Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Yousef Bartho Assidiq
Innlegg: 24
Kommentarer: 34

I år boikotter jeg 17. mai !

- 1767 visninger Innlegg

Nathan er født og oppvokst i Norge, snakker flytende norsk og kjenner ikke til noe annet land. 16. mai blir han sendt ut av landet. Jeg kommer ikke til å feire nasjonen min på 17. mai, når nasjonen min kan gjøre noe så brutalt og hjerteløst.

Skal barn og mennesker måtte betale dyrt for et system som har klikket?

Nathan på 7 år, har bodd i Norge siden han ble født - den 16. mai så blir han sendt ut av landet.

Dette er en så brutalt urettferdig systemsvikt at det blir vanskelig for meg å vaie med flagget høyt og synge av nasjonalsangen av full hals på 17. mai. Jeg klarer bare ikke å feire og være stolt av en nasjon som tillater regjeringen sin å være så tversigjennom umenneskelig.

Send dem "hjem"?

Det blir ironisk i mine ører. Skal vi sende hjem et barn som aldri har satt sin fot i et annet land enn Norge? Han er allerede hjemme!

Jeg mener ikke at vi skal åpne grensene og la hvem som helst få bli - Det bør være en streng, men samtidig rettsferdig asylpolitikk. Dette er verken strengt eller rettsferdig - Dette er brutalt og umenneskelig.

Systemsvikt - Syntax Error!

Det er virkelig på tide at vi tar en skikkelig oppvask når det kommer til byråkratiet her i landet, dette blir rett og slett for dumt.

Det blir stadig flere brutale og forkastelige asylbarn historier, og Nathan er dessverre ikke alene. Det er flere barn som har måttet ta med seg kosebamsen sin og dra på flyet "hjem" - "hjem" til et sted de aldri har vært før, og til et sted der de prater et språk de kanskje aldri har lært.

17. mai.

Jeg elsker 17. mai, og jeg anser meg selv som en patriot. Jeg er glad i Norge, og jeg er som regel stolt av landet mitt - men nå er jeg så skuffet, og så lei at jeg orker ikke å heve flagget og skrike ut min glede over å være født og oppvokst her.

Det er flaut å vite at vi har en sosialistisk regjering idag som går imot alle prinsipper dem selv burde ha stått for ideologisk. La oss tråkke på de svakeste, de som ikke har en stemme å forsvare seg med - la oss tråkke på barna.

SV, SP og Arbeiderpartiet burde skamme seg. Det er de som burde krøpet inn i en eller annen hule i skam for sine egne holdninger til barn og mennesker - men, siden de kommer til å veive med det norske flagget, glise og kose seg - Så skal jeg la dem få ha den gleden i fred.

Jeg har fått nok, mer enn nok - 17. mai blir jeg hjemme!

Geir Hongrø
Innlegg: 9
Kommentarer: 87

Kommentar #1

Jeg er enig med deg om mye, men ikke alt. Og dette er kanskje av de områdene der jeg ikke helt klarer å være enig.

Én ting går vel på saklig uenighet om utlendingepolitikken. Jeg synes også at Norge burde hatt et mye mer liberalt regelverk, men jeg er og blir skeptisk til å gi amnesti til folk som bevisst har sabotert regelverket. Og en 7 år gammel gutt vil nok lettere skli inn i "gamlelandet" enn f.eks. en på 13 ville gjort.


Men det som er en enda større risiko er hva slags signaler du kan risikere å sende ut til de gale miljøene når du som muslim (riktignok etnisk norsk muslim) går ut med et slikt utspill. Synes liksom jeg ser folkene fra SIAN, NDL og kommentarfeltene i Nettavisen og VG, og hvordan de vil reagere på det. "NÅ er dissa jævla musslinga imot 17. mai også. Jævla landssviker!", liksom.

Terje Marøy
Innlegg: 53
Kommentarer: 589

Jeg har boikottet 17. mai i flere år

Kommentar #2

17. mai er en frihetsdag. Apartheid er ikke frihet. Jødene hadde et ordspråk; "neste år Jerusalem", som de holdt ved i flere tusen år.

Jeg har mitt eget; "neste år 17. mai."

Så lenge dette landet fortsetter å segregere funksjonshindra mennesker, godt hjulpet av deler av fagbevegelsen og sterk kommunal egoisme, er det helt uaktuelt å feire noen frihet. Mine venner er ufrie, og de skal nå miste den lille friheten de sjøl har kjempet fram. Hvordan kan jeg høre på en ordførers festtale 17. mai, når han den 18. nekter sine funksjonshindra innbyggere rett til utdanning, arbeid, samfunnsdeltakelse forøvrig og sosialt liv. Nå vil de sågar omgjøre kommunene til lokale bantustaner for sine funksjonshindra innbyggere, som ikke skal få bruke personlig assistanse utenfor kommunegrensa.

Joda Yousef Bartho Assisdiq. Jeg forstår din boikott veldig godt.

- Først funksjonshemmede, så jøder, så sigøynere, det samfunn som støter ut enkelte grupper, kan ende opp med ikke å ha plass til noen, sier forhenværende menneskerettighetsdommer Hanne Sophie Greve.

SKAM over Norges liksom-solidaritet!

Terje Marøy

Stigmavakta

Ragnar Johan Thomas Stenkjær
Innlegg: 16
Kommentarer: 238

En appell for rettferdighet

Kommentar #3

Jeg heiser det norske flagget 17. mai. JEG HEISER DET FOR DE HUMANISTISKE IDEENE DEN NORSKE STATEN ER TUFTET PÅ. Jeg heiser det som en manifestasjon av ytringsfriheten vi ennå nyter. Jeg heiser det for den rett og moral vi bekjenner oss til, bl.a. den Yousef Bartho Assidiq fremholder.

Jeg heiser det ikke for UDI, UNE eller for noen maktperson over dem, som har et ansvar eller delansvar, for den umoral som ligger i det å jage et barn ut av det landet det er født i. (Jeg er kjent med de statsborgerlige reglene. De er først og fremst uklare og flertydige.) Argumentet om at Norge ikke kan tillate at innvandrere/asylsøkere spekulerer i å få barn her for å få bli, er noe av det verste "poppycock" en politikerhjerne har frembrakt. Det er nesten slik at man skulle forlange konkret bevis for påstanden.

En sjuåring har uansett ingen skyld, i tilfelle.

Nathan er en av mange i samme situasjon, som skal sendes ut av landet. Disse ungene har heller ingen skyld. Skylden har lovgiverne og de som fortolker og utøver lovene. Og vi som er for passive til det som skjer.

Vi trenger ikke ekstra sterke briller for å skjønne at Ap og de rødgrønne, konkurrerer med Frp om den strengeste fortolkningen av innvandrings- og asyllovene. Dette er ren forakt for demokratiet.

Og dette rimer dårlig med rosetog og rosemarkeringer etter massakrene 22. juli 2011.

Hvordan kan vi forstå de flere hundre tusen demonstranter med rosene hevet? Så vakkert, så riktig, så sterkt og godt.

Men glansbildet slår sprekker.

Hvorfor har vi ikke sett slik sorg, støtte og omtanke for de døde, skadde og etterlatte sivile i Norges krig i Afghanistan. Eller for flyktningene vi har skapt gjennom vår krig, som kommer hit, blir avvist, og sendt tilbake til elendigheten.

Vår varme omtanke når heller ikke romanifolket som kommer her som tiggere og sitter under den rikes bord for smuler, mens handelsborgerne i bystyret prøver å finne jurisdiksjon for å kaste dem ut.

Og nå flyktningebarna. Hva kan vi gjøre for dem?

Vi har mistet noe i all vår velstand. Det er på tide at vi alle går i oss selv, og ser om vi kan finne oss selv igjen.

Del dette innlegget: