Det er ikke tvil om at Arbeiderpartiets store erkefiende er og blir Frp. Men egentlig så er det Ap sin egen skyld at Frp har fått lov til å vokse seg såpass store som det de er blitt i dag. Hvorfor er det blitt slik?
For å svare på dette spørsmålet så må man gå tilbake i tiden. Så langt tilbake, som til 1987, så ble ledelsen i Ap gang på gang advart mot Frp, men det var bare taushet fra ledelsen sin side om dette med Frp. Ikke en gang, når Frp greide å kapre velgere på Vålerenga i Oslo ved valget i 1987, så kom det noe fra ledelsen i Ap. Det var den store taushet i fra ledelsen i Ap inntil her for et par år siden, når Frp hadde vokst seg såpass store at de ved et valg kunne bli en skikkelig trussel mot Ap om regjeringsmakt, da våknet ledelsen i Ap med et brak. Så fra og med da, og til i dag, så er og blir Frp den store erkefienden på borgelig side når det gjelder regjeringsmakten her i landet. For det er ikke tvil om at Ap ser på seg selv som det meste suverene partiet, som skal være det største i landet, og fortsatt sitte i en regjering. Derfor så gjør Ap to ting i forhold til Frp: De har kopiert deres innvanndringspolitikk og det har de gjort til gangs, og blitt mer ekstreme enn det Frp noen gang kan bli i dette spørsmålet. Bare for å bevise hvordan det går hvis Frp får såpass stor makt at de kan sitte i en regjering sammen med for eksempel Høyre. Og etter 22/7, så beskylder Ap Frp for å føre en politikk som blant annet ABB kan ha tatt til sin inntekt for de grusomheter som han gjorde denne dagen. Men dette er for å dekke over de tabbene de gjorde før 22/7. Ved å skjære beinhardt ned på antall politifolk, pluss at de blant annet la ned en avdeling av HV som var trent opp til nettopp å kunne møte en fiende som det kunne ha blitt den 22/7, hvis det ikke var en etnisk norsk skrulling som gikk totalt amok denne dagen. Og som sagt, det som utspiller seg nå om dagen, er rett og slett en dekkoperasjon fra Ap sin side for å dekke over de tabber og feil de gjorde før den 22/7. Da synes ledelsen i Ap at det passer bra og kunne kaste skitt på sin verste fiende, og knekke Frp en gang for alle. Men dette minner meg om at Ap har brukt denne taktikken før, nemlig rett etter krigen.
For som sagt, det Ap ikke liker det er rivaler som truer deres posisjon som Norges’s største parti noen sinne. Rett etter krigen, så var trusselen fra kommunistene om å bli et stort og mektig parti som måtte knuses en gang for alle. Derfor så satte Ap i gang et massivt angrep på kommunistene, hvor kommunistene ble beskyldt å være forrædere av vårt land, samt de skulle ha blitt styrt fra det daværende Sovjet. Og de greide å knuse kommunistene til gangs, i dag så er det bare det lille partiet Rødt tilbake av det stolte partiet som en gang het Norges Kommunistiske Parti igjen. Og mange mennesker fikk sine liv ødelagt på grunn av den terroren de ble utsatt for fra nettopp Ap sin side helt frem til omkring 1984.
Så likhetspunktene er mange i det som skjer i dag, og det som skjedde rett etter krigen. Begge deler viser at Ap for det første vil for alt i verden dekke over de tabber de har gjort, og for det andre så passer det bra og knuse en rival som kan bli en skikkelig trussel mot dem i spillet om regjeringsmakten her i landet. Det var nettopp dette Per Sandberg ville advare Ap mot i debatten i Storinger i går, men dessverre så gikk det helt skeivt ut for både Frp og Per Sandberg. Men det er en annen historie.