Det er foreldrene som er utvist, og det er avfale med mottakerlanda, eller de regnes som sikre.

At barna følger foreldrene er helt i tråd med ikke å skille foreldre og barn.

Dersom bare en forelder er utvist på grunn av kriminell atferd e.l. har ikke det noe med saken å gjøre. Ektefelle og barn kan velge å bli dersom de har lovlig opphold.

Så vidt jeg har bragt på det rene, møtte ingen sentrale politikere fra regjeringen til Albert Kralers forelesning i regi av Justis og Papirløskampanjen.

Da tenker jeg at våre folkevalgte rett og slett mangler kjennskap til pensum, og stryker til eksamen. Eksamen for en politiker er å være en som kommuniserer godt og ærlig, grundig og troverdig med sine velgere, slik at velgeren forstår at dette er en politiker med integritet, og som velgeren vil at skal være med og styre landet og forvalte skattepengene.

Martinsen viser også til en rapport av våre hjemlige forskere Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarse. Rapporten er mer av samme pensum, uten at eksaminandene ser ut til å ha fått med seg faginnholdet.

Det som verre er, er om de har fått med seg innholdet og likevel kommuniserer det de gjør. En siste mulighet er at de oppfatter at situasjonen er annerledes enn det som beskrives i rapportene. Da bør våre politikere kunne framvise hvilken pensumlitteratur de har lest, og hva de har lagt vekt på.

Rett og slett fordi både unger og andre flyktninger fortjener en faktabasert behandling. Det holder ikke at regjeringen syns det er skummelt. Å synse står til stryk.

Noen fag er valgfrie, og voksne mennesker er som regel ikke avhengig av å samle eksamenspoeng for å kunne ha rett til å uttale seg.

Men en karakterbok kan noen og enhver ha for seg selv for personli "ranking" av medmennesker. Det er ikke sikkert Evy Ellingsvåg får ståkarakterer hos alle.

Regjeringens politikk styres ikke av ulike kampanjer.

Denne "sekten" har etter beste evne forsøkt å kuppe nye meninger i lang tid nå. Å oppkonstruere debatter ved at andre sekt medlemmer roser innlegg/kommentarer og pisser hverandre opp etter ryggen. Hadde det vært opp til sekten hadde samtlige asylsøkere fått opphold. Vet sektmedlemmene antallet på mennesker som har søkt asyl etter å blitt pågrepet for straffbare handlinger? Sekt medlemmene skulle bare vist hvor trygt det plutselig blir å dra på ferie til Somalia, Afghanistan, Irak, Eritrea og Etiopia når man har fått innvilget oppholdstillatelse og penger fra NAV. Jeg vet om tilfeller fra samtlige av disse landene!

Asylbarna er blitt brukt i et kynisk spill av mennesker som vil kuppe asyl og innvandringspolitikken. En politikk som har bred forankring i folket men slikt bryr ikke sekten seg om.

Enig med Frode Hansen. Asyllobbyen har som mål at en asylsøkers vei inn til Norge skal være som denne: 1. Søk om asyl. 2. Gi asylsøkerne jobb mens søknaden behandles. 3. Ank alle negative behandlingssvar. 4. Om det ikke er flere ankemuligheter igjen, så gjelder det å argumentere for opphold på humanitært grunnlag, fordi de har vært her så lenge, og har vært i jobb, og kanskje fått barn også. Snedig ikke sant? Hvorfor kan ikke bare Asyllobbyen være ærlige om at de vil at alle som vil bo i Norge skal få bo i Norge?

Frode Hansen:

Det er forlengst slutt på den tiden da Mest kommentert var den fremste fanen i høyre marg. Nå er det Mest likt. Så om vi som er enige i hovedinnlegget skulle finne på å gi et lite skulderklapp i form av en støttekommentar, så har dette intet å si på synligheten for innlegget.

Jeg innrømmer at jeg er en ivrig bruker av "Bra!"-knappen, men det kan jo alle gjøre.

Så mulighetene for kupp er begrenset. Vær fri til å skrive innlegg når du vil! Ingen stopper deg.

Øyvind Sørensen:

Jeg er uenig i at alle disse voksne som ikke har reist ut kan klandres. Ja, mange burde reist. Men det er heller ikke tvil om at andre har uhyggelige og grusomme opplevelser i hjemlandet som gjør en hjemreise svært vanskelig og skremmende. De jeg vil trekke fram er de hvis asylhistorier er akseptert av myndigheten, men likefullt ikke innvilget asyl. Jeg mener at disse burde fått sin sak vurdert om igjen med nye øyne.

Og uansett: Barna blir en uskyldig part i dette.

De fleste har vel strengt tatt fått vurdert sine saker mange ganger. Problemet er vel ikke at de ikke har fått vurdert sakene grundig nok, men at du ikke er fornøyd med resultatet?

Jeg vet ikke hvor mange ganger de enkelte har fått sine saker vurdert. Men etter første avslag i UNE vil alle få en frist for utreise. Hvis de fremmer omgjøringsbegjæring, vil dette ikke gi rett til utsatt frist. UNE kan likevel gi utsatt frist, men jeg vet ikke hvor ofte dette gis.

Ved omgjøringsbegjæring vil den nemndleder som behandlet første anke også behandle omgjøringsbegjæringen. Så man kan spørre seg hvor mye verdt en omgjøringsbegjæring er.

UNE kan velge å ta hele UDIs vurdering av asylsøkerens troverdighet til orientering uten å vurdere den med egne øyne. Dette er ikke betryggende, særlig i de tilfellene der asylsøkerens troverdighet har vært avgjørende for avslaget.

Det er eksempler avdekket i pressen på feil begått i UDI/UNE som har ført til at tvangsdeporterte personer er blitt utsatt for fengsling og torttur. I ett av eksemplene er det mistanke om drap. (Landets myndigheter sa at han falt og slo hodet.)

Du spør meg om det er slik at jeg ikke er fornøyd med resultatene. Jeg har dessverre sett noen eksempler på overfladisk behandling, dårlig funderte resonnementer og tendensiøse konklusjoner. I tillegg har pressen som nevnt avdekket eksempler på at tvangsreturer har gått galt for asylsøkeren. Jeg lurer på hvor store mørketallene er. Mitt svar er derfor: Jeg kan ikke slå meg til ro med at resultatene er riktige.