Lørdag brakte Dagsavisen en reportasje der vi intervjuet flere av de rundt 450 barna som har bodd tre år eller mer på asylmottak i Norge, og som har fått endelig avslag på asylsøknaden.

Barna fortalte at de ikke kunne se for seg en framtid noe annet sted enn i Norge.

Disse barna er så norske som det går an å bli. De har slått rot her i landet. De snakker språket, liker seg på skolen og de har fått mange venner. Barna oppfyller de ideelle målene som myndighetene har for integreringspolitikken. Det som skiller dem fra andre barn, er at de hver dag er urolig for at politiet skal ta dem å kaste dem ut av landet. At de skal sendes til et totalt ukjent land der de ikke kjenner noen og der de helt sikkert ikke vil få noen god framtid.

Vi kan neppe helt forestille oss hva denne usikkerheten gjør med barna. Det er barnemishandling i offentlig regi. Vi opprøres over at justisministeren og regjeringspartiet Ap kan være med på dette. I et intervju med Dagsavisen i går avslo justisminister Grete Faremo blankt å forandre på denne inhumane behandlingen av ungene. Hun sier hun forstår «engasjementet», men legger skylden på foreldrene som ikke frivillig har forlatt landet.

Våre politiske myndigheter kan ikke løpe fra ansvaret for barnas framtid ved å skylde på foreldrene og hevde at det er deres ansvar. Det er som om politiet skulle la være å etterforske overgrep fra foreldre fordi det er foreldrenes «skyld». Norge er bundet av internasjonale konvensjoner om behandling av barn. Norge bryter konvensjonene systematisk. Den rødgrønne regjeringen forpliktet seg til å føre en human asylpolitikk, spesielt overfor barn. Det er beklagelig at regjeringen har sviktet grovt.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.