Annonse
Annonse
Terje Marøy
Innlegg: 41
Kommentarer: 527

Film: Brevet til Jens

- 6628 visninger Innlegg

I morgen 31. august sender TV2 dokumentaren Brevet til Jens av Mari Storstein. Etter filmen vil vi sitte igjen med bildet av lokalpolitisk svik og pressens ignorans.

LOKALPOLITISK SVIK, PRESSENS IGNORANS - SE DENNE FILMEN

I filmen Brevet til Jens viser Mari Storstein hvordan livet KAN være for funksjonshindra med assistansebehov når de får innvilget sjølstyrt personlig assistanse BPA, representert ved henne selv.

Stine Machlar viser hvordan HUN LEVER uten slik assistanse. Stine
Machlar ble årets vinner av Stolthetsprisen for sin innsats for funksjonshindras frigjøring.

Mari Storstein har det livet som samtlige partigrupper på Stortinget,
ULOBA (ideell borgerretigghetsvirksomhet som har utviklet BPA) og
Ressursenter for omstilling i kommunene (RO er kommunenes eget fagmiljø)
ønsker hun skal leve. Et samstemt storting forkastet regjeringens
forslag om å utvanne sjølstyringa i BPA-ordningene.

Stine Machlar lever det livet som KS, Fagforbundet, Helse- og omsorgsdepartementet og svært mange lokale partigrupper vil tilby.
Fagforbundet som roper høyt om sine priviligerte medlemmers levekår,
er med på å ville nekte funksjonshindra rett til et fritt liv, jfr
deres høringssvar. (Som de vil innføre skatteskjerpe for sine funksjonshindra medlemmer ved å skrote særfradraget - men det er en annen sak og et annet høringssvar).

Mari Storstein lever fritt og er likestilt i samfunnet.

Stine Machlar hadde ikke slike borgerrettigheter da filmen ble laget.

HISTORISK
For første gang i menneskehetens historie er kvaliteten på tekniske hjelpemidler, kombinert med frigjøringsverktøyet BPA, slik at funksjonshindra med assistansebehov kan leve på samme premisser somalle oss andre. Mens vi har våre borgerrettigheter forankret i ulike lover, menneskerettighetskonvensjoner og institusjoner som FN, Stortinget og Regjeringen, er frihet og likestiilling for
funksjonshindra delegert til den enkelte kommunes underordnede saksbehandlere. I Vestregionen har 14 kommuner (Høyre- og AP-styrte) delegert spørsmålet videre til innkjøpskontoret i Bærum, med katastrofalt resultat.

Hvordan kan kommuner delegere fundamentale borgerrettigheter til et lokalt innkjøpskontor?

PRESSENS IGNORANS
Selv om vi er midt inne i en kommunevalgkamp, slipper lokalpolitikerene unna. Jeg forventer at redaksjonene røsker i sin egen selvgodhet og peker på et system som de facto apartherer en del av Norges innbyggere. Forvaring er i justissektoren den strengeste straffemåten. I helse og omsorgstjenestene, hvor BPA absolutt ikke
burde høre hjemme, blir forvaring kalt omsorg. Dette er absurd!

Jeg konstaterer at mine kolleger i norsk presse gir blaffen i dette, trolig det viktigste verdispørsmålet i Norge i dag. Hvis en kommune ville bestemme sjøl om kvinner skulle få ta utdanning og jobb, hadde trykkeriene og eteren kokt over. Men når dette er hverdagen for mange funksjonshindra, snur vi ryggen til.

Dette er vår skam og vårt svik!

FRITT ORD ...
... som støtter alt mulig rart, avslo å støtte denne filmen. At frigjøringsarbeid for en diskriminert minoritet i Norge ikke er verdt deres støtte, er deres skam!

Til mine meddebattanter: Se filmen og kom med deres synspunkter!


Terje Marøy

Stigmavakta


PS! Stigmavakta har mye bakgrunnsstoff om BPA i tekstboks Frihet Nå.

Anne Zooey Lind
Innlegg: 1
Kommentarer: 2

Røskende og betimelig innlegg

Kommentar #1

"Forvaring er i justissektoren den strengeste straffemåten. I helse og omsorgstjenestene, hvor BPA absolutt ikke burde høre hjemme, blir forvaring kalt omsorg." "Hvis en kommune ville bestemme sjøl om kvinner skulle få ta utdanning og jobb, hadde trykkeriene og eteren kokt over."  Jepp! Gleder meg til å se denne filmen og vil tipse politikere og lokalavisa her i min kommune om den pr. epost - sammen med oppfordring om å lese dette innlegget ditt. 

Ingvild Havstein
Innlegg: 2
Kommentarer: 13

Kommentar #2

Tenk om Dagsavisen kunne ta i et tak for Brukerstyrt personlig assistanse og linke dette blant Redaksjonens utvalgte innlegg.

Terje Marøy
Innlegg: 41
Kommentarer: 527

Dyneløfting

Kommentar #3

Filmen viser bl.a. et utslag av kommunal dyneløfting. Daglig lager medarbeiderne rapport om sin innsatte. Stine Machlar viser i filmen noen av dagsrapportene om seg selv.

Der fremgår om hun har spist maten sin og hvilket humør hun er i. Ville du og jeg ha akseptert at kommunen skulle registrere i egbne rapporter hvilket humør og apetitt vi har?

- Jeg behandles som en unge, sier hun.

Slik praksis er grunnen til at jeg ikke hevet et øyenbryn i forårets debatt om datalagruingsdirektivet, bl.a. her på i Nye Meninger. Direktivet blir litt puslete i forhold. Gadd vite hva som ville stå i rapporten om Stine fikk en kjæreste på besøk. Sorry, en institusjonsinnsatt har selvfølgelig ikke behov for kjæreste!

Slik er Norge i dag for de utstøtte unge!

Terje Marøy

Stigmavakta

Del dette innlegget: