Norge ynder å fremstille seg som verdensmester i det meste.
Norge ynder å fremstille seg som verdensmester i det meste. I hvert fall er det naturlig for styrende politikere på det nasjonale plan å fremstille Norge slik, gjerne underbygget med dokumentasjon og diverse utsagn fra ulike internasjonale organisasjoner med tilknytning til FN-systemet. Hvorvidt disse støtteerklæringene kommer som en konsekvens av alle de finansielle midlene Norge bevilger til FN og andre organisasjoner hvert år eller ikke, overlater jeg til leseren å gjøre seg opp en mening om. Jeg har for egen del en oppfatning av at alt henger sammen med alt.
Vi er ikke verdensmestere
Jeg mener bestemt at Norge ikke er verdensmester. Det gjelder faktisk på de fleste områder, og jeg skal forsøke å underbygge dette med noen få eksempler. Norsk helsevesen har i dag over 280.000 pasienter i helsekø, vi har pasienter som ikke får nødvendig medisin til tross for at den er tilgjengelig, vi har pasienter som ofte avskrives ved norske sykehus, men som blir friske ved å reise til utlandet der de får behandling de må betale for selv. Norske skoleelever når ikke opp i den internasjonale konkurransen med elever fra andre land. OECD sier i en rapport der de harforetatt en omfattende gjennomgang av hvordan norsk skole jobber med evaluering og vurdering. Videre sier rapporten at Norge mangler flere standarder for hva som kjennertegner gode skoler og god undervisning. OECD påpeker også at nasjonale myndigheter ikke er tydelige nok i forventningene til skolene og skoleeierne. I 2010 fastslo OECD at Norge var helt i verdenstoppen når det gjelde å bruke penger på utdanning, bare slått av USA og Sveits. Dessverre brukte norske barn langt mindre tid i klasserommet enn andre barn i OECD-land, og havnet på en 23. plass av 30 land og resultatene står ikke i stil med de økonomiske midlene som puttes inn. Å bygge veier i Norge er et kapitel for seg selv. Dette beskrives best ved å sitere Knut E. Sunde som erbransje- og industripolitiske direktør i Norsk Industri som i en høring hos Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sa følgende: ”Hadde industrien fulgt samme arbeidsprosedyrer som veiutbygging i Norge, hadde det tatt 60 år å bygge en oljeplattform”. Prosjektering, planlegging, bygging og finansiering er alle områder der norske myndigheter svikter. Selv en liten veistump i en grisgrendt kommune tar enormt lang tid å bygge – det er en realitet de fleste ser, bare ikke norske myndigheter.
Forutsetninger
De eksemplene som er nevnt over er ikke unike. Så er spørsmålet om vi kan gjøre noe med det og kanskje bli verdensmestre i noe? Ja, det mener jeg bestemt vi kan. Det handler om vilje, evne, ressursstyring og målstyring. Norge er i en unik situasjon og sitter med en økonomisk muskelstyrke som kan benyttes til å investere i kompetanse, infrastruktur, helse og folkehelse. Men alt tyder på at det er en manglende vilje fra sentrale myndigheter til å prioritere egne borgere og eget land. Jeg er av den oppfatning at Norge kan så mye bedre, men vi mangler visjonære politikere som vil bygge landet og sikre fremtiden for nasjonen og dens innbyggere. Det er trist og det er ikke en nasjon som Norge verdig.
Tom Staahle
Nestleder Akershus FrP