Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Alle meninger / Samfunn / Politikk
Arne Strand
Innlegg: 256
Kommentarer: 5

Støre lar seg ikke rikke

- 1176 visninger Innlegg

Utenriksminister Jonas Gahr Støre burde få sin habilitet vurdert. Da vil stormen stilne.

Det er forskjell på statsråder. Audun Lysbakken måtte gå etter brudd på habilitetsreglene. Jonas Gahr Støre blir sittende. Han kan ha brutt de samme reglene, men han innrømmer det ikke. I motsetning til Lysbakken er Jonas suveren. Utenriksministeren er stjerne på Stoltenbergs lag. Hvis regjeringssjefen trekker seg i morgen, vil Jonas ta over som den mest naturlige ting i verden.

Støre rister av seg påstander om inhabilitet. Han har selv vurdert dette og konkludert med at han er habil i saken om pengebevilgningen til Senter for nordområdelogistikk der ungdomsvennen Felix Tschudi er styreleder. Mediene med Dagbladet i spissen fortsetter å fyre løs på Støre. Daglig kommer det nye avsløringer om Støres forbindelse med Tschudi og senteret. Det biter ikke på Jonas. Han står på sitt i Tschudi-saken. Skjønt litt må det ha svidd. Torsdag stanset han et bokprosjekt i UDs regi der han selv skulle ha en av hovedrollene. Boka er en fillesak. Men den falt som offer for Tschudi-saken.


Nå havner Tschudi-saken i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, der Anders Anundsen fra Frp er mektig sjef. Der vil saken bli liggende en god stund før den blir glemt. Men det er ikke sikkert at den blir så lett glemt. Under Anundsens ledelse har kontrollkomiteen, som før i tida var en uinteressant komité og et sted representantene helst ikke ville være, vokst til å bli det mektigste organet i Stortinget.

Det skyldes at det er mindretallet som bestemmer i kontrollkomiteen om en sak skal tas opp eller ikke. Kontrollkomiteen er Stortingets brudd med flertallsparlamentarismen. I komiteen er det mindretallsparlamentarismen som rår. I denne komiteen er ikke statsrådene beskyttet av det rødgrønne flertallet på samme måte som i stortingssalen. Hvis kontrollkomiteen kommer til at Støre har brutt habilitetsreglene, får han det ikke lett. Men han overlever. Det sørger flertallet for i plenum.

Det er uforståelig for meg at Jonas vil la seg plage på denne måten. Saken med pengene til Tschudis senter hadde vært ute av verden hvis han hadde innrømmet tvil og latt noen vurdere hans habilitet. Hvis lovavdelingen i Justisdepartementet gir Støre medhold, får han en fjær i hatten. Hvis juristene mener at han har tråkket over streken, får han så hatten passer. Men han får bli på sin utenriksministerpost. Jens Stoltenberg hadde ikke problemer med å la Lysbakken gå. Støre får derimot ikke lov til å gå. Han er ifølge statsministeren for verdifull for regjeringen, for landet og ikke minst for partiet.

Statsministeren er ikke alene om å mene det. Utenriksministeren har en høy stjerne i Stortinget. Han er respektert for sin dyktighet i alle partier. Tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim nærmest kanoniserte Støre da han selv fikk sparken som statsråd av Lysbakken. Støre er kjent - og beryktet - for sin intelligens. Da Jan Petersen (H) overlot utenriksministerjobben til Støre etter valget i 2005, ba han om et hastemøte for å orientere Støre om de norske standpunktene i de svært vanskelige forhandlingene innen Verdens handelsorganisasjon (WTO). «Det jeg brukte åtte uker på å skjønne, forsto Støre i løpet av åtte minutter», fortalte Jan Petersen meg med et glimt i øyet.

Det fortelles at Støre har åpnet dører ute i verden som tidligere var lukket for Norge. Han samtaler og diskuterer like godt på engelsk og fransk som på norsk. For første gang har Norge fått et godt forhold til Frankrike. Han er godt kjent i NATO og FN. Han er likt og anerkjent i London, i Washington og Moskva. I Kina er han uglesett. Men det skyldes ikke Støre. Det skyldes Jagland og fredsprisen.

Jonas er den første norske utenriksminister i den sosiale og politiske førstedivisjonen siden Hallvard Lange (1946-1965). Jens Chr. Hauge fortalte meg at da Einar Gerhardsen informerte kong Haakon om valget av Lange som utenriksminister spurte kongen om Lange snakket noen fremmede språk. «Han snakker engelsk, tysk og fransk flytende, Deres Majestet,» sa Gerhardsen med stolthet i stemmen. Jeg tror Jens er like stolt av Jonas. Uten å si noe galt om de tidligere utenriksministrene John Lyng (H), Knut Frydenlund (Ap), Thorvald Stoltenberg (Ap) og Johan Jørgen Holst (Ap), tror jeg vi kan slå fast at Støre er den eneste som stiller i samme klasse som Lange, kanskje med unntak for Frydenlund.

Utenriksministeren er regjeringens mest aktive statsråd. Han reiser jorda rundt. Han sitter i Aps sentralstyre, leder en viktig programkomité og han besøker partilag i hele Norge. I partilagene blir han mottatt som en rockestjerne. Det har vært spekulert i om Støre vil ta gjenvalg til Stortinget. Etter det jeg vet kommer han til å gjøre det. Jonas vil være med videre. I saken med vennen Tschudi har Støre tråkket feil. Å innrømme det er vanskelig. Jonas har problemer med å legge seg flat.

Publisert i Dagsavisen lørdag 31. mars.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3289

Om politikk

Kommentar #1

Hva handler politikk om?

Norge har penger gjennom oljen, men det er også alt. Penger har en tendens til å gå på avveie, uten overordnet plan.

1. Hva bygges? Veier? Bygg? Framtidsrettet virksomhet? Grønn teknologi og utvikling?

2. Hva slags kultur finnes i Norge? Ingen.

"Lett" amerikanisert underholdning med talk-show og serier dominerer mediene. Det har en fordummende effekt på befolkningen. Vi har et totalt fravær av kulturprogrammer med dybde og vidde. Europa har en lang kulturtradisjon, men europeiske filmer og programmer er helt utelukket fra Nrk. Vi får se naturprogrammer med vulkaner, og hvem er interessert i det?

3. Milliarder slukes av militære krigsflykjøp fra USA. Hvilken sløsing!

Arbeidet må rettes inn mot meningsfull byggevirksomhet, både på det indre og ytre plan.

Bjarne Eikefjord
Innlegg: 2
Kommentarer: 600

Støre skal ikke la seg tråkke på.

Kommentar #2

Arne Strand gir utenriksminister Jonas Gahr Støre mange vakre adjektiver i sitt innlegg, før han gjør så godt han kan å rive det han oppfatter som en pidestall bort under beina på Støre. For det er et faktum at for første gang på mange tiår har Norge en utenriksminister som spiller i den internasjonale politikkens elitedivisjon. Det skal man helst ikke gjøre, i hvert fall ikke når man samtidig er kommet til arbeiderbevegelsen fra det noen fortsatt ser ut til å oppfatte som ideologiske motpol.

Dette er ikke ment som noe forsvar for verken inhabilitet eller andre politiske uhumskheter som Dagbladet mener å ha funnet, og som Arne Strand ser ut til å ha slukt. For hva er det som står igjen av hele saken ?

Da Jonas Gaht Støre ble utenriksminister, erklærte han Nordområdene som et viktig satsingsområde. Allerede 10 november 2005 holdt han en tale i Tromsø, hvor viktige deler av hans tanker og ideer om satsingen i nord ble presentert. Industribygging, næringsutvikling og bosetting var viktige stikkord, som forblir stikkord om ikke det settes realiteter bak. Gjerne økonomiske realiteter, som enkelte kommentatorer, medregnet Arne Strand, så ivrig påpekte etter Tromsø-talen. Penger, mer penger, og enda mer penger til gode formål var kravet den gangen.

-Politikk er å ville - sa Olof Palme. Jonas Gahr Støre viste at han ville noe i Nordområdene, og lot penger følge ord til handling. Det var det åpenbart ikke alle som likte. For eksempel en tidligere engasjert i Kirkenes som ikke helt var med. For da han fikk reisepass, etterlot han seg en helt tradisjonell drittpakke, som Dagbladet iført gassmaske slukte helrått.

Det er nå en gang slik at ikke alle har fulgt opp initiativene, noen har vært mer aktive enn andre. En av disse en bekjent av Jonas Gahr Støre fra ungdomstiden av. Som gjennom rederforbundet satset på utviklingen som utenriksministeren ønsket og la opp til.

Ble bevilgningene gitt fordi det var en bekjent av utenriksministeren som sto bak prosjektet ? Nei, ikke så langt det har vært mulig å lese ut fra de fakta som er kommet fram. Prosjektet fikk midler fordi det var i samsvar med regjeringens erklærte og vedtatte Nordområdepolitikk, og ville bidra til å gjennomføre den politiske vilje i praksis.

Norge er et lite land, og det er nå en gang slik at mennesker som er engasjerte, også kjenner hverandre gjennom ulike nettverk. Hvis dette skal brukes til å stanse prosjekter med betydelig utviklingspotensiale for en hel landsdel, er vi på ville veier.

Jeg tror nok Arne Strand, om han tenker seg nøyere om, ser de prinsippielle forskjellene mellom Lysbakkens tildeling av midler i strid med embetsverkets anbefaling til egne partifeller, og innsatsen i Nordområdepolitikken som både embetsverk og politiske beslutningstakere både holdt i og deltok i.

Det å være suveren politiker og fagmann, fritar selvfølgelig ikke noen fra gjeldende lov, rett og saksbehandlingsregler, men disse må også praktiseres med vett og forstand. Hvis ikke, blir vi fort sittende igjen med middelmådighetene som aldri gjør feil - fordi de heller aldri gjør noe.

Del dette innlegget: