En av fjorårets viktigste reformer var utvidelsen av fedrekvoten i foreldrepenger. Dessverre er den utskjelt av både småbarnsfamilier og opposisjonspolitikere som lover å avvikle den om de vinner neste valg.
Høyre, FrP og Venstre snakker uriktig om SVs ønsker om tvang, styring og kontroll av småbarnsfamilier. Jeg vil gjerne redegjøre for det jeg ser på som de virkelige intensjonene bak utvidelsen av pappapermisjonen. Formålet er egentlig ganske enkelt, nemlig ønsket om full likestilling mellom kvinner og menn.
Pappapermen er for det første viktig for kvinnene selv. De får mulighet til å komme raskere ut i arbeid, og får dermed mer makt over sitt eget liv. Dette gjelder spesielt for innvandrerkvinner.
Og det er ikke bare den enkelte kvinne som på sikt tjener på reformen. Sist sommer hadde New York Times en sak om Norges rikdom. Norges økonomiske vekst, særlig i disse krisetider, ble ikke først og fremst forklart med oljen, men på antall kvinner i jobb. „Arbeidende kvinner er nøkkelen til Norges økonomiske framgang” kan man lese. Kvinner i jobb gir mer penger til fellesskapet og dermed mer velferd til oss alle.
I Danmarkhar de ingen fedrekvote, og der ble bare 7% av permisjonene tatt ut av danske pappaer. I det moderne Tyskland er „Rabenmutter”, eller ravnemor, et uttrykk om mødre som er i jobb mens de har barn. Manglende utbygging av barnehager gjør at kvinner som ønsker en karriere ofte lar være å få barn. I dag er kun 32% av tyske kvinner med barn under 3 år i jobb.
I Norge har foreldrepermisjonen over tid blitt kraftig utvidet, og pappapermisjonen sørger for at flere barn får gleden av å være hjemme med pappaen sin. For bare 20 år siden, året før den første fedrekvoten på fire uker ble innført, tok 920 menn ut pappapermisjon. I 2010 var over 45 000 pappaer ute i perm. Tallene viser at menn selv ønsker å være omsorgspersoner for barna sine.
Så er det en dessverre slik at noen småbarnsfamilier taper penger på å velge pappapermisjon fordi fedre tjener mer enn mødre. Det er noe som bør endres, og pappapermen kan bidra til nettopp dette. Så lenge lønnstrukturen er skjev trenger vi slike insentiver som gjør det mulig for kvinner å både være mor og arbeidstager med høy lønn. For selv om høyresiden sier det, så er det ikke frihet å velge bort samvær med egne barn fordi mamma ikke tjener nok.