Påstanden om at det «ikke lenger er forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre» er gammel, velbrukt og feil.
Arne Strand bekymrer seg for at Ap og Høyre er blitt så like at det blir kjedelig for velgerne (Dagsavisen 15/10). Jeg deler hans bekymring for hvilket inntrykk mange velgere sitter med for tida, men ikke analysen av hvor problemet ligger. Påstanden om at det «ikke lenger er forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre» er gammel, velbrukt og feil. Aps mål er å skape et samfunn der trygge arbeidsplasser, et solidarisk skattesystem og sterke fellesskap sikrer velferd for alle. Høyre, derimot, lar markedet styre og fører en politikk som svekker fellesskapets evne til å finansiere velferden.
Stoltenberg II-regjeringen startet i 2005 med å stoppe Høyres storstilte skoleprivatisering og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Disse forsøkene vil trolig tas opp igjen med et eventuelt regjeringscomeback for Høyre. Regjeringen innledet også et tettere samarbeid med fagbevegelsen, til daglig kritikk fra Høyre og opposisjonen ellers. Samarbeidet har blant annet ført til en rekke kraftfulle tiltak mot sosial dumping i arbeidslivet, en politikk der Høyre veksler mellom rollene som bremsekloss og motstander.
Mens Ap kjemper for økt likestilling mellom kjønnene gjennom en rekke tiltak, stritter Høyre imot økt foreldrepermisjon og vil fjerne pappakvoten. I helsepolitikken er det for Høyre markedet som skal styre, og kommersielle aktører skal få tappe det offentlige helsevesenet for penger. En svekkelse av fellesskapets skatteinntekter er blant de sikreste følgene av et eventuelt regjeringsskifte i 2013. 15–20 milliarder kroner i årlig tap er et forsiktig anslag. Formuesskatten alene tilsvarer driften av 16.000 sykehjemsplasser. Den er i tillegg den eneste skatten som sikrer at milliardærene ikke blir nullskattytere. Forslag om å erstatte eller endre på denne skatten må ikke forveksles med høyresidens uttalte mål om å fjerne den.
Høyres vekst siden sommeren 2009 har skjedd uten at deres særegne saker – skattekutt, svekkede arbeidstakerrettigheter og flere kommersielle selskap med sugerør i statskassen – har styrket seg merkbart som velgerkrav. Mer penger til vei, eldreomsorg og helse går derimot igjen. Til slike formål har Høyre mindre penger å bruke, ikke mer. Men Høyre lykkes åpenbart med sin retorikk. Jo nærmere vi kommer 2013-valget, jo viktigere blir det å avdekke den politiske realiteten bak. Da kan politikken også bli litt mindre kjedelig. I den grad det skulle være et mål.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.