Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Jon Ole Martinsen
Innlegg: 1
Kommentarer:

Stoltenbergs asylfrykt

- 4918 visninger Innlegg

Det er ikke grunnlag for å påstå at det å gjøre noe for asylbarna medfører høyere asylankomster.

Stoltenberg advarer mot økte asylankomster hvis man gjør noe for de lengeværende asylbarna. Det finnes ingen empiri som medfører at uttalelsene har rot i virkeligheten. Erfaringene fra Norge viser tvert imot at det å gi tillatelse til barna som har vært her lengst og slått rot her, ikke medfører høyere asylankomster. Det samme viser erfaringene fra Europa.

I 2004 gjennomførte norske myndigheter et amnesti med en midlertidig forskrift som medførte at de lengeværende barna som hadde tre år botid eller lengre tid på asylmottak, fikk lov til å bli i Norge. De to årene etter - 2005 og 2006 - hadde de laveste asylankomsttallene til Norge på 2000-tallet, det kom da henholdsvis 5.402 og 5.320 asylsøkere. Dette viser at det ikke er grunnlag for å påstå at det å gjøre noe for barna medfører høyere asylankomster.

Når det gjelder økningen i asylankomster i 2008 og 2009 så har dette hovedsakelig andre årsaker enn oppmyking av regelverket overfor asylbarna, blant annet at Sverige hadde endret sin praksis overfor irakere. De som kom var heller ikke hovedsakelig barnefamilier, men mennesker på flukt, oftest enslige, fra land som Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. Land hvor svært mange har et reelt beskyttelsesbehov.

Også tidligere år har det kommet mange asylsøkere til Norge uavhengig av endring av praksis, for eksempel kom det 17.480 asylsøkere i 2002. Det var i forkant av 2002 ingen oppmyking av praksis eller ordninger for barn som skulle tilsi denne økningen.

Albert Kraler er en av forskerne som var ansvarlige for rapporten «Regularisations in the European Union.» Den ble utgitt i 2008 av The International Centre for Migration Policy Development (ICMPD), som holder til i Wien, og er eid av 12 EU-land i fellesskap. Rapporten ble utarbeidet på bestilling fra EUs justisdirektorat. Kraler slår fast at de ikke har kunnet registrere noe mønster med økt tilstrømning i etterkant av regulariseringsordninger. Kraler mente at en mulig årsak til at slike ordninger ikke har den forventede pull-effekten, er at asylsøkere ikke planlegger framtida på denne måten: Flykter man fra krig eller diktatur, forventer man opphold, man planlegger ikke for muligheten for avslag og hva som da kan skje mange år senere. Han gjentok dette i like tydelige ordelag da han var i Norge i oktober 2011, på en konferanse om papirløse arrangert av Justisdepartementet, UDI og Institutt for samfunnsforskning.

Det er også blitt forsket på asylankomstene i Norge, i rapporten «Why Norway» av Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarset. (ISF Rapport (2009:012). Der blir det blant annet pekt på at to av gruppene (Afghanistan og Somalia) som kom til Norge i 2008, også økte sterkt ellers i Europa. Når det gjaldt Irak, ble det vist til innstramninger overfor irakiske asylsøkere i Sverige.

Også Regjeringen viste i 2008 til at forskjellene mellom landenes asylpolitikk synes å ha stor innvirkning og henviste særskilt til forhold i sammenlignbare land som Sverige. Det er altså ikke grunnlag for å si at det å finne løsninger for de lengeværende asylbarna medfører noen fare for økte asylankomster til Norge.

Det er videre viktig å presisere i denne debatten at det ikke er snakk om å reformere asylsystemet, men kun å sørge for at de barna det gjelder, får oppfylt noen av sine mest fundamentale rettigheter. Retten til ei framtid. Og sikre at forvaltningspraksis samsvarer med lovgivers intensjon som var følgende: «Barnas tilknytning skal tillegges vekt, mens innvandringspolitiske kan tillegges vekt».

Det bes derfor om at dette slås fast i forskrifts form og at det samtidig må settes en grense på hvor lenge barn kan leve i en slik limbo-situasjon. Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes vurderinger og valg og myndighetenes politikk. Regjeringen må nå i anstendighetens navn få på plass en løsning for barna det gjelder.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Ivar Garberg
Innlegg: 22
Kommentarer: 518

Asylbarna

Kommentar #1

Det er foreldrene som er utvist, og det er avfale med mottakerlanda, eller de regnes som sikre.

At barna følger foreldrene er helt i tråd med ikke å skille foreldre og barn.

Dersom bare en forelder er utvist på grunn av kriminell atferd e.l. har ikke det noe med saken å gjøre. Ektefelle og barn kan velge å bli dersom de har lovlig opphold.

Evy Ellingvåg
Innlegg: 9
Kommentarer: 109

Å møte til timen....

Kommentar #2

Så vidt jeg har bragt på det rene, møtte ingen sentrale politikere fra regjeringen til Albert Kralers forelesning i regi av Justis og Papirløskampanjen.

Da tenker jeg at våre folkevalgte rett og slett mangler kjennskap til pensum, og stryker til eksamen. Eksamen for en politiker er å være en som kommuniserer godt og ærlig, grundig og troverdig med sine velgere, slik at velgeren forstår at dette er en politiker med integritet, og som velgeren vil at skal være med og styre landet og forvalte skattepengene.

Martinsen viser også til en rapport av våre hjemlige forskere Jan-Paul Brekke og Monica Five Aarse. Rapporten er mer av samme pensum, uten at eksaminandene ser ut til å ha fått med seg faginnholdet.

Det som verre er, er om de har fått med seg innholdet og likevel kommuniserer det de gjør. En siste mulighet er at de oppfatter at situasjonen er annerledes enn det som beskrives i rapportene. Da bør våre politikere kunne framvise hvilken pensumlitteratur de har lest, og hva de har lagt vekt på.

Rett og slett fordi både unger og andre flyktninger fortjener en faktabasert behandling. Det holder ikke at regjeringen syns det er skummelt. Å synse står til stryk.

Bjørn Blokhus
Innlegg: 2
Kommentarer: 1040

Evy Ellingsvåg, Norges overlærer ?

Kommentar #3
Evy Ellingvåg – gå til den siterte teksten.

Da tenker jeg at våre folkevalgte rett og slett mangler kjennskap til pensum, og stryker til eksamen.

Noen fag er valgfrie, og voksne mennesker er som regel ikke avhengig av å samle eksamenspoeng for å kunne ha rett til å uttale seg.

Men en karakterbok kan noen og enhver ha for seg selv for personli "ranking" av medmennesker. Det er ikke sikkert Evy Ellingsvåg får ståkarakterer hos alle.

Ivar Garberg
Innlegg: 22
Kommentarer: 518

Politikk og kampanjer

Kommentar #4
Evy Ellingvåg – gå til den siterte teksten.

Så vidt jeg har bragt på det rene, møtte ingen sentrale politikere fra regjeringen til Albert Kralers forelesning i regi av Justis og Papirløskampanjen.

Regjeringens politikk styres ikke av ulike kampanjer.

Frode Hansen
Innlegg:
Kommentarer: 236

Kommentar #5

Denne "sekten" har etter beste evne forsøkt å kuppe nye meninger i lang tid nå. Å oppkonstruere debatter ved at andre sekt medlemmer roser innlegg/kommentarer og pisser hverandre opp etter ryggen. Hadde det vært opp til sekten hadde samtlige asylsøkere fått opphold. Vet sektmedlemmene antallet på mennesker som har søkt asyl etter å blitt pågrepet for straffbare handlinger? Sekt medlemmene skulle bare vist hvor trygt det plutselig blir å dra på ferie til Somalia, Afghanistan, Irak, Eritrea og Etiopia når man har fått innvilget oppholdstillatelse og penger fra NAV. Jeg vet om tilfeller fra samtlige av disse landene!

Asylbarna er blitt brukt i et kynisk spill av mennesker som vil kuppe asyl og innvandringspolitikken. En politikk som har bred forankring i folket men slikt bryr ikke sekten seg om.

Øyvind Sørensen
Innlegg:
Kommentarer: 52

Kommentar #6
Enig med Frode Hansen. Asyllobbyen har som mål at en asylsøkers vei inn til Norge skal være som denne: 1. Søk om asyl. 2. Gi asylsøkerne jobb mens søknaden behandles. 3. Ank alle negative behandlingssvar. 4. Om det ikke er flere ankemuligheter igjen, så gjelder det å argumentere for opphold på humanitært grunnlag, fordi de har vært her så lenge, og har vært i jobb, og kanskje fått barn også. Snedig ikke sant? Hvorfor kan ikke bare Asyllobbyen være ærlige om at de vil at alle som vil bo i Norge skal få bo i Norge?
Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 216

Kuppe?

Kommentar #7
Frode Hansen – gå til den siterte teksten.

kuppe nye meninger

Frode Hansen:

Det er forlengst slutt på den tiden da Mest kommentert var den fremste fanen i høyre marg. Nå er det Mest likt. Så om vi som er enige i hovedinnlegget skulle finne på å gi et lite skulderklapp i form av en støttekommentar, så har dette intet å si på synligheten for innlegget.

Jeg innrømmer at jeg er en ivrig bruker av "Bra!"-knappen, men det kan jo alle gjøre.

Så mulighetene for kupp er begrenset. Vær fri til å skrive innlegg når du vil! Ingen stopper deg.

Øyvind Sørensen:

Jeg er uenig i at alle disse voksne som ikke har reist ut kan klandres. Ja, mange burde reist. Men det er heller ikke tvil om at andre har uhyggelige og grusomme opplevelser i hjemlandet som gjør en hjemreise svært vanskelig og skremmende. De jeg vil trekke fram er de hvis asylhistorier er akseptert av myndigheten, men likefullt ikke innvilget asyl. Jeg mener at disse burde fått sin sak vurdert om igjen med nye øyne.

Og uansett: Barna blir en uskyldig part i dette.

Øyvind Sørensen
Innlegg:
Kommentarer: 52

Kommentar #8
De fleste har vel strengt tatt fått vurdert sine saker mange ganger. Problemet er vel ikke at de ikke har fått vurdert sakene grundig nok, men at du ikke er fornøyd med resultatet?
Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 9
Kommentarer: 216

Nei og ja

Kommentar #9

Jeg vet ikke hvor mange ganger de enkelte har fått sine saker vurdert. Men etter første avslag i UNE vil alle få en frist for utreise. Hvis de fremmer omgjøringsbegjæring, vil dette ikke gi rett til utsatt frist. UNE kan likevel gi utsatt frist, men jeg vet ikke hvor ofte dette gis.

Ved omgjøringsbegjæring vil den nemndleder som behandlet første anke også behandle omgjøringsbegjæringen. Så man kan spørre seg hvor mye verdt en omgjøringsbegjæring er.

UNE kan velge å ta hele UDIs vurdering av asylsøkerens troverdighet til orientering uten å vurdere den med egne øyne. Dette er ikke betryggende, særlig i de tilfellene der asylsøkerens troverdighet har vært avgjørende for avslaget.

Det er eksempler avdekket i pressen på feil begått i UDI/UNE som har ført til at tvangsdeporterte personer er blitt utsatt for fengsling og torttur. I ett av eksemplene er det mistanke om drap. (Landets myndigheter sa at han falt og slo hodet.)

Du spør meg om det er slik at jeg ikke er fornøyd med resultatene. Jeg har dessverre sett noen eksempler på overfladisk behandling, dårlig funderte resonnementer og tendensiøse konklusjoner. I tillegg har pressen som nevnt avdekket eksempler på at tvangsreturer har gått galt for asylsøkeren. Jeg lurer på hvor store mørketallene er. Mitt svar er derfor: Jeg kan ikke slå meg til ro med at resultatene er riktige.

Finn B Lund
Innlegg: 10
Kommentarer: 19

Argumentene mot asylbarna

Kommentar #10

Martinsen belyser at våre sentrale politikere ikke har hold i argumentene for å utvise asylbarna. En annen type argumenter som Stoltenberg og Faremo trekker fram er "rettferdighet" og "forutsigbarhet"!

Det er urettferdig å gi asylsøkerbarna opphold(!). Slik argumenterer Stoltenberg og Faremo i sitt intense forsvar for å kaste ut 450 asylsøkerbarn. Tenk over det utsagnet.

Urettferdig i forhold til hvem? Det kan ikke være i forhold til de som har fått amnesti tidligere, eller de som får bli i Sverige etter 3 års opphold. Det vil vel heller være rettferdig. Er det urettferdig i forhold til dem som alt er sendt ut mot sin vilje? Tja, da kan man spørre om en urettferdighet kan gjøres god ved å gjøre en ny urettferdighet mot andre som bør få bli. Hele denne rettferdighets-retorikken går bort fra hensynet til å vurdere barna individuelt. Den smaker mer av moralistisk straff og belønning kamuflert som en tvilsom byråkratijus. Det gir lite rom for å forstå de menneskelige hensyn som må gjelde i slike saker hvis FN’s barnekonvensjon skal gjelde.

Faremo vil skape forutsigbarhet. Forutsigbarhet skaper trygghet, men kan det begrunne utvisning? Barn og foreldre som kunne ha en noenlunde trygg framtid i Norge kastes ut i det som for de fleste vil være en fullstendig uforutsigbar og utrygg, kanskje til og med direkte farlig framtid. Det kan derfor ikke være disse 450 barna sin trygghet en tenker på når en snakker om forutsigbarhet.

Kanskje en heller tenker på andre på flukt som skulle ha den formastelige tanken å ville komme til Norge, og som bør forstå at her er utvisning det mest forutsigbare? Hvis det forholder seg slik, har vi altså ansvarlige politikere som er villige til å la 450 barn brukes som midler («signaler») for at flere ikke skal få mulighet til å dele noen av fordelene med å bo i Norge.

Det er et underlig språk som er tatt i bruk i kampen for å underbygge utvisning. Det kan være grunner til å utvise barnefamilier som har langt opphold i Norge. Det må være ut fra andre grunner enn rettferdighet og forutsigbarhet.

Finn Bjørnar Lund (psykolog)

Del dette innlegget: