Tja, jeg forsøkte å debattere med Palestina-venner på den andre tråden om det samme emnet som her, og fikk hurtig mitt pass påstemplet som å være uten evne til empati, uinteressant, utrivelig
og kunnskapsløs. (Direkte sitater av ordbruken!)
Og det første jeg leser når jeg går over til denne tråden, er at Blokhus får slengt i fleisen at det han skriver er for dumt og at han ikke vet noe som helst om det han skriver om.
Er det dette man kaller en fri og åpen debatt?
Jeg for min del er sjokkert over at mennesker som liksom skal være motivert av medmenneskelighet er så lite i stand til å møte annerledes tenkende med argumenter istedet for personangrep.
I mine øyne minner det mistenkelig om en kalkulert metode for å skremme andre til taushet.
Apropos de høyst ekstraordinært mange "Bra"-trykkene på alle innlegg som dreier seg om palestinere, så er det ganske merkelig i mine øyne. Det skjer så godt som aldri at noen får mer enn 5-6 trykk
på "Bra"-knappen, og trykkene kommer gjerne i løpet av en lengre debatt.
Men på hver eneste artikkel som gjelder palestinere, kommer det ganske øyeblikkelig 10-12 "Bra"-trykk, som medfører at artikkelen fyker til topps på "Best likt"-listen og forblir der i dagevis,
slik at den oppnår mange tusen lesere!
Dette minner mistenkelig om en samkjørt aksjon, og jeg mener det strider klart mot NMs intensjoner om å være et debattforum, og ikke et forum for propaganda for særinteressegrupper.
Da jeg var helt ny her på forumet, la jeg merke til at en del debattanter skrev kommentarer til sin egen artikkel, eller at to personer "kompiskjørte" med annen hver kommentar til
hverandres artikler selv om de åpenbart var enige om alt. En enkelt artikkel sto på topp av "mest kommentert"-lista i flere måneder uten at noen påtalte det.
Så da gjorde jeg det samme. Jeg skrev først en artikkel, og etter som jeg kom på flere momenter, la jeg dem inn som kommentarer til min egen artikkel i stedet for å skrive nye. Men av en
eller annen grunn fikk jeg(som den første?) hurtig en del reaksjoner på at dette var en omgåelse av reglene på forumet, og siden har jeg ikke gjort noe lignende.
Men jeg registrerer altså at straks det dukker opp en artikkel om palestinere, blir det øyeblikkelig klikket 10-12 ganger på "Bra"-knappen..... Men alle hevder at det er helt tilfeldig......
Javel?
Men til den aktuelle saken, så har jeg en prinisippiell holdning som jeg ga uttrykk for også i min artikkel på den andre tråden om samme emne:
"Dersom det foregår brudd på enkeltmenneskets rettigheter i behandlingen av asylsøkere, så bør dette selvsagt påtales og føre til endrede prosedyrer. Det er særdeles viktig at alle behandles
etter humane prinsipper, og med grunnlag i de verdiene Norge står for."
Jeg er altså en kompromissløs tilhenger av at alle skal behandles humant og korrekt uansett opprinnelsesland, hudfarge eller status! Det må være absolutt.
Men samtidig er jeg også tilhenger av at alle mennesker skal følge norske lover, og akseptere og rette seg etter norske myndigheters lovlig fattede vedtak. Når det gjelder de papirløse palestinske
flyktningene, så er det vel unektelig tilfelle at de som har opprettet teltleiren i Oslo sentrum, både bryter bestemmelsen om at det er forbudt å campe i telt i Oslo by, og de har nektet å
oppholde seg der hvor de etter loven skulle ha bodd. Om de også nekter å returnere frivillig, vet jeg ikke, men det kan virke som det er det som er tilfelle?
Nå vet jeg ikke om den omtalte palestineren i dette tilfellet har brutt noen lover eller vedtak, men jeg synes generelt det er betenkelig at asylsøkere bedriver en form for selvtekt,
og nekter å rette seg etter norske lover og myndighetspersoners bestemmelser.
Jeg ser også det betenkelige i at norske støttespillere ved ulike former for støtte, bidrar til å forlenge den perioden som går fra et avslagsvedtak og til personen reiser ut av landet. Ved å
støtte en person i å motsette seg myndighetenes avslag, og ved å støtte dem i å aksjonere, mener jeg man påtar seg et meget stort og alvorlig ansvar, og resultatet kan, tragisk nok, bli at man
kun forlenger pinen, og når den ulykkelige asylsøkeren endelig kommer "hjem", så har lidelsene han har blitt påført gjennom den ulovlige forlengelsen av oppholdeti Norge, blitt "doblet" i
forhold til om vedkommende straks hadde forlatt Norge, i henhold til et avslagsvedtak.
Det er selvsagt ikke vanskelig å forstå at mange av vennlighet og medfølelse ønsker å hjelpe asylsøkere. Og jeg har all respekt for de gode intensjonene, medfølelsen og ønsket om å
hjelpe. Men gode og velmente hensikter, gir ikke alltid det beste resultatet på lang sikt, dessverre. Av og til er det absolutt beste rådet man kan gi, å overbevise den skuffede asylsøkeren om
at den klokeste beslutningen er å hurtigst mulig respektere et avslag og returnere til sitt opprinnelsesland!
Etter å ha diskutert noen ganger med Palestina-venner må jeg også innrømme, at jeg ofte har opplevd et så lavt saklighetsnivå, at jeg har vanskeligheter med å tro helt på fremstillingen når man
forteller om den tragiske behandlingen palestineren i dette tilfellet skal ha fått. Det er altså et resulatet av det generelle saklighetsnivået i debattene, og også at det virker som mange
Palestina-venner er så enormt følelsesmessig engasjert, ja,nærmest eksalterte, at deres fremstillinger helt ubevisst blir farget av deres store engasjement, med overdrivelser og svartmaling som
resultat. Dessverre er det slik, kan jeg vel si. Jeg savner en mer balansert fremstilling der man også forsøker å undersøke i hvor stor grad personen selv har bidratt til den vanskelige situasjonen
som har oppstått. Politiets jobb er heller ikke alltid så lett, dersom man har å gjøre med vanskelige personer som nekter å rette seg etter anvisninger.
Vel,vel, dette var et forsøk på et ærlig og reflektert innlegg, så godt jeg evner. Får jeg nå igjen slengt i fleisen at jeg er uten evne til empati, uinteressant, utrivelig, kunnskapsløs og
lignende personkarakteristikker, så gir jeg fullstendig opp å diskutere med Palestina-venner. Man må gjerne være uenig med meg, og argumentere mot synspunktene mine, men om jeg er et så dårlig
menneske som enkelte mener, så synes jeg synd på min kone og mine barn. Merkelig nok elsker de meg hengivent.
Mvh Sverre