Regjeringens klimapolitikk krever massiv industrinedleggelse om den skal gjennomføres.
Innlegget er skrevet sammen med Ketil Solvik-Olsen, finanspolitisk talsmann i Frp
Norsk industri er langt fremme i produksjon med relativt sett lav CO2-intensitet. Derfor bør vi unngå å flytte industrivirksomhet ut av landet i klimapolitikkens navn. I 2008 var symbolpolitikken viktigere for de rødgrønne - stramme mål for nasjonale CO2-utslipp ble vedtatt. Dette var mål som næringslivet selv sa var urealistiske å gjennomføre innen 2020 og som nå Finansdepartementet advarer mot. I 2009 framla NHO en gjennomgang av klimapolitikken, og etterlyste både mer realistiske mål og bedre virkemidler.
Dette misliker Marianne Marthinsen. Hun hevder i Dagsavisen (9/2) at Frp tegner et «falskt fiendebilde» fordi de rødgrønne angivelig aldri har snakket om å tvinge industri ut av landet. Ikke det? I Dagsavisen (16/12-11) slo SV fast at «hensynet til noen arbeidsplasser kan ikke gå foran behovet for klimakutt i Norge.» Regjeringen sier nei til ny bruk av gass til energiformål. Hydro har bygd gassbasert aluminiumsverk i Qatar, men et tilsvarende anlegg er forbudt i Norge. Tilsvarende gjelder Statkraft, som får bygge gasskraftverk i Europa, men ikke i Norge. SV skrøt på Stortinget i 2009 av at regjeringen ikke lenger ville tildele CO2-kvoter gratis til industrien, uavhengig av hva andre land gjorde. Dette er ikke «positive insentiver».
SV har forsøkt å framstå som litt industrivennlige ved å argumentere for at bruk av inntektene fra CO2-avgiften på sokkelen skal avsettes til klimatiltak i industrien. Dette har Frp ønsket lenge. SVs problem er at deres regjeringssjef, Jens Stoltenberg, vil sette en stopper for forslaget. Det sørger handlingsregelen for. CO2-avgiftene på sokkelen går rett i oljefondet, og da får man bare bruke fire prosent av inntektene. Det gir SV cirka 80 millioner kroner til sin store satsing, ikke mange milliarder kroner med andre ord.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.