22/7: Anders Behring Breivik viser ingen tegn til å nærme seg virkeligheten.
Massemorderen smilte til pressen
22/7: Anders Behring Breivik viser ingen tegn til å nærme seg virkeligheten.
Mye var annerledes da Anders Behring Breivik møtte til det andre fengslingsmøtet med pressen til stede. Forrige gang var i november. Den gangen hadde han fortsatt ikke tilgang på aviser, radio og TV. Det var fotoforbud, og dermed ingen skog av fotografer i rettssalen så lenge massemorderen oppholdt seg der. Han hadde dessuten planlagt for dårlig, slik at han ikke kom skikkelig til orde med sine absurde oppfatninger om det samfunnet han hater så sterkt.
Foran gårsdagens møte hadde han forberedt seg bedre. Han har hatt tilgang til medienes omtale av ham i flere uker allerede. Det er grunn til å tro at Breivik har lært av feilene fra sist. I november ble han avbrutt i sin tirade om det multikulturelle sviket mot «norsk etnisk gruppe» og sin rolle som en tempelridder som handlet i nødverge da han skjøt ned forsvarsløse barn for fote. Denne gangen fikk han fullføre, mest sannsynlig fordi han valgte å knytte utsagnene til spørsmålet om hvorvidt han erkjenner straffskyld. Massemorderen er fortsatt opptatt av å framstå som velstelt, pent kledd og uten anger. Han smiler ofte, og han smilte mer i går enn under forrige fengslingsmøte. Han framstår som mer selvbevisst og mindre usikker. Da han gikk ut av salen etter at retten var hevet nikket han fornøyd med hodet. Han henvender seg til retten i en spørrende og påtatt høflig tone når han ønsker ordet. Men i det øyeblikket han får det, ramler det konspiratoriske babbelet ut av munnen på ham.
Det kan være flere grunner til det, men stemningen i rettssalen var merkbart mer amper i går enn under det forrige fengslingsmøtet. Kanskje var det fordi en mur av fotografer sperret for utsikten til de frammøtte pårørende og overlevende. Det var flere tilløp til munnhoggeri. Kanskje var det fordi det var flere yngre tilhørere til stede denne gangen. Kanskje var det fordi Breivik fikk komme mer til orde.
Breivik ble møtt med hånlatter flere ganger under det korte innlegget han holdt. Jeg hørte i tillegg en blant publikum som ropte «hold kjeft, da!» og en annen som sa «vær så snill, ‘a». Da Breivik gikk smilende og nikkende ut av salen, sa en tilhører at «det kan han tørke av seg». En annen utbrøt et «æsj». Alt dette er ytterst forståelige reaksjoner. Men når hovedforhandlingene starter i april, kan ikke dommeren tillate slike tilrop fra publikum.
Når hovedforhandlingene begynner, kommer de virkelige prøvelsene. Å høre Breiviks ville utsagn under fengslingsmøtene er mer absurd enn problematisk. At det blir tatt bilder av ham er også naturlig. Det er sterkt ubehagelig at han så tydelig nyter å være gjenstand for oppmerksomhet, men det forvridde budskapet hans når ikke igjennom, uansett hvor mye han smiler og uansett hvor stram slipsknuten er. Når selve rettssaken kommer i gang, blir det helt annerledes. Da får vi de grusomme beskrivelsene av ugjerningene mot de mange uskyldige - og ofte mindreårige - ofrene. Det kommer til å kreve mye av alle som skal følge rettssaken. I går var det latter. I april blir det gråt.
Et annet viktig spørsmål er om Breivik er tilregnelig. Utsagnene hans i går forteller oss at han ikke har beveget seg en millimeter ut av den bobla han har befunnet seg i til nå. Slik begrunner han sin påståtte «uskyld»: «Angrepene den 22. 7 var preventive angrep, til forsvar for Norges urfolk, etniske nordmenn. Jeg som en militant nasjonalist, en cellekommandør for Knights Templar og representant for den norske motstandsbevegelsen, kan ikke erkjenne straffskyld for 22. 7 fordi jeg handlet i nødverge på vegne av mitt folk, min kultur, min religion, min by og mitt land. Jeg krever derfor at dere løslater meg umiddelbart og ønsker herved å foreslå at det norske Forsvaret nominerer meg for Krigskorset med tre sverd».
Ingen anger, ingen empati, ingen innsikt i andres lidelse. Men fortsatt en forbryter som bruker alt han har av kapasitet til å framstå så tiltalende og overbevisende som mulig. Mye tyder på at i Breiviks verden, i hans «etniske gruppe» om du vil, der finnes det bare én eneste person. Og det er Breivik selv.
hege.ulstein@dagsavisen.no
ab