Kristin Halvorsens avgang som partileder setter hele regjeringsprosjektet i fare.

SV har gått på sitt kraftigste valgnederlag noensinne. Partileder Kristin Halvorsen tok konsekvensen av det i går kveld. Hun går som leder på et ekstraordinært landsmøte i 2012. Når hun går, tar hun antakelig med seg partiet ut av regjeringen. Den nye lederen, enten det nå blir Audun Lysbakken eller Bård Vegar Solhjell, må få overta uten å stå med hendene bundet på ryggen og begge beina plantet i regjeringen.

Går SV ut av regjeringen, kan det tenkes at Sp slår følge. Heller ikke Sp fikk noe godt valgresultat. Etter dette er sannsynligheten stor for at Jens Stoltenberg går til valg i 2013 som leder for en mindretallsregjering av Ap. Det har Ap god tradisjon for. Mindretallsregjeringer har nemlig vært det normale her i landet siden begynnelsen av 1970-tallet.

Budskapet om at SV i regjeringen gjør en forskjell, har ikke nådd fram. Inntrykket er at Kristin Halvorsen spiste kameler dagen lang. Sannheten er at regjeringens miljøpolitikk og skolepolitikk hadde vært en annen uten SV. Problemet er at man må være med i regjeringen for å se det.

Kristin Halvorsen tvilte seg fram til å ta gjenvalg som leder for to nye år. Jeg regnet med at hun ville hoppe av neste gang. Men at hun sa fra allerede i går kveld er overraskende. Nå blir det maktkamp i partiet. Kristin Halvorsen har gjort en imponerende innsats som partileder og statsråd. Men alle partier må etter en tid foreta et skifte i toppledelsen. Kristin Halvorsen har sittet som leder i 14 år. Gro Harlem Brundtland trakk seg etter 11 år. En skigard varer ikke evig.

Høyre og Ap kan juble etter dette valgresultatet. De to tradisjonelle hovedmotstanderne i norsk politikk er valgets vinnere. Høyre har festet grepet om Kommune-Norge. Erna Solberg kan rette ryggen og ha blikket stivt festet på stortingsvalget i 2013. Hun har fått en flying start i kampen mot Jens Stoltenberg om statsministertaburetten.

Ap har betydelig framgang, men fordi det glipper for SV og Sp er det høyresiden som går fram. Høyrevinden har vært tydelig lenge. Den viste seg allerede ved kommunevalget for fire år siden. Vinden løyet betraktelig da regjeringen ble gjenvalgt ved stortingsvalget for to år siden. Men den ble ikke borte. Vinden kom kraftig tilbake og på noen meningsmålinger på forsommeren i fjor hadde Høyre og Frp til sammen over 50 prosent av stemmene. En så sterk oppslutning om høyrepartiene kunne ikke vare.

Medvinden ble til motvind for Frp, som i hele år har slitt med å komme på offensiven. For Frp er resultatet katastrofalt. Det blir debatt i partiet om politikken og ledelsen. Siv Jensen sitter ikke lenger trygt. Siv Jensen er ute av dansen som høyresidens statsministerkandidat. Erna Solberg troner nå alene. Men oppslutningen om Frp er fortsatt så stor at partiet blir en betydelig spiller både i lokalpolitikken og i rikspolitikken. Til sammen har Høyre og Frp i underkant av 40 prosent av stemmene. Det er mer enn den oppslutningen de to partiene hadde da høyrebølgen toppet seg på begynnelsen av 1980-tallet.

Hvis resultatet fra kommunevalget gjentas ved stortingsvalget, vil KrF og spesielt Venstre – som har gått fram – avgjøre regjeringsspørsmålet. Erna Solberg og Jens Stoltenberg vil derfor i tida framover fri til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide. Venstres Trine Skei Grande har allerede sagt nei til Jens Stoltenberg. KrFs Knut Arild Hareide utelukker ikke et samarbeid med Ap. De to i midten av norsk politikk har havnet i en gunstig posisjon som kan gi dem stor innflytelse framover – hvis de spiller sine kort riktig.

Hvorfor vinner Erna Solberg? Høyres leder har vært tro mot partiets strategi og program. Hun har ikke vinglet. Dessuten har både Erna Solberg og partiet forandret seg siden Høyre gikk på et dundrende valgnederlag som regjeringsparti i 2005. Erna Solberg er nesten ikke til å kjenne igjen. Det er heller ikke Høyre. Det gamle kalkulatorpartiet og skattelettepartiet er ikke lenger bare opptatt av penger. Nå snakker Erna mest om mennesker i skolene og i eldreomsorgen.

Høyres framgang har kommet på bekostning av Frp. Nedturen for Siv Jensen begynte ved årsskiftet. I år er det stadig blitt verre, med en svært uheldig håndtering av Birkedal-saken. Landsmøtet ble ingen innertier. Partiet lød som et hakk i plata. Terrorangrepene 22. juli førte til at partiets vinnersak siden 1987, innvandrings- og asylpolitikk, ikke ble det vinnertemaet som ledelsen hadde tenkt seg. Partiledelsen ble i stedet tvunget til å forsvare tidligere uttalelser. I valgkampen falt Siv Jensen i skyggen fra Erna Solberg og Carl I. Hagen forsvant bak ryggen til Fabian Stang.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.