Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Finn Roar Bruun
Innlegg: 22
Kommentarer: 3

Hvordan vil landbruksministeren skaffe kompetanse?

- 798 visninger Innlegg

I landbruksmeldingen blir det klart at bøndene ikke kan regne med økt budsjettstøtte. Brekk peker på kompetanse som redningsplanke. Landbrukskompetansen er imidlertid i ferd med å dø ut

Regjeringen har lagt fram ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mange har ønsket seg et nytt opptrappingsvedtak og nye, friske penger inn i landbruket slik det skjedde etter Hitra-opprøret og Stortingsmelding 14 i 1976. De blir skuffet.

I kampen om pengene i Regjeringen er det ikke friske midler til økt landbruksstøtte. Helse, omsorg og infrastruktur er blant de tingene som er viktigere for Norge akkurat nå. Landbruket må ta inn over seg at alle kjemper om samme potten. Om Stoltenberg har 30 milliarder til overs, så bruker han ikke de på landbruk. Budsjettet til LMD øker mindre enn prisstigningen. Det er en nedprioritering i forhold til statsfinansiert pengebruk.

Statsråd Brekk er en fornuftig og pragmatisk mann. Han vet hvor han vil med landbruket og han vet hvilket spillerom han har. Denne kunnskapen har sikkert framkommet ved harde forhandlinger i Regjeringen. Jeg tror Brekk har gjort en god jobb for å sikre landbruket best mulige rammebetingelser.

Matproduksjon og bosetting er strategisk viktige politikkområder som må sees i et overordnet perspektiv. Derfor er det legitimt å føre en politikk med subsidier og tollvern i kombinasjon med lovreguleringer. Likevel må vi nå fokusere sterkere på bonden som næringsdrivende. Det betyr at vi skal tillate at de beste blir bedre, utvider og tjener gode penger. Det er det næringsdrivende driver med. Dette betyr at noen blir større – og det er greit. Det betyr at volumproduksjonen i landbruket konsentreres om de beste dyrkeområdene i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet - det må vi akseptere. Det betyr at regionene må få større frihet til å prioritere virkemiddelbruken - det er fornuftig og helt i tråd med det Naturviterne og Akademikerne mener: lokale løsninger er en fordel i fordelingen av virkemidlene gitt i en sentral ramme.

De virkemidlene Brekk vil bruke på landbruket i framtiden er kompetanse og forskning. Det er jo gledelig at Statsråden ser verdien av kunnskap, og at den skal brukes lokalt slik Naturviterne har sagt i årevis. I dag bygges denne kunnskapen ned fordi landbruket, kommunene og staten betaler for dårlig. Søkningen på høyere landbruksutdanning på universitetene er katastrofalt dårlig. Saksbehandlere blir vanskelige å få tak i og arbeidsgiverne må senke kravene til formell og relevant utdannelse for å få tak folk. Det er uholdbart og ikke i tråd med meldingens intensjon om å satse på kunnskap. Jeg er spent på hvordan næringen og statsråd Brekk skal møte den utfordringen.

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 515

Skrivebords teorier

Kommentar #1

Hva vil det føre til kun å satse på de mest lettdrevene områdene? Svaret ligger i dagen. Vi vil få fraflyttede bygder i enda større grad enn nå. De områder som blir liggende brakk vil i løpet av få år gro igjen. Bøndene som har drevet denne mindre lettdrevne jorda vil også ganske snart være borte.

Noen hevder at dette ikke er noe problem. Jorda kan taees i bruk igjen når det blir nødvendig. Det de ikke har tenkt på er at ekspertisen (Altså bøndene) ikke er der lenger. Dessuten vil byggninger (Gjelder både boliger og driftsbyggninger) forfalle i samme takt som jorda gror igjen. Noen hus vil antagelig bli brukt som feriehus, men ferie gjester er lite å satse på i landbruket.

Hele artikkelen oser av skrivebords teorier. Samtidig som teoretikeren viser liten om noen kunnskap om den verden vi i dag lever i. En verden med en stadig økende befolkning og mindre arealer for matproduksjon.

Det er lenge siden landbruket ble en del av den alminnelige penge økonomien. Hittil har det vert en viss forståelse for at tilskudd er en nødvendighet for ha et fungerende landbruk og levende bygder.

Dette betyr i klartekst at ønsker vi å ta vare på bosetting og en størst mulig selvforsyning og til og med å hjelpe andre folk når matkrisen utvikler seg. Ja da må heller parolen være: "Ta hele landet i bruk!"

Finn Roar Bruun
Innlegg: 22
Kommentarer: 3

Teori og praksis

Kommentar #2

Jeg er enig med Øivind Armand Halvorsen at verden møter større sprik mellom økende befolkning og matproduksjonen. Derfor er det viktig å øke produksjonen, også i Norge. Men han svarer ikke på min hovedutforming: hvor skal kompetansen finnes? I dag tar bare en håndfull ungdommer høyere utdanning innen landbruk. Dette er nødvendig kompetanse for å nå de mål Halvorsen setter.

Jeg er ikke uenig i han i at hele landet må tas i bruk og at bosetting er viktig. Men: realpolitisk er det ikke mulig å skaffe de budsjettmidler som skal til for å føre en landbrukspolitikk fra 70-tallet.

Det er heller ikke greit å tvinge folk med lovereguleringer til å bo på et bruk uten næringsgrunnlag.

Hvordan får vi det da til? Landbruksdepartementet har gode analyser i sin melding til Stortinget. Man må satse sterkere på næringsaspektet. Det betyr at vi må gjøre det vi gjør i dag, bare endra bedre. Vi må utvikle nye næringsveier slik at bonden får flere kilder til inntekt. Den mest lettdrevne jorda vil ha noen fordeler, men det er også mulig å drive næring andre steder. Alt dette kan realiseres med riktig bruk av kompetanse. Men da må den verdsettes!

Del dette innlegget: