Ola Borthen Moe, Eivind Reiten og Helge Lund har akkurat det samme, iskalde blikket og den samme, iskalde retorikken når de prediker nødvendigheten av fortsatt økonomisk vekst og utbytte. Disse pengetellerne er ikke framtidsrettet, men "komiske Ali"-kopier som ennå ikke har forstått at forbruksnarkomanien og en stadig brattere økonomisk vekst fører oss lukt inn i ny-fascisme og verdenskrig. Uten vekst stopper alt opp, mener disse herrer, og derfor må vi for enhver pris løpe stadig fortere, pumpe mer olje, selge ut flere fabrikker, importere ennå flere billige arbeidshender til et stadig mer kravstort og bortskjemt folk.

Disse pengeillusjonistene er vel hva vi har minst bruk for i framtida! Bønder og håndverkere blir derimot gull verdt om få år, så kanskje Ola Borthen og desslike heller burde satse på landbruksskolen?

Ola Borten Moe er noe så sjeldent som en politiker med mot. Det er å håpe at han ikke blir for sosialisert inn i folden. Og skulle det være fare for det, bør han ta en prat med en annen uredd politiker; Per Olaf Lundteigen. Han husker jeg fra i sommer hvor han talte mot sin egen Regjering (les: Arbeiderpartiet) i debatten om lokalsykehus.

Ingen av disse politikerne stiller til valg for Senterpartiet i Oslo, så det betyr at jeg kan ikke stemme disse to dyktige politikerne inn på stortinget for en ny periode.

Forøvrig er jeg er enig med Frank Haug's kommentarer. Og jeg håper ikke bare at Borten Moe fortsetter å utvise personlig integritet, men at andre politikere gjør det samme, uavhengig hvilket parti de kommer fra.

Klimarøysla har for lengst blitt til en industri på samme måte som bistandsektoren er en egen industri. Og de som lever av å forfekte vranglære (at CO2 forårsaker global oppvarming) er selvsagt ikke interessert i å diskutere vitenskapen bak deres vranglære, for det vil avløre at de er mer opptatt av å mele sin egen kake. Som kan være å tjene masse penger, slik som Al Gore gjør - han har blitt milliardær via sine eierskap i firmaer som selger klimakvoter. Andre mennesker, litt lavere ned på "lønningsskalaen" jobber i norske organisasjoner, så som bl.a. ZERO. De virkelig snakker for sin syke mor, egentlig deres egne jobber og inntekter. Og andre organisasjoner så som Naturvernforbundet og Fremtiden i Våre hender har politiske baktanker med sine dype involveringer i klima-industrien. Dette kan alle lett se selv, gå til deres nettsider og les om hva de står for, rent politisk.

En debattant, Jan Ingar Stangeland er generelt mot markedsøkonomien. Dette har han skrevet om i andre kommentarer på "Nye meninger". Denne generelle uviljen mot markedsøkonomien påvirker selvsagt hans synspunkter på Ola Borten Moe. Desverre gjør Stangeland en litt uheldig sammenligning. Borten Moe er innvalgt politiker på Stortinget, nestleder i Senterpartiet og Olje- og energi-minister. Hans rolle er helt anderledes enn 2 næringslivslederes roller.

Reiten og Lund har kun forpliktelser ovenfor sin arbeidsgiver, og jeg vil tippe at en del av disse oppgavene er å maksimere fortjenesten for disse selskapene. De har således ikke noe samfunsansvar utover å ikke opptre uetisk i sin gjøren av sine oppgaver.

Ola Borten Moe har, som Frank Haug allerede har skrevet, virkelig vist seg som en minister som tar samfunnsansvar. Han tenker på flere sider av olje og energi-politikken, også på leverandørindustrien og behovet for arbeidsplasser i distriktene.

Regjeringen har allerede en miljøvernminister. Han har vært i Durban nylig, og hadde ikke tenkt på å reise med andre transportformer enn fly - det er virkelig dobbeltmoralsk det! (sett ut fra hans "tro" om CO2 som årsak til global oppvarming)

Det er for mye forlangt av alle de andre ministrene at de i tillegg til å være fagstatsråd for sitt departement også skal være reserve-miljøvernminister. Et slikt ønske er også udemokratisk, da det for det første er en (flertalls)koallisjonsregjering utgått fra 3 partier. Da er det tullete å gi SV vetorett bare fordi de sitter med miljøvernministeren. Det er videre udemokratisk fordi det vil kneble den faktiske motsetningen mellom partier og departementer. Og i tider med finanskriser vil konflikten mellom miljøvern (og det merkelige begrepet "klimavern") stå mot hensynet til arbeidstakere, bedrifter og staters inntekter og utgifter.

Således var det en liten "seier" Erik Solheim tar med seg hjem fra Durban; COP17 vedtok at kun Norge og EU skal fortsette å forplikte seg til Kyotoavtalen, mens alle de andre landene ikke gjør det! De land som vil fortsette forpliktelsene slipper kun ut 15 prosent av alle menneskeskapte CO2-utslipp. Og for det, så skal vi være med på å betale i dyre dommer, mens resten av verden ler seg skakk over selvpiningen til Europa.

Det er feilslått politikk det, og markedsøkonomi på sitt verste. Og med dagens svake politikere i Norge og i Europa, så trenger vi virkelig flere av Borten Moe's kaliber!

Fullstendig enig! Borten Moe og Trond Giske er de absolutt eneste politikere i Norge som har hodet skrudd på riktig vei. Jeg ønsker dem all mulig lykke framover, og man får håpe at de fortsetter i politikken, og ikke forsvinner til næringslivet!