Voldsromantikken Erik Lunde beskriver er selvfølgelig trist. Men samtidig utgjør den en interessant parallell til islamofobi-debatten: Koranen foreskriver dødsstraff for homofili og frafalne. Men det praktiseres heldigvis omtrent ikke, og visstnok overhodet ikke i statlig regi noen steder.

Voldsromantikken til Tjen Folket (og AKP før dem) ble heldigvis også med snakket. Det har såvidt jeg kan huske bare vært én terroraksjon med en viss venstrevri i Norge: Niillas A. Sombys forsøk på å sprenge en veibro ved Stilla i forbindelse med Alta-Kautokeinoutbyggingen.

Det er vel dette som kalles å piske en død hest?

http://www.youtube.com/watch?v=i7VGJk-EE4A

Det faktum at Norge ikke har vært utsatt for venstreekstrem vold tidligere, burde ikke hindre oss fra å møte voldsretorikk med argumenter - også når den kommer fra venstresiden. Terrorisme med utspring i venstreorienterte miljøer er godt kjent fra utlandet, og det er ingen grunn til å tro at dette ikke kan skje i Norge også. 22/7 viste at det er vanskelig å vite hvor volden kommer fra, og at all voldsretorikk må bekjempes. Tjen Folket er ingen "død hest", men tvert imot svært aktive. Vi kan selvsagt håpe at det blir med snakket. Men de må få høre at holdningen deres er uakseptabel.

Volden i dag kommer vel i høy grad fra Krf. Vi husker han som vinket farvel til bombeflyene. Den nye formannen i Krf. har, etter hva jeg forstår, fått kjælenavnet Moses. En av de mest voldelige personer historien kan oppvise.

når det kommer fra den rette siden. Og det er viktig med utspill som kan få det negative fokus vekk fra SOS Rasisme og honningkrukka.

La meg først minne Erik Lunde på at det var Kjell Magne Bondevik fra hans parti som ledet Norge inn i krig i både Kosovo, Afghanistan og Irak. Dette var eksempler på det internasjonale politiske samfunns og det norske Stortings støtte til væpna revolusjon totalt i strid med demokratiske prinsipper. I Irak har én million mennesker dødd som en konsekvens av invasjonen. Libya er enda et eksempel på at KrF støtter væpna revolusjon. Men det er jo selvfølgelig ord de ikke vil bruke.

"Likevel skriver Rødt i sitt prinsipprogram at «en sosialistisk revolusjon ikke vil kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten». Partiet vil «arbeide for» at maktovertakelsen skal skje fredelig og med demokratiske midler. Det ligger, slik jeg leser programmet, imidlertid ingen total avvisning av bruk av vold i dette."

Det er en viss forskjell i å a ta fra noen våpen og å bruke vold. Overtaking av militærmakt er uansett noe som skjer ved enhver samfunnsomveltning. Det ville jo vært noe oppsiktsvekkende om de forhenværende makthaverne skulle sittet igjen med imlitærmakten.

Fra KrFs politiske program:

"KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret."

Jeg ser ikke en total avvisning av vold i disse setningene heller.

Rødt har en lite voldelig historie i motsetning til KrF. Det betyr jo en del i denne sammenhengen.

"«Væpna revolusjon er ikke noe å hisse seg opp over», proklamerer Tjen Folket i et av sine veggmalerier. Men er det noe det virkelig burde være grunn til å ta til motmæle mot, er det ideen om at noen politiske mål er så edle at de helliger bruk av vold."

Du får begynne i ditt eget parti Lunde. Å preke antivold samtidig som en sender norske soldater rundt på kloden for å drepe og bli drept gir ikke så mye troverdighet.

"Akkurat som debattanter og bloggere på den mørkeblå høyresiden har et ansvar for å ordlegge seg slik at man ikke gir næring til hat og voldsromantikk hos ensomme ulver og grupper med base i det ekstreme høyre, har ytterste venstre et ansvar for at det ikke levnes noen tvil om at vold er et uakseptabelt virkemiddel for å fremme revolusjon og samfunnsendring i et demokrati."

Og det samme har sentrum, sosialdemokratiet, de konservative osv. Det aller viktigste i denne sammenhengen er faktisk handlinger. Å slippe bomber på afghanske bryllup og libyske sykehus er også "et uakseptabelt virkemiddel for å fremme revolusjon og samfunnsendring".

"Også den mest radikale venstresiden burde kunne stemme i når AUF-ungdommene synger «Til Ungdommen»: «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.»"

Øhhh... Nordahl Grieg var kommunist.

Til slutt, bare for å ha det klart og for å slippe stråmannsargumentasjon, så er jeg enig med Lunde i hans kritikk av Tjen Folket, Castro-fans (Che Guevara-kritikken mener jeg ikke er på sin plass), rabiate AKP-ml'ere osv.

Siden flere har vært inne på at KrF, som resten av partiene på Stortinget, har støttet norsk deltakelse i internasjonale krigsoperasjoner - og mener dette viser en slags dobbeltmoral når jeg kritiserer Tjen Folkets voldsromanse, vil jeg gjerne vise til et innlegg jeg hadde på verdidebatt.no 27. mai (se under). Jeg mener vi har et ansvar - uansett hvilken politisk tradisjon vi står i - til å bekjempe vold, fremme menneskeverd og slå ring om demokratiet.

Og til Joakim Møllersen: Jeg har da aldri sagt at alle kommunister er voldsromantikere. Nordahl Grieg er et godt eksempel på det motsatte. Han burde Tjen Folket ha lyttet mer til.

Krig er forakt for liv

”Krig er forakt for liv”, skrev Nordahl Grieg. Norge bruker bomber som strategi for å fremme menneskerettigheter og bekjempe terrorisme. Er det noe vi har misforstått?

Norge er i krig med Libya. Seks norske kampfly har i løpet av to måneder utført 351 angrepstokt og sluppet 322 bomber mot mål i Libya, skriver Aftenposten 26. mai. Hvor mange soldater og sivile som er drept i angrepene eller hvilke steder og mål de norske kampflyene har bombet, vil den norske regjeringen ikke svare på.

Libya-krigen er Norges tredje krigsdeltakelse siden slutten av 1990-tallet. Kosovo-krigen var den første, krigen i Afghanistan den andre. Uansett hvordan man vender på det, har Norge vært en svært aktive deltaker i krig nesten sammenhengende siden 1999. Hva gjør dette med Norges som fredsnasjon? Hvordan påvirker det vår identitet som folk? Og hvilke ringvirkninger har krigsdeltakelsen i samfunnet, for eksempel ved at en stor andel nordmenn har deltatt direkte og indirekte i krig?

Dette er spørsmål som er viktig å diskutere og finne gode svar på. Men enda viktigere er det å få en skikkelig debatt om det er riktig av Norge å delta aktivt i krigene i Afghanistan og Libya. Er virkelig krig en riktig strategi for å bekjempe terror eller skape en demokratisk utvikling i Midtøsten? Og er det etisk forsvarlig å bruke en slik strategi, når vi ser hvor mange menneskeliv (flesteparten sivile) som går tapt i krigshandlingene i Afghanistan og Libya? “Rettferdig krig” var et begrep som funket for Augustin og middelalderens landsbykriger, men hvor relevant er denne argumentasjonen i dagens verden?

Jeg tror ikke det finnes noen enkle svar på disse spørsmålene. I tilfellet Libya er det for eksempel ikke godt å vite hva dommen ville blitt og hvor mange menneskeliv som hadde gått tapt dersom FN ikke hadde grepet inn mot Ghadafi. Samtidig er det for lettvint å la være å stille spørsmålene. For konsekvensene av 322 bomber på to måneder er ganske sikkert Norge har tatt livet av mange mennesker i Libya – både væpnede og ubevæpnede.

I Stortinget støtter alle partiene opp om Norges deltakelse i Afghanistan og Libya. De kritiske røstene er få. Fraværet av reell debatt om Norge som krigsmakt er bekymringsfull.

SV kunne ha reist debatten, men er bundet av partiets regjeringsdeltakelse. Det ser heldigvis ut som partiet endelig har forstått at man ikke i det ene øyeblikket kan sende unge norske menn og kvinner på krigsoppdrag på vegne av regjeringen – og i neste øyeblikk fraskrive seg alt ansvaret, late som man er mot deltakelsen og demonstrere på plenen utenfor Stortinget. Denne praksisen var ikke minst svært uredelig overfor de som risikerer livet sitt på oppdrag fra blant andre SV.

Men hvem andre kan bidra til å reise en god debatt? For min egen del mener jeg at mitt eget parti, KrF, har gode forutsetninger for å reise en saklig og verdiorientert debatt om Norges deltakelse i internasjonale krigsoperasjoner. Verdigrunnlaget forplikter KrF til å arbeide for fred – og aldri tillate krig som noe annet som en aller siste utvei når alle andre alternativer er utprøvd. Var det virkelig tilfellet i Afghanistan og Libya? Fantes det ingen andre muligheter for å fremme menneskelig sikkerhet enn å gjøre barn mer usikker på hvem som er “the good guy” and “the bad guy”?

En sentral del av kristendemokratisk ideologi er dessuten at ingen mennesker kan brukes som et middel for noen eller noe. Et menneskeliv er alltid et mål i seg selv – slik Immanuel Kant har formulert det i sitt kategoriske imperativ. Et menneske er alltid bærer av et ukrenkelig menneskeverd, uansett hvilke handlinger det står ansvarlig for. Vårt utgangspunkt må derfor være at det er galt å ta liv. Er virkelig formålene med krigene i Afghanistan og Libya så edle at vi kan akseptere at tusenvis av menneskeliv blir ofret? Dette er bare noen av dilemmaene vi står overfor.

Når man vet hva slags verdigrunnlag partiet bygger på, er det litt underlig at den interne debatten i KrF om Norge som krigsnasjon ikke er større. Under partiets landsmøte for en måned siden, var det ingen debatt om den norske deltakelsen i Afghanistan og Libya. Som delegat må jeg ta et medansvar for det. Kanskje har vi blitt så vant til at Norge er i krig at vi tar det som en selvfølge?

”Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred,” skriver Nordahl Grieg i Til Ungdommen. Skaper vi fred, skaper vi menneskeverd, kan vi legge til. Norsk offentlighet i sin alminnelighet og KrF i særdeleshet er nødt til å ta debatten om Norges deltakelse i krig og på hvilken måte Norge skal bidra til en verden som er mer human, rettferdig og fredelig for alle mennesker.

Det er noe som heter å ta på egen oksygen-maske før du hjelper din neste. Ihvertfall når man skal slukke branner. Her virker det som om Lunde har glemt både gassmasken sin og hvilken brann som er størst og som bør slukkes først (bortsett fra fotballaget da). Og astmatisk.

Det er flott at Lunde setter fokus på ekstreme volds-appeller fra organisasjoner som Tjen Folket. Det er nemlig slike organisasjoner som gjør at personer uten moral føler det legitimt å utføre de handlinger som det oppfordres til.

Men sett i lys av de forferdelige handlingene utført den 22/7, er det skremmende å se hvor tyst det er i KrF-leiren i en tid der de høylytt burde gå i seg selv og fokusere på de grumsete miljøene som dekker seg til i vårt samfunn under dekke av å være kristne, verdige borgere av det norske samfunn. Det finnes grupper i det kristne miljøet i Norge som bygger sin retorikk på de samme bærebjelkene som Anders Behren Breivik (uten å utføre de handlingene han gjorde). Når skal Kirken og KrF begynne med å ta dette, sitt eget, oppgjør?

I lys av dette fremstår Lunde sitt innlegg som uavklart.

Til Hans-Kristian Kjos-Sørensen: Jeg har nettopp vært opptatt av at kristne miljøer har et stort ansvar for å bekjempe fremmedfrykt, islamofobi og rasisme. Dette har jeg deltatt i flere debatter om, blant annet i Vårt Land og Dagsavisen i fjor høst. Det er mange kamper som må tas, men kampen mot Tjen Folkets legitimering av vold for å fremme politisk mål i Norge, er definitivt en av dem.

Dette skrev jeg i Vårt Land i 10. september 2010:

En god del kristne omfavner Fremskrittspartiets innvandringspolitkk og tar til orde for å bruke politisk makt for å demme opp mot ”trusselen fra islam”. KrFs stortingskandidat i Buskerud, Eva Høili, fortalte etter fjorårets valgkamp om fremmedfrykten hun møtte hos en del kristne velgere: ”Jeg har møtt noen holdninger i kristne miljøer om våre nye landsmenn som jeg ikke trodde fantes”, sa hun til NRK, og sa at enkelte kom med sterke, rasistiske meninger om at innvandrere er ”late og lager unger for å få kontantstøtte” og at ”muslimene bare vil overta landet vårt”.

Enkelte mener at dette stemningsskiftet må få konsekvenser for KrFs innvandrings- og integreringspolitikk. Vi skal lytte til folks erfaringer og diskutere hvordan man kan integrere bedre. Men det ville vært ryggradløst svik mot vårt verdigrunnlag å endre politikken i retning av det for eksempel Ole Jørgen Anfindsen står for. Ved valget i 2001 var 40 prosent av KrFs velgere uenige i partiets syn på abortlovgivningen, men man endret ikke politikken av den grunn. Like lite kan økende fremmed- og islamfrykt rokke ved det som har vært bærebjelken for KrFs politikk på dette området, nemlig respekten for alle menneskers likeverd og grenseløs nestekjærlighet.

KrF må aldri bli et redskap for dem som vil stenge grensene for av fremmede og forfulgte – eller være en arena for religionssjåvinisme og konspirasjonsteorier mot våre muslimske naboer. KrFs ansvar må være å bekjempe fremmedfrykt og legge til rette for økt samhold i mangfoldet. Dette ansvaret burde forresten også ledere i kristne trossamfunn og organisasjoner ta langt mer alvorlig.

Hele innlegget: http://bit.ly/nVuAfw

Veldig flott, Lunde!

Ta dette fokuset på opprydding i de kristne miljøene høyt videre. De ting som er sagt før 22/7 kan ofte kun brukes til å si "hva var det jeg sa". Eller å berike sin egen kredibilitet. Noe helt annet er det å ta denne diskusjonen nå. i lyset av det som er skjedd.

Bruk din kredibilitet for alt den er verdt, få med ditt parti og vis Norge at KrF mener alvor.

Erik Lunde er mostander av vold. Flott! Men er du motstander av den Franske revolusjon som Norges Grunnlov i høy grad er inspirert av? (De tanker som tiden før og etter revolusjonen ble de bærende i Frankrike)

Med hensyn til "Tjen folket" så har jeg lite greie på hva de mener. Men at revolusjoner normalt er voldelige og at de har brakt verden framover må vel selv Erik Lunde være enig i? Hva med den amerikanske borgerkrigen. Er du også mot den? Det virker som om du bare er ute etter en ting: Å diskreditere venstresida. Dette samtidig som dere dyrker voldsmen som Moses! Snakk om dobbeltmoral! Vil du i fremtiden ta avstand fra kriger NATO setter i gang?

Tjen Folket er tilsynelatende en gjeng kjeltringer som først og fremst har tjent sine egne lommer ved hjelp av svindel og "melking" av SOS-rasisme. Å fremstille disse folkene som en slags "rød fare" er imidlertid tøv. Det som trengs, er en skikkelig revisor som kan finne ut hvordan folkets selvutnevnte tjenere har operert og sørge for at de verste av kjeltringene blir buret inne noen år.

Mine He he skal forstås som et smil. Når en fra landets verste og ivrigste krigsparti starter en diskusjon om vold, ja da syntes jeg det var grunn til å smile. Nå viser det seg at denne representanten for dette partiet har en ganske bra agenda. Veldig bra faktisk. Men jeg syntes at det også er allminnelig folkeskikk å svare på spørsmål. Noe svar har jeg ikke fått.

Stiller spørsmålene på nytt: Er du mot den franske revolusjon? Er du mot den amerikanske borgerkrigen? Om du ikke er det, ja da godtar du samtidig at vold, som nær sagt har vert tilstede i alle revolusjoner. Vi du ta avstand fra nye NATO kriger?

Som sagt. Jeg kjenner ikke til denne gruppen tjen folket. Men at de har revolusjon som et ønske må vel være greit. Men, noe slikt som en revolusjon syntes svært fjernt her i landet. Men ikke i mange andre land. I flere av EU landene begynner nå de sosiale motsettningene å tilspisse seg kraftig. Hva dette vil føre til er vet vi ikke. Men en MULIGHET er revolusjoner. Om så skjer vil vi se at makthaverne griper til vold. Det er da spørsmålet om "Væpna revolusjon" blir et aktuellt spørsmål.

Vi har sett det i Egypt. I Syria og lybia m,fl. Volden kommer fra makthaverne.

Det forekommer sikkert hva vi kan kalle romantisering. Ikke av vold som sådan, men "revolusjonsromantikk" Det er ikke mye romantikk ved revolusjoner. I den franske sto ikke giljotinen stille. I den amerikanske var volden svært framtredene og desertører ble jaktet på i mange år etter krigens slutt.

Jeg er enig med deg når du hevder at de religiøse foreninger bør engaskjere seg mot krig og vold. Det samme burde Krf,

Beklager sent svar: Jeg er ikke pasifist i den forstand at det ikke er mulig å forsvare noe former for væpnet motstand. Det finnes flere eksempler enn den franske revolusjon og den amerikanske borgerkrigen på forsvarlig bruk av våpenmakt. Men mitt anliggende er først og fremst dagens Norge, hvor demokratiet er godt utviklet og alle fritt kan arbeide for samfunnsendring gjennom demokratiske midler. I en slik situasjon er det fullstendig uakseptabelt å slå til lyd for å bruke vold dersom man ikke når fram gjennom de demokratiske kanalene.

TERROR and DEMOCRACY
("Comment les démocracies finissement")
Av Ivar Garberg

Democracies are not able to stand up against terrorism. Democracies are not constructed to defend themselves against the destructive forces. Democracies don't understand, or even deny the very existence of threats both from within and external. Democracies are not able to mobilize the moral strength to establish adequate means of defense until it is too late or the price of survival will be too high to pay.

Democracy is indeed a paradox, where anyone who wants to destroy it is being given fantastic opportunities to prepare himself in full accordance with his rights, and with full support from the enemies from within and from external forces, who have defined themselves as "progressive" and "friends of Peace", while the defenders of democracy are branded as agents of reactionary forces, doing nothing but disturbing the various "peace processes" going on all around.

The leftist and secular factions of these progressive" ideologists have joined forces against the people, with the despots who are enslaving, bringing into lethargy, starving, and exterminating the very same people.

INTRODUCTION

I believe that few Political Scientists will disagree when I say that no other trial has had greater impact on European history during the last 100 years than the case against Captain Alfred Dreyfus in Paris in 1894. The modern Zionism and the establishment of Israel as a Sovereign State was but one of several results of this remarkable case. In France the State was completely separated from the Church. The case was exploited for whatever it was worth to advocate practically every conceivable political ideology, from the re-establishment of the "Enlightened Despotism" to the struggle for Marxist-Leninism, from the abolishment of national states in favor of Anarchism to dictatorial syndicalism in Spain, or to the principle of "il Duce" under Mussolino in Italy.

But is not modern terrorism just as inextricably linked to the Dreyfus case by the theories that were voiced by Georges Sorel in 1906-08 ("Réflexions sur la violence"), in which he claimed that society can only change (and consequently be maintained) by violent means, and where the actions of the terrorist are glorified, and made good, even legalized by their "historical mission"?

Terror has been applied systematically against governments, the public, ethnic groups or single individuals since times immemorial, and is definitely not a modern invention. Even in those days the Greek historian Xenophon described the rewards of psychological warfare. Terrorism has been applied by political organizations aimed at targets left and right alike, nationalistic, ethnic and religious factions as well as by revolutionaries, military, secret police, and in full public view by several governments, regardless of their political motivations. Just look at Caucasus, Balkan, Afghanistan, Indonesia, and the rest of the political madhouse. So far in the sad history of mankind terror has again and again proved an efficient tactical means to consolidate strategic positions. Democratic institutions are only in exceptional cases able to resist sustained terrorism. The reason for this could be that democracies are not able to fight the apparent irrationality with adequate and therefore drastic actions, but stumble in their own splendid requirements to "Follow the Rules of Democracy", even to the point of supplying the terrorist with the necessary weapons to carry out his (her) mission. Democracies are their own enemy!

Modern terrorism differs from "classical" terrorism. More often than not it is quite impersonally targeting innocent persons who accidentally crosses the path of the terrorist, or belong to a certain group or "class". The idea is that no one shall feel safe, and that anyone can be hit. Modern terrorism is in nature socially pathologic in nature, and just as detestable, whether it is politically, religiously, personally, or otherwise motivated - for example by racism.

The terrorist is not primarily attracted by or preoccupied with the cause itself. The cause is really not important. The universal driving force is the feeling of power combined with the impersonal aspect of violence.

In all essentials this is the "profile" of the terrorist:

1.) Casual killings of innocents.

2.) Disclaim of responsibility.

3.) Self-pity.

4.) Demand for "understanding".

Hannah Arendt said something to the effect that this is the "Banality of Evil". In a situation of conflict it is very often quite by chance which side the terrorist chooses at any given moment in time. The terrorist seems to be obsessed by a pathological misconception of his/her personal freedom to execute any act of cruelty in complete disregard of the consequences. It is my opinion that the terrorist, unconsciously, without understanding seeks his/her own extinction. When confronted with the inevitable loss of personal freedom to continue his/her acts of violence, the terrorist sees no other way out than that of suicide, thus becoming his/her own victim. This is speculation on my part, but it fits the pattern as demonstrated over and over again both by the Baader-Meinhofs as well as by Islamic terrorists in general. Suicide bombers fall into a special category. Their minds are completely fragmented by expert psychiatrists by a very sophisticated "brainwashing". In the 1950's this technique was introduced and tested out by the North Koreans on American POW's. The number of psychiatrists associated with Hamas, Islamic Jihad, and rogue regimes in general is significant. The real Hamas brain trust is not to be found in Gaza. They are educated in USA and Great Britain.

There is no real difference between "Right-" or "Left-Wing" extreme terror (there is however, a difference in how the word 'extreme' is applied in Left-Wing "Orwellian" language. The recipe for how to change the language was described by Orwell in "1984", and is not to be discussed here). The only real difference is that the Left-Wing terror has an international strategy, while the "Right-Wing" terror is basically national in form.

It is through this metamorphosis of words in marxist-leninistic rhetoric that 'nationalism' has developed into a suitable invective, equivalent to 'racism' and 'extremism'. These and similar words are applied to anyone who is not willing to, or submitting to their point of views. To an amazing degree they have succeeded in this charade.

The words have long since lost their true value. Real racism, religious and political terror are based on plain madness (HAMAS, KKK, WAR, SHINRIKYO etc.)

There is no real difference between "Right" or "Left" terror. The real difference is that the left-orientated terror has an international strategy, while that of the right is pure national in its basic form.

Today the Left Movement is supplying all the verbal ammunition needed. It is nothing but good, old Psycho-warfare, but it works, thanks to those "Splendid Requirements of Democracy".

No one understood this better than Yassir Arafat, Hanan Ashrawi, and so on. PLO has succeeded in achieving complete International acceptance. There is a "War of Words" going on. History is repeating herself. If Israel wants to win this "War of Words", better stop the futile efforts of intelectualizing an imminent threat to the very existence of Israel. It is pure rubbish to put the blame on those among us, who are more or less religious observant, and still have faith in G_d. If Israel is going to win, better start brushing up on Machiavelli, because his are the principles of war that apply to the Left. Generals make lousy politicians, because they may very well know their Clausewitz, but forget that Machiavelli has set some other rules, of which they don'tunderstand one iota.

http://www.youtube.com/watch?v=i7VGJk-EE4A

Problemet er at flere på dette forum tydelig mangler den mest elementære kunnskap om minst to parters behov og sikkerhetssituasjon.
Bl.a. derfor bidrar mange med en sort/hvitt parole/slagordpreget "diskusjon".
Og siden flere i utgangspunktet tydelig innehar fundamentalistisk marxistisk/kommunistisk eller høyreekstremt ideologi ståsted, blir selv historiske fakta omdefinert -
slik at det skal stemmer overens med deres på forhånd fastlåst sort/hvitt standpunkt.

I Israel opplever menneskene TERROR HVER DAG, den TERROR, som noen i Norge opplevde 22.juli. "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv", sier Arnulf Øverland, kanskje også til Norges utenriksdepartement.

Jeg er enig i mye av det som er skrevet mot nazismen og ekstreme høyrekrefter.
Men jeg observerer at mange av disse "debattanter" glemmer - forhåpentligvis ubevisst -at der finnes fundamentalistisk ekstremisme og TERRORISME - også på den ekstreme og fundamentalistiske venstreside.

For marxisme, venstreekstremisme, kommunisme, nazisme og fundamentalistisk islamisme har alle flere negative likhetstrekk. I tillegg til fundamentalistiske og totalitære likhetstrekk, kommer den historisk erfarte menneskefiendtlige dimensjon som disse - både marxister og nazister har til felles.

AKP bevegelsen (som eksempel) og dens sympatisører sågar tiljublet totalitær menneskefiendtlig ideologi og despoter som Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot. Stalin utryddet 20 millioner. Mao utryddet mellom 40-70 millioner. Pol Pot utryddet over 2 millioner.
Hitler utryddet 6 millioner europeiske jøder på få år i holocaust.

Heller ikke i dag er det noen fra den ekstreme venstresosialistiske leir, statskanalen NRK eller fra den rødgrønne regjering for den saks skyld, som initierer verken boikott, protest eller kritikk av det totalitære/fundamentaliske Hamas/Hesbollah/PLO/Fatah eller de menneskefiendlige voldsdiktatur i f.eks. Iran, Syria m.fl..

Terrorisme a la Breivik har hver dag i over en måned fått førstesideoppslag i norske medier, naturlig nok. Terrorisme a la Breivik er blitt behørig fordømt som den uhyrlige terror-handling dette er.

I Israel opplever menneskene hver dag den TERROR, som noen av oss i Norge opplevde 22.juli. "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv", sier Arnulf Øverland, kanskje også til Norges utenriksdepartement.

Hamas/Hezbollah utfører hver dag den samme grusomme TERROR mot uskyldige mennesker. Israelske jøder er like mye verdt som norske jenter og gutter som ble utsatt for samme TERROR - på Utøya den 22.07.

Men dette er ”journalistisk” uinteressant for bl.a. statskanalens redaksjon/utenrikskorrespondenter, som heller formidler EN sort/hvitt og forenklet anti-Israelsk fortelling basert på fundamentalistisk islamistisk, marxistisk og nazistisk virkelighetsforståelse. Her er det ikke plass for jøder.

All TERRORISME skal man vel ta avstand fra, ikke bare den fundamentalistisk høyreorienterte, eller?

Noen "ser ikke skogen for bare trær", når de setter TERRORISME mot Israels jøder i andre rekke.

Antisemittismen er på nytt i ferd med å infisere oss i vesten - slik den har florert og fortsatt florerer i arabiske/muslimske fundamentalistiske regimer.

Jan Otto Johansen satte fingeren på dette
i sin utrolig kunnkapsrike og interessante tale nå nylig, jfr. nedenstående link.

Er det tilfeldig at nesten ingen - f.eks. i dette forumet - lytter til eller sette seg inn i det Jan Otto Johansen sier om antisemittisme og jødetrakassering i bl.a. også Norge?
Er det tilfeldig at nesten ingen i dette forumet gidder å gi adekvate innspill på den voksende antisemittisme, som Jan Otto Johansen peker på i sin tale i nedenstående link?
Jeg tror ikke dette er tilfeldig, men jeg håper jeg tar feil.
For historia har visst oss at menneser - i vestlige/kristne regimer så vel som i muslimske regimer bare lar det grufulle skje. Passivitet/ignoranse og/eller uvitenhet er menneskehetens verste fiende.
Demokratiet har aldri vært noen garanti mot trakassering av menneskegrupper.

http://www.youtube.com/watch?v=i7VGJk-EE4A

Nå er det ikke slik at revolusjoner er noe mann søker politiets tillatelse om. Det er heller ikke slik at små grupper av romantikere kan få til en revolusjon. En revolusjon er når et helt folk, eller det store flertallet av et folk ikke lenger har tro på de gamle "Sannheter" og ikke lenger kan leve med uutholdelige forhold. Det starter (Slik vi har sett i den arabiske verden) med demonstrasjoner og utvikler seg videre, når maktens svar er undertrykkelse og masakrer.

Det er riktig at vi lever i et demokrati. Men dette er et borgerlig demokrati. Et demokrati som riktig nok gir oss store friheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og mer. Men det store flertallet er fremdeles nødt til å selge sin arbeidskraft. Selve systemet (kapitalismen) ser jo alle i dag ikke er noen som helst garanti hverken for arbeid eller sikkerhet. Det burde være nok å se til Spania og Hellas som også er borgerlige demokratier. Et system som egentlig er en forsettelse (Et høyere plan) enn livegenskapet. Det arbeidene folks forhold til produksjonsapparatet er det samme som før.At vi har en sann flora av partier viser med all tydelighet at vi lever i et klassesamfunn.

Jeg er enig med deg at vi ikke tollererer vold eller trusler om vold. Selvsagt heller ikke vold fra makta eller undertrykkelse på andre måter. Men undertrykkelse har vi så det monner. Vi har mer enn to hundre tusen fattige her i landet. Det er , slik jeg ser det, vanskelig å se at disse menneskene nyter godt av noen slags demokrati. De bare mer eller mindre eksisterer. Da Krf. satt med makt og også Statsministeren ble arbeidsledighetstrygda redusert fra tre til to år. Altså en forverring for svært mange mennesker. Som en annen har påpekt i denne tråden ble det brukt store summer for å delta i kriger. Oljekriger. Er det demokrati?

Det er og kan heller ikke være annerledes enn at et hvert folk har rett til å gjøre revolusjon om det må. Godt å se at du også egentlig er enig i det. Men som jeg har gitt uttrykk for i tidligere innlegg er dette ikke noe å trakte etter! Men jeg må også få bemerke at hat mot mennesker er ikke noe som er godkjent på venstre sida. Derimot er det nok noen, kanskje mange som med god grunn hater systemet. Altså kapitalismen slik den arter seg i mange land. Slik jeg ser det er det bare EN ting vi kan hate uten å ta skade av det selv og det er ondskapen som fenomen!