Hvor lenge skal norske politiske myndigheter late som om dette problemet ikke eksisterer?

Når spørsmålet dreier inn på papirløse så besvares det gjerne med:

"De har fått sin sak vurdert av utlendingsforvaltningen, og de har nå plikt til å forlate landet." Dette standardsvaret er så velbrukt at de politiske myndighetene er blitt late. De gidder ikke finne på nye svar og bruker dette svaret i tide og utide, mest utide.

Denne saken viser hvor fastlåste de er i sine standpunkter. Personer uten mulighet til å reise til et annet land utsettes for de samme tvangsreaksjonene (begrenset helsetilbud, ingen mulighet for arbeid, ingen mulighet for fast bopæl) som de med såkalt mulighet til å reise "frivillig". Anførselstegnene er ironiske. Personer som har opplevd fengsling, tortur eller sett nære venner og slektninger bli drept reiser aldri frivillig tilbake. De reiser under press.

Men uansett hvor mye man går seg bort i Orwellsk nytale og snurrepiperier av type "returnektere" og "lykkejegere", så må det vel være mulig å forstå at Dana Mahmoud og andre personer i hennes situasjon ikke kan reise noe sted!

De må rett og slett gis varig opphold i landet.

For meg høres dette ut som et lite tall. Jeg kan helt enkelt ikke forstå hvorfor Norge vil gjøre så stor skam på seg selv for så få mennesker. For meg virker det mer som en prinsippsak en et overveid rasjonelt beslutt.

Nå er det kaldt i Oslo, og Vestbredden er et bedre sted å være.

Med 10000 papirløse som glatt og enkelt skal få delta i velferdsfesten, vil det gå signal til 100000 nye som melde sin ankomst umiddelbart.

Avslaget er derfor både rasjonellt og menneskelig og i overenstemmelse med de lover og retningslinjer som fellesskapet på vegne av oss alle har fastsatt. Å avvike fra dette er å sabotere felleskapets regler. Noe som ofte kalles en forbrytelse

De som har brent sine papirer, bør skaffe seg ekte og orginal papirer og stille seg i køen sammen med andre og hederligere asylsøkerene.

Det første som slo meg når jeg leste dette innlegget, var diktet til Arnulf Øverland: Du må ikke sove.

Dana Mahmoud spør hva hun må gjøre, men er ikke spørsmålet meg hva vi som allerede er borgere i dette landet må gjøre? Skal vi sitte stilletiende å se på hva som skjer? Skal vi stilletiende akseptere at mennesker behandles på en nedverdigede måte fordi de kommer fra et annet land?

Historier jeg har hørt om hvordan fremmede blir behandlet av bl.a. UDI, gjør meg flau over å være norsk. Og det er ikke bare en historie, men mange...

Selv om vi ønsker å ha en restriktiv innvandringspolitikk, så må vi være rakryggede nok til å behandle menneskene som kommer hit med respekt og menneskeverd. I stedet virker det som om feigheten og ansvarsløsheten er det som dominerer, og her må jeg dessverre innrømme at jeg selv også er en del av problemet. For hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg bidra til noe positivt?

Vi er ganske mange som sover...

Det er i strid med FNs høykommissar for flyktningers anbefalninger.

Dessuten er vel nettopp det et tegn på at det IKKE er bedre på Vestbredden. Dessuten 2. Mahmoud er ikke fra Vestbredden, hun har aldri vært der. Dessuten 3. Moralitet og legalitet er ikke det samme.

Som innlegget så snedig antyder er dette Norges palestinere. Men det er de ikke.

Palestinere tilhører det palestinske folket, og bør kunne få opphold hos sitt eget folk.

Norge er heller ingen arabisk stat der palestinere som arabiske "brødre" bør kunne få opphold.

Jeg mener ikke at Vestbredden er bedre et bedre sted å være enn Norge, men at det er varmere der og at de har det bedre i en teltleir hos sine egne enn i Oslos vinterkulde.

The party is over i Norge

Hvorfor fins det bare "Bra" knapper å trykke på ?

Og hvorfor kommer dette innlegget pånytt og pånytt i Dagsavisen ?

Den som har lest innlegget til Dana Mahmoud forstår umiddelbart at Blokhus enten farer med tull, eller bevisst prøver å sette Mahmouds innlegg i en sammenheng hvor det å være papirløs innebærer å ha brent sine identifikasjonspapirer. Det er i tilfelle kunnskapsløst.

Å være papirløs, Blokhus, er i asylsøkersammenheng ikke ensbetydende med ikke å ha identifikasjonspapirer. Siden jeg vet du har fulgt debatten om papirløse over tid, antar jeg at siden du henviser til de som har brent sine identifikasjonspapirer som en slags "punchline" i din argumentasjonsrekke, også er klar over hvor liten andel av asylsøkerene vi snakker om her? I tilfelle ville det være redelig av deg å vise tallene. Dersom du trenger bistand til å finne dem, vil jeg gjerne bistå.

Å være papirløs - i betydningen begrepet brukes i Norge - er å være uten oppholdspapirer. Dvs - med endelig avslag om opphold fra UNE. Kriteriet er også at denne tilstanden skal ha vart en stund, uten at man enten kan returnere eller vil returnere til opprinnelseslandet "frivillig". Noen, som Mahmoud her, kan ikke returnere frivillig, det er ingen steder å returnere til. Hun er ureturnerbar.

Det er helt i orden at du velger å ha tillitt til Norske myndigheters håndtering av asylprosessen. Det er også i orden om du er redd for en pull-effekt av regularisering, til tross for at EUs forskning utført av International Center for Migration Policy Development, med Albert Kraler i ledelsen har vist at pull-effekten er en myte.

Det er til og med i orden å mene at man må være proteksjonistisk. Et minimumskrav må likevel være at man beholder en etterrettelig argumentasjon. Det er mulig at du mener Vestbredden er et bedre sted å være framfor å bo i telt i Oslo. For Mahmoud er det ikke et alternativ. For mennesker fra Gaza er dette ikke et alternativ. For mennesker som er i opposisjon til selvstyremyndighetene på Vestbredden er dette ikke et alternativ.

Det ville være interessant å høre om Blokhus' tillit til myndighetene også omfatter en tilsvarende tillit til sykehusvesenet i Norge, til NAV eller til kommunale etater.

Fakta fra UDI v/Enhet for statistikk og analyse er følgende: 13004 søknader om asyl ble realitets­behandlet i 2010. Av disse kunne bare 5% (630 pers.) dokumentert sin identitet. UDI sier diplomatisk at blant de 95% uten ID var det mange som hadde "mistet" sine papirer underveis.

Jeg trur du skal være takknemmelig for at det bare er "Bra"-knapper! Du, og den horden av mennesker, som stadig drister seg inn på kommentarfeltet med denne replikken tilfører egentlig aldri debatten noe nytt. Jeg vet at du synser mye, men hvor er substansen?

1. Din idé om palestinere er veldig vanskelig å sette i en realistisk sammenheng. Du sier gang på gang at de ikke skal være her. Samtidig som du gledelig gir din støtte til alle som mener at det ikke skal finnes noe som en palestinsk stat. Hvor mener du egentlig at de skal ta veien? Hvis du har lest Danas tidligere innlegg (som har fått et titusentall av treff) så vil du fort se at saken ikke er så enkelt som du ønsker å fremstille det.

2. Gang på gang forsøker du å angripe dine meningsmotstandere ut fra en antatthet om at noen "styrer innleggene oppover". Det har ikke slått deg at disse menneskene faktisk kan skrive, og skriver, langt bedre enn feks deg og din gode venn "følg-lyset", som kommenterer tyve ganger på sitt eget innlegg for å reise det oppover?

3. "Bedre hos sine egne". Jeg vet ikke helt hva du betrakter som kriterium for sine egne. Men hvis jeg inngår i "dine egne" fordi jeg er skandinav kan i allefall jeg med hånden på hjertet si at jeg heller bor i palestinerteltet utenfor Jakobs kirke enn å dele leilighet med feks deg. Jeg vil tru at dette også gjelder storparten av dine sk "egne".

4. Lover og regler er atter en gang ikke alltid det samme som medmennesklighet.

Kjære Bjørn Eggen,

Statistikken du presenterer henviser til andelen uten ID av behandlede søknader, ikke andelen uten ID av papirløse mennesker i Norge. Jeg tviler på at alle de 13004 menneskene som søkte asyl i 2010 kommer til å bli værende i Norge etter eventuelt endelig avslag av UNE. Hvis du kan vise til hvor stor andel av de papirløse (og særlig de som har vært i Norge mer enn et par år etter endelig avslag) som ikke har dokumentert sin identitet, så hadde det vært et interessant bidrag i debatten.

Ditt innlegg tar ikke utgangspunkt i den samme gruppen som vi Mahmoud diskuterer, og kan derfor være litt villedende for en mer redelig diskusjon.

Det hadde imidlertid vært interessant å finne den relevante statistikken og samtidig finne ut av de ulike grunnene til at noen mangler ID. Det kan vise seg å være ulike grunner, og vi må forstå disse før vi tar ulike politiske standpunkt.

Med vennlig hilsen

Demian Vitanza (forfatter og økonom)

Interessant bruk av "fakta". (fjernet da det uttrykker det samme som Demian skrev over).

For det andre har du valgt å utfylle dine "faktopplysninger" med en rekke insinuasjoner. Feks "Diplomatisk" og "mistet".

"Ni av ti asylsøkjarar som kom til Noreg i 2009, oppgav at dei ikkje hadde identitetspapir. [...] Svært mange legg likevel fram dokument som bidreg til å klargjere identiteten i ei eller anna form undervegs i asylsaka. Ni av ti asylsøkjarar som fekk realitetsbehandla saka i Noreg i første halvår 2009, la fram identitetspapir.»" (UDIs årsrapport 2009)

På forespørsel fra faktasjekk.no, har UDI funnet frem tall for identitetsvurdering i asylvedtak i fjor, som viser at ...

• i 95 prosent av sakene som ga innvilget asyl, var det dokumentert eller sannsynliggjort identitet.
• i 55 prosent - flertallet - av det totalte antallet saker, var det dokumentert eller sannsynliggjort identitet.
• i omtrent 10 prosent av sakene som endte med avslag, var det usikkerhet omkring identitet.

Hvem blir ikke registrert?

Tabellen har to kategorier som må forklares nærmere. Når dokumentasjon på identitet enten er «ikke registrert» eller «ikke tatt stilling til», betyr dette at søkerens identitet er uten betydning for sakens utfall.

Sånn....så kan vi lese statistikk sammen.

Asylinstituttet er ikke beregnet på å løse fattigdomsproblematikken i verden eller det forhold at det finnes flere millioner statsløse personer - da vil det bryte sammen. Asyl er noe som kun skal kunne innvilges til personer som på grunn av sine politiske aktiviteter beviselig utsettes for forfølgelse av myndighetene i sitt hjemland, for eksempel til en journalist som har blitt fengslet og torturert for å ha skrevet artikler som kritiserer myndighetenes politikk.

Ikke noe av det Dana Mahmoud skriver i dette innlegget, tyder på at hun har vært involvert i aktiviteter som kan gi grunnlag for asyl. Ut fra de foreliggende opplysningene må avvisningen av hennes asylsøknad være riktig.

Kjære Bjørn Ditlef Nistad,

Problemet med asylinstituttet er at de ikke ivaretar nettopp den oppgaven du skisserer, men lar innvandringspolitiske hensyn overstyre internasjonale forpliktelser om beskyttelse. Slik sett har man en systematisk innstramming av kriteriene for hva det betyr å behøve beskyttelse, som ofte virker urimelig iforhold til f.eks FNs retningslinjer e.l. Slik jeg forstår det, er dette noe UDIs direktør er helt åpen om.

Når det gjelder Dana Mahmoud, så kom hun ikke til Norge pga fattigdom. Hun hadde en svært god jobb og stigende karriereutvikling i De forente arabiske emirater. Da USA og andre allierte gikk inn i Irak og felte Saddam Husein, sluttet de å utstede papirer til Mahmouds familie, som siden 1948 har vært på flukt fra palestina, via Irak, til Emiratene. De er ikke velkomne til palestina eller Irak og ble kastet ut av Emiratene, hvor Dana vokste opp. Norske myndigheter kan selvfølgelig legge press på Emiratene, for at de skal få opphold der. Men hvis dette ikke fører frem: Hva mener du at er riktig praksis fra norske myndigheters side?

Med vennlig hilsen

Demian Vitanza (forfatter og økonom)

I den grad Dana har noe hjemland, så er landet Israel, landet hennes familie ble drevet bort fra i 1948. Dette alternativet er stengt for henne. Alternativet kan være Emiratene, men der sier også myndighetene nei, og IOM sier at de ikke kan hjelpe henne dit.

Jeg er usikker på hvilken destinasjon de norske myndighetene har tenkt ut for henne, men jeg undres: Med hvilken grunn kan de sende henne til et land hun er fremmed i?

Det er mulig myndighetene klarer å lage en form for avtale med f.eks. Vestbredden. Mitt spørsmål til myndighetene er i så fall: Hvorfor skal hun dit? Er det ut fra en slags vurdering av etnisitet, at hun slektskapet til befolkningen der er større enn slektskapet til nordmenn?

Et tredje alternativ er å tvangsflytte henne til en av UNHCRs flyktningeleire i Tyrkia eller Syria, men det vil i så fall være en pinlig sak for Norge. Det hører forhåpentlig med til sjeldenhetene at flyktningeleire blir belastet med personer forvist fra verdens rikeste land.

Det beste alternativet er stadig å la henne og personer i samme situasjon bli her.

Kjennetegnet på en rettsstat er at alle mennesker behandles likt. Om norske myndigheter innvilger Dana Mahmoud og hennes familie oppholdstillatelse, vil de også måtte gi opphold til andre statsløse palestinere. Palestinernes situasjon er utvilsomt tragisk, men Norge kan ikke løse det palestinske flyktningeproblemet. Jeg mener derfor norske myndigheter har håndtert situasjonen til Dana Mahmoud og de øvrige palestinerne på en riktig måte.

Asylinstituttet er under hardt press, og skal det kunne opprettholdes, må asyl kun gis til personer som på grunn av sine politiske aktiviteter forfølges av myndighetene i sitt hjemland. Intet tyder på at Dana Mahmoud vil bli utsatt for forfølgelse om norske myndigheter klarer å returnere henne og hennes familie til De forente arabiske emirater, og vi får håpe at denne saken får en fornuftig avslutning ved at hun kan reise dit.

Jeg ser at du, mens jeg skrev min forrige kommentar, har utdypet ditt synspunkt i et svar til Marco Demian Vitanza. Jeg er glad for at du deler min og andres bekymring for palestinernes situasjon.

Din bekymring for asylinstituttet er tuftet på den oppfatningen at det er en smitteeffekt ved å gi opphold, at det vil føre til økt tilstrømming av statsløse palestinere. Jeg synes ikke den bekymringen er viktig nok, antakelig er den overdrevet.

For det første:
Jeg har ikke sett erfaringstall eller forskning som understøtter din bekymring.

For det andre:
Fordrevne palestinere er et problem som verden har ignorert. Så lenge landene kappes om å være strengest vil problemet vedvare. Denne negative kappestriden er forøvrig, etter mitt syn, et større press på asylinstituttet enn en smule menneskelighet.

For det tredje:
Dana Mahmoud har opptrådt lojalt overfor norske myndigheter og forsøkt å etterkomme kravet om utreise. På et tidspunkt bør myndighetene derfor si: Ok, vi ser at du har forsøkt så godt du kan. Du kan få lov å bli likevel.
(Dette kan i alle fall ikke føre til press på asylinstituttet.)

Men de klarer det IKKE Nistad! Hva skal gjøres da?