Flere av mine bekjente i Venstre har meldt seg ut av partiet. De kjenner ikke Venstre igjen og de vil på ingen måte akseptere godblunkinga til Frp. En av dem hevdet at etter hans oppfatning var
Trine Skei Grande i ferd med å styre partiet rett i avgrunnen. Hun forstår det bare ikke selv repliserte han lakonisk.
Det er nok mange av Venstres tidligere storheter som vrir seg i graven etter Skei Grandes åpenbare høyrevridning. Man søker ikke samarbeid med et parti som på papiret (les programmet) står milevis
fra dem ideologisk og i praktisk politikk uten at dette får konsekvenser.
Klemt mellom Høyre og Frp vil dessuten Venstre få svært beskjeden innflytelse i norsk politikk. Det blir dermed ikke snakk om å søke makt, men nærmere om å definere seg ut, eller frasi seg
makt.
Skei Grande burde tenke over, og formidle til sine velgere og folket forøvrig, hvor korrelasjonen mellom Venstre og Frp skal gå, blant annet i utenrikspolitikk, landbrukspolitikk, økonomisk
politikk, klimapolitikk og asyl- og innvandringspolitikk for å nevne noe. Dette er mere interessant enn stadig å bli minnet om hennes politiske mantra, nemlig å få kastet den rødgrønne
regjeringen.
Skei Grande definerer i liten grad politiske saker og ambisjoner. Hun entrer stort sett talerstolen for å være for eller mot saker som andre har definert. Dette blir i lengden oppfattet som dårlig
politisk håndverk og i det minste et beskjedent lederskap.
Et noe forslitt, om enn etterlengtet begrep i norsk politikk er, "å være tydelig". Det gjelder ikke bare å være tydelig på hva man mener om politiske motstandere og andres politikk, men
kanskje i større grad hvordan man definerer egen politikk og eget ståsted i det partipolitiske bildet.
Dette bør kanskje Skei Grande legge seg på sinnet og gjøre noe med hvis hun ønsker å bli husket som en god politisk veiviser.