det gjelder troverdighet er det ingen av våre nåværende partier som har så mye å fare med - beklageligvis.

Jeg bruker stemmeretten på det partiet jeg anser vil føre til minst mulig skade for Norge.

Høyre Frp, Venstre og KRF, ja vel, hva kan de bidra med slik at Norge kan bli et bedre land å leve i og løse de poltiske og samfunnsmessige utfordringer på Stortinget ?

Beklager, jeg ser ingen.

Høyre og Frp med markedsliberalisme og skattelettelser, får vi et bedre samfunn med det? NEI.

Litt snodig med Høyre, har igjennom over 40 år ønsket Norge inn som medlem av EU og seinere EURO, som nå ligger med brukket rygg, spørsmålet er ikke om EU og EURO kollapser men derimot kan det virke når kollapsen kommer, Høyre snakker ikke om det.

Tror folk i EU har sett nok av følgene av fri flyt, markedslibralisme og skattelettelser og i matkøene nå til Jul i Hellas, Spania, Italia og Portugal, så vil nok ikke Erna Solberg og Siv Jensen fått mange som ønsker mere av det, DE HAR FØLT DET PÅ KROPPEN.

Velgerne i Norge vil nok tenke seg om når den økonomiske nedsmelting i EU nå forsterker seg kraftig.

Stortingsvalget er først høsten 2013.

KRF har fått ny leder. En sympatisk ung mann som vil holde på de kjerneverdier som partiet er grunnet på, men utover det har altså ikke den unge mannen bestemt seg for hvilken kurs dette partiet skal følge. Her er ingen visjoner, intet standpunkt som kan gi allmennheten en pekepinn om hvilken politikk partiet har tenkt å støtte når det gjelder de mer sekulære samfunnsspørsmål. Hareide har klatret opp på gjerdet og venter på hva frierne har å tilby der han gjør seg kostbar for de han eventuelt beslutter seg for å samarbeide med. Nå er det imidlertid slik at politiske standpunkt vanligvis ikke auksjoneres bort til høystbydende og når det gjelder et parti som knytter seg til det kristne budskap og dets etikk og moral, så må jeg si jeg hadde ventet litt andre toner fra partiets leder. Må det være tillatt å minne om at "eders tale skal være ja, ja eller nei, nei".

Feighet i politikken er lite populært blant velgere flest og uten klare meninger og noe man kan stå for kan sperregrensen komme ubehagelig nær.

Ja jeg mener virkelig det. Ikke på noe område tror jeg flertallet av det norske folk vil få det bedre med borgerlig flertall. Det kan sikkert sies og skrives mye om alle sider av politikken, men jeg mener at borgerlig politikk ikke tjener flertallets interesser.

Arne S tar utgangspunkt i den borgerlige seansen om OUS. Alternativene fra de borgerlige vil i alle fall ikke gjøre situasjonen bedre hverken nå eller på sikt for de offentlige sykehusene. De vil derimot bli tappet for ressurser både økonomisk og faglig.

Det er bare så jævlig synd at så få ser hva det betyr å la de private med sterke multinasjonale kapitalinteresser få mer makt og innflytelse. Vi kan jo tilnærmelsevis ende opp som eks USA og andre land med forsikringsbransjen som de toneangivende.

Sett fra min side er eks USA totalt korrupt i den forstand at kapitalinteressene er til hinder for godt helsetilbud til så altfor mange. Pengemakta styrer mens politikerne ikke tør eller kan gjøre noe. De er jo kjøpt og betalt av noen av de samme interessene.

Så er det jo et spørsmål hva de borgerlige mener og vil jf EU/EØS. Det vet vel ingen, men det er jo også et tema for de rødgrønne nå og fremover.

Kanskje ser vi konturene av de samme tendensene til markeds og kapitalmakt her også. At AP tør å unngå denne debatten forstår jeg ikke. De kommer vel haltende etter også her, men våkner de?

Så kommer min enkle konklusjon:

Med de alernativene som er per idag så må jeg stemme AP ut fra de politike realitetene samlet sett. Og slik er jeg redd det er for mange andre også. Men AP må ikke føle seg for sikre. Noen kan velge la være å stemme. Det vil også legge veien åpen for de borgerlige, nesten på samme måten som partiet mitt i endel saker ser ut til gjøre det lett politisk og polemisk for sine politiske motstandere. Tiden vil vise, men jeg håper at AP er villige til å se og forstå hva som skjer i velgermassen og hvorfor det skjer.

...er det ikke lett å se regjeringsalternativer, men 2013 er fortsatt langt unna. At de borgelige er forsiktig med å binde seg til masta så tidlig er forståelig, og denne høsten har heller ikke egnet seg for de store fremtidsrettede politiske sakene.

Det politiske miljø har vært mest opptatt av å vise respekt for de døde og etterlatte etter terroraksjonen i sommer og i enkelte miljøer har man brukt energi på å forhindre at folk skal si hva de mener og å skape koblinger mellom terrorhandlinger og politiske partier. Mye uverdig politisk spill i deler av høsten syns jeg.

Vi kan også registrere en viss koalisjonstretthet i grasrota i SV og et SP med Liv Signe Navarsete som prøver å ri på en anti-EØS-bølge i strid med Soria Moria ll og til frustrasjon i AP. En utenforstående observatør bør ikke bruke mye fantasi for å kunne se en regjeringskoalisjon i oppløsning som bedriver indremedisin i det skjulte for å kunne holde sammen fram til valget.

Å fokusere på "sprikende borgelige staur" denne høsten blir for snevert og Strand bør ta av seg skylapper og partibriller så ser han at hele det politiske milø spriker for tiden om man er rødgrønn eller gulblå, you name it...

...og den nåværende Regjering er ikke plaget av sprik???