Helse Sør-Øst legger ned velfungerende Aker sykehus, og Ahus fraskriver seg ansvaret for sine eldre pasienter. Helseministeren gjør ingenting. Hva gjør Oslo-partiene?

Dagsavisen har i sommer påvist at Akershus universitetssykehus (Ahus), Norges nyeste og mest moderne, er bygget uten en geriatrisk avdeling. Eldre og gamle som ble overført fra Aker til Ahus fra nyttår, har mistet et velfungerende tilbud det har tatt 100 år å bygge opp. Ahus skylder på vanskeligheter med å rekruttere geriatere. Mye tyder imidlertid på at den nye tids sykehusideologer ikke ønsker seg eldre pasienter. De forlenger nemlig liggetidene dramatisk. Det er i høy grad opp til våre folkevalgte om vi skal klare å slå denne kyniske holdningen tilbake. Hva partiene mener om Aker-saken, vil kunne få stor betydning for årets valgutfall i hovedstaden.

Kortest mulig gjennomsnittlig innleggelsestid er blitt et av helseforetakenes viktigste mål for vellykket sykehusdrift. De som ikke uten videre tenker slik, blir presset til det. I løpet av de fire årene jeg satt som styremedlem for Aker sykehus (fra 2005 til 2009), var det ett diskusjonstema som dukket opp på så å si hvert eneste styremøte: Akers altfor lange liggetider. Så vesentlig ble dette «avviket» ansett, at det stilte i skyggen at sykehuset på de fleste andre områder klarte seg utmerket, ikke minst økonomisk.

Skiftende styreledere, blant dem daværende viseadministrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Øst (nå direktør i Helse Sør-Øst), passet stadig med bekymret mine på å understreke Akers lange liggetider i forhold til regionens gjennomsnitt. Presset hjalp, og liggetidene gikk gradvis ned. Aker ble stadig slått av bl.a. Ahus. Fra nyttår ble nesten samtlige av Akers pasienter overført til «vinneren».

Årsaken til Akers konkurransemessige liggetidsproblem knyttet seg til det faktum at sykehuset har tilpasset seg befolkningens behov, og til endringene i sykdomsbildet som følge av den stadig økende andelen eldre pasienter. Aker har derfor satset sterkt på medisinske avdelinger, inkludert gode geriatriske poster. I kombinasjon med blant annet et velfungerende akuttmottak, moderne operasjonsposter, ortopedi og rehabilitering har dette gitt befolkningen et velfungerende sykehustilbud. Pasientene har aldri oppfattet liggetidene på Aker som for lange. De har stort sett fått tilbudet de har forventet seg, og selvfølgelig har krav på, i velferdsstaten Norge.

De fleste som ligger på sykehus, er eldre. Følgelig går også svært mye av sykehusenes budsjetter til denne delen av det norske folket. Dette ser altså helsebyråkratene som problematisk, og derfor er nye Ahus bygget med hovedvekt på å ta seg av de korte behandlingsforløpene – svært mange av dem som såkalt elektive (planlagte) kirurgiske inngrep. Selv om presset for kortere behandlingstider også rammer andre pasientgrupper, ikke minst mennesker med psykiske lidelser og ruspasienter, er det nærliggende å se den stadige nedvurderingen av geriatri som institusjonalisert forakt for eldre.

Sykehusgiganten Ahus er i dag ikke et fullverdig sykehus. Før sykehuset eventuelt kan gis fullt ansvar for sin utvidede befolkning, må et av de viktigste kravene være at det etableres en velfungerende geriatrisk avdeling. Siden Ahus har store problemer også på andre områder, er det realistisk å anta at det minst vil ta fem år før Ahus er rede til de altfor store oppgavene sykehuset er tilført. Jo før dette innses, dess bedre.

Dessverre tyder ingenting på at regjeringen vil foreta seg noe. Helseministeren er øverste ansvarlig, men hun viser bare til administrerende direktør Bente Mikkelsens bedøvende forsikringer om faglig forsvarlighet. Det som derfor nå kreves, er at Oslos og hovedstadsområdets politikere samstemt presser helsebyråkratene i Helse Sør-Øst til retrett. Aker sykehus må igjen rustes opp til å kunne ivareta et godt og fullverdig sykehustilbud for Groruddalen og Follo-kommunene – ikke minst til fordel for den eldre delen av befolkningen. Hvem kan vi stole på?

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.