I landbruksmeldingen blir det klart at bøndene ikke kan regne med økt budsjettstøtte. Brekk peker på kompetanse som redningsplanke. Landbrukskompetansen er imidlertid i ferd med å dø ut

Regjeringen har lagt fram ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mange har ønsket seg et nytt opptrappingsvedtak og nye, friske penger inn i landbruket slik det skjedde etter Hitra-opprøret og Stortingsmelding 14 i 1976. De blir skuffet.

I kampen om pengene i Regjeringen er det ikke friske midler til økt landbruksstøtte. Helse, omsorg og infrastruktur er blant de tingene som er viktigere for Norge akkurat nå. Landbruket må ta inn over seg at alle kjemper om samme potten. Om Stoltenberg har 30 milliarder til overs, så bruker han ikke de på landbruk. Budsjettet til LMD øker mindre enn prisstigningen. Det er en nedprioritering i forhold til statsfinansiert pengebruk.

Statsråd Brekk er en fornuftig og pragmatisk mann. Han vet hvor han vil med landbruket og han vet hvilket spillerom han har. Denne kunnskapen har sikkert framkommet ved harde forhandlinger i Regjeringen. Jeg tror Brekk har gjort en god jobb for å sikre landbruket best mulige rammebetingelser.

Matproduksjon og bosetting er strategisk viktige politikkområder som må sees i et overordnet perspektiv. Derfor er det legitimt å føre en politikk med subsidier og tollvern i kombinasjon med lovreguleringer. Likevel må vi nå fokusere sterkere på bonden som næringsdrivende. Det betyr at vi skal tillate at de beste blir bedre, utvider og tjener gode penger. Det er det næringsdrivende driver med. Dette betyr at noen blir større – og det er greit. Det betyr at volumproduksjonen i landbruket konsentreres om de beste dyrkeområdene i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet - det må vi akseptere. Det betyr at regionene må få større frihet til å prioritere virkemiddelbruken - det er fornuftig og helt i tråd med det Naturviterne og Akademikerne mener: lokale løsninger er en fordel i fordelingen av virkemidlene gitt i en sentral ramme.

De virkemidlene Brekk vil bruke på landbruket i framtiden er kompetanse og forskning. Det er jo gledelig at Statsråden ser verdien av kunnskap, og at den skal brukes lokalt slik Naturviterne har sagt i årevis. I dag bygges denne kunnskapen ned fordi landbruket, kommunene og staten betaler for dårlig. Søkningen på høyere landbruksutdanning på universitetene er katastrofalt dårlig. Saksbehandlere blir vanskelige å få tak i og arbeidsgiverne må senke kravene til formell og relevant utdannelse for å få tak folk. Det er uholdbart og ikke i tråd med meldingens intensjon om å satse på kunnskap. Jeg er spent på hvordan næringen og statsråd Brekk skal møte den utfordringen.