nestleder Dagrun Eriksen har kommet ut av skapet og sagt at KrF vil støtte Erna og ikke Jens som statsminister. Programarbeidet har kommet helt skjevt ut. Det gikk bare et døgn fra den samme Dagrun Eriksen presenterte programkomiteens forslag som åpnet for ekteskap mellom to av samme kjønn, før Knut Arild Hareide la forslaget dødt. Ekteskap mellom mann og kvinne er hellig i KrF. Tukler man med ekteskapet forsvinner partiets siste kjernevelgere.
Venstre virrer rundt i landskapet. Partiet innbiller seg at det er mulig å kombinere en radikal klimapolitikk og en liberal asylpolitikk i et samarbeid med Frp. I likhet med KrF står Venstre i fare for å falle under sperregrensen. Frp er for sin del i bedre form i år enn i fjor. Partiet har kommet gjennom vinterens turbulens. Landsmøtet var en vitamininnsprøyting. Frp har styrket laget med nye spillere som Kjetil Solvik-Olsen - han med handlingsregelen - og Anders Anundsen, han som leder opposisjonens jakt på Jonas Gahr Støre.
Siv styrer mot en regjering sammen med Erna. For Jens må en Høyre/Frp-regjering være en ønskemotstander. Nå som han har holdt sin peptalk, må han få folkene sine ut på banen før løpet er kjørt.
Publisert i Dagsavisen lørdag 12. mai.