Tilsynelatende mener forfatteren av dette innlegget at det vil bli mindre rasisme og fremmedfrykt om vi fører en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk (for eksempel ved å gi opphold til papirløse palestinere) eller slutter å diskutere problematiske sider ved innvandring og integrering (for eksempel at det snart bare er "svarte" barn på enkelte skoler i Oslo). Jeg tror begge deler er galt.

Forutsetningen for å få til en fornuftig integrering er å føre en så stram asyl- og innvandringspolitikk at det ikke vokser frem en underklasse med annen etnisitet enn resten av befolkningen. Det er innvandrerne selv (og ressurssvake etniske nordmenn) som taper på en større ikke-vestlig innvandring - ikke "hvite menn i grilldress". Om problemer knyttet til innvandring og integrering, som at etnisk norske familier "flykter" fra enkelte områder i noen av våre storbyer, slik at det knapt finnes "hvite" barn på skolene der, forties, skaper vi ikke mindre frustrasjon og fremmedfrykt, men mer. De siste årene har vi klart å føre en noenlunde ærlig og konstruktiv debatt om innvandring- og integrering. Det ville være tragisk og farlig om denne debatten skulle opphøre på grunn av en gal massemorder.

Rasisme - altså fremstillinger av enkelte mennesker som mindreverdige på grunn av deres "rase" - har vi selvsagt et felles ansvar for å bekjempe. Men dette virker som et særdeles lite problem knyttet til enkelte høyreekstreme miljøer.

Er Ustad medlem av SoSrasisme? Ser slik ut ihvertfall.

Det snakkes om islam og rasisme i samme setning, hele tiden. Rasisme er og forblir ideologi hvor man tror at en rase er bedre(som oftest moralsk) en andre pga biologiske forskjeller, skolebokeksempelet er nazismen forresten. Det er alt det ordet betyr.

Å blande inn rasisme anklager mot religionskritikk og kritikere er uhederlige forsøk på knebling av meningsmotstandere. SoSrasisme viser i ny og ned at de verken er tolerante eller en ikke-volds organisasjon, de angrep nylig en valgbod tilhørende kristent samlingsparti. Lurer nesten på den referansen til NDL også var en voldsaksjon, var den det?

Denne udemokratiske voldsorganisasjonen er egentlig ikke verdt tiden jeg nå bruker, så jeg er usikker på om jeg burde ha lagt inn noen kommentar, la meg bare si:

Dere er akkurat like ille som nazistene og kommunistene en gang var. Dere er ikke motstykke til fascismen, men en beslektet bror.

Det er ikke tilfeldig at ytre høyre er på offensiven i Europa, sier Ustad.

Det er jeg enig med henne i. Dessverre trekker hun helt gale konklusjoner. Det er ikke ensidig de sterkt høyreorienterte stemmene i Europa og også i Norge som medfører en høyredreining i de europeiske samfunnene, som medfører ikke bare en styrking av den ekstreme høyresiden, men en høyredreining blant folk flest, en høyredreining av ganske store folkegrupper.

Venstresiden og det liberale sentrum i Norge og ellers i Europa, yter et vesentlig bidrag til påvirkningen på folk flest ved sjelden å diskutere de reelle innvandrings- og integreringsproblemene, problemer som folk flest vet av erfaring eksisterer; venstresiden og det liberale sentrum har i stor monn unngått å ta den reelle debatten, og har istenden bagatellisert og bortforklart innvandrings- og integreringsproblemene, samtidig med at de har gjort sitt beste for å stigmatisere alle utspill som eksempelvis FRP har kommet med.

Det er den polariserte debatten, drevet frem av høyre- og venstresidens arsenal av gjensidige beskyldninger som har beveget de europeiske befolkningene mot høyre, og i den sammenheng har ikke minst venstresiden en god del av skylden.

Hva venstresiden og det liberale sentram og vi alle burde gjøre er å komme med fornuftige og velbegrunnende analyser for hva som kan sies å være en bærekraftig innvandring og integrering, bærekraftig øknomisk, sosisalt og kulturelt. Hvis alle, uavhengig av politisk ståsted kunne være enig om å ha et slikt utgagnspunkt for debatten, ville den bli sakligere, mer løsningsorientert og i lavere grad preget av gjensidig spedalskgjøring og mistenkeliggjøring av motpartens motiver.

En slik saks- og løsningsorientert debatt har venstresiden aldri vært villig til å ta.

Jeg er ikke imot en viss innvandring og ikke i mot et flerkultuelt samfunn, men jeg er svært klar på to ting: Innvandring og integrering må ha et visst sett av kjerneverdier - demokrati, menneskerettigheter og velferdsstat - som fellesbasis, og innvandringens størrelse og sammensetning må vurderes ut fra et økonomisk, sosial og kulturelt bærekraftsperspektiv.

Takk til Haakon Hellenes (3) for en klok og betimelig kommentar.

En kortfattett, klok og fornuftig konklusjon-

Ordet tilsynelatende bekrefter at Nistad legge sin egen attåttolkning til grunn når han skal kommentere Ustads innlegg. Uten videre tillegger han Ustad den oppfatning at hun vil ha asyl- og innvandringspolitikk som fører til problemer for det norske folk. Det står ikke noe slikt i Ustads artikkel.

Og virkelighetens Norge har ikke stor innvandring. Virkelighetens Norge har ikke store problemer med integrering. De er der, men probleme er forholdsvis små. Bare Oslo kan sies å ha økende problemer.

Derimot er nordmenns fremmedfiendlige holdninger et stort problem. Og Nistad er med og fremmer disse med denne kommentaren.

Haakon Hellesnes prøver å gjøre vesntresiden og det liberale sentrum til syndebukker. Det er ikke sant at Venstresiden og det liberale sentrum har unngått å ta inn over seg de reelle innvandringsproblemene. Det er mytedannelser som Frp lenge har seilt på. Nistad og Hellenes bidrar til å styrke disse mytene. Et av de største konkrete problemene som har vokst fram i Oslo, er at så mange innvandrerbarn ikke har lært nok norsk. SV har lanser en rekke forslag for konkret å løse dette. Hva har Nistad og Hellenes foreslått? Hva foreslår de når det gjelder bosettingsmønsteret i Oslo? Hva vil de gjøre med de konkrete problemene Ustad nevner? Før Hellenes og Nistad fortsetter med sine mytedannelser, bør de nå selv fremme konkrete forslag om hvordan integreringen skal bli bedre.

Svar til Nistad: Du skriver at rasisme «virker som et særdeles lite problem knyttet til høyreekstreme miljøer». Det synes jeg er en underlig påstand. Mener du at grupperinger som British National Party, Ungarske Jobbik og Sverigedemokratene har et særdeles lite problem med rasisme?

Å kaste ut enda flere flyktninger og asylsøkere vil ikke føre til mindre rasisme slik du hevder, men til det motsatte. De siste årene har norsk innvandringspolitikk blitt strammet kraftig inn, og muslimer har blitt gransket så det holder. Dette har da ikke ført til mindre rasisme i samfunnet, tvert i mot har vi sett en massiv økning av hets og diskriminering av minoriteter. Når Nistad skriver at vi har klart å «føre en noenlunde ærlig og konstruktiv debatt om innvandring og integrering», leser jeg «en negativ debatt om innvandring og integrering».

Det er ikke innvandreres skyld at det finnes rasisme i samfunnet. Det er heller ikke innvandreres skyld at de er overrepresentert blant de fattige. For å bli kvitt fattigdom må arbeiderklassen stå sammen på tvers av hudfarge og religion og kreve forandring. Det er mer enn nok ressurser til alle i verden, og mennesker er den største ressursen. Den ensidige fokuseringen vi har hatt de siste årene på innvandring og islam som problemer, tar oppmerksomheten vekk fra reelle problemer. Da mener jeg spørsmål som hvordan vi får en bedre skole, rusomsorg og boligpolitikk, og hvordan vi får slutt på krig og klimakrise. Vi må adressere disse problemene i stedet for å peke ut syndebukker.

Svar til Gjerstad: Muslimhets er en form for rasisme. Religionskritikk trenger ikke være rasistisk, men hets av en hel gruppe på bakgrunn av religion eller kultur er etter min mening et skolebokeksempel på rasisme. Nazistene brukte ikke bare sosial-darwinistiske metoder for å stemple jødene som mindreverdige, de hetset også jødenes kultur og religion. Noen velger å kalle den moderne rasismen for nyrasisme eller kulturrasisme (se for eksempel Store norske leksikon om rasisme), jeg velger enkelt og greit å kalle det for rasisme. Ideen om at «vi» står over «dem» og at «de» vil ødelegge «oss» er akkurat den samme som før. Du spør meg om medlemskap: Jeg er medlem av Rødt, aktiv antirasist og demonstrerer selvsagt mot Norwegian Defence League nok en gang hvis de skulle prøve seg igjen.

Svar til Hellenes: Du bruker en lignende logikk som Nistad, om enn i en noe softere versjon. Du mener at høyredreiningen i Europa skyldes at folk som meg bortforklarer og bagatelliserer at innvandring ofte kolliderer med demokrati, menneskerettigheter og velferdsstat.

For det første synes jeg det er en smule ufint å klandre venstresida og det liberale sentrum for at folk er høyreekstremister. Jeg kunne vært på gli hvis du hadde ment at venstresida er medskyldig fordi den har gått for langt til høyre, men du mener åpenbart at vi er medskyldige fordi vi ikke har gått langt nok til høyre. For det andre forøker jeg ikke å bortforklare og bagatellisere noe som helst, av den enkle grunn at jeg ikke mener det samme som deg. Årsaken til at velferdsstaten bygges ned er nyliberalistisk ideologi, ikke innvandring. Årsaken til at demokrati og menneskerettigheter utfordres, er at penger betyr mer enn menneskenes behov. Årsaken til at vi ennå ikke har klart å stoppe angrep på velferdsstat, demokrati og menneskerettigheter, er blant annet at vi lar oss splitte av rasisme.

Det er ingen myte at det har skjedd en høyredreining i Europa og også i Norge. Og da mener jeg ikke bare at det er blitt et økende antall høyreekstremister - denne gruppen er sannsynligvis fremdeles forholdsvis liten - men et relativt sett økende antall mennesker som er skeptiske til innvandring i Europa, og det gjelder også i Norge. Og i økonomisk vanskelige tider, som Europa nå er inne i, er det trolig at denne skepsisen vil bli forsterket.

Det økende relative antall mennesker som er blitt mer skeptiske til innvandring, er ikke blitt det fordi de er blitt mer rasistiske, men fordi de er bekymret for fremtiden, blant annet fordi de opplever at innvandring medfører problemer, at de europeiske samfunnet hetrogeniseres raskt, at forekomsten av gettodannelser skjer i økende tempo, gettodannelser preget av lav utdanning, høy arbeidsløshet og der sinte unge menn lager bråk. Og der det utvikles parallelle normsett med verdier som er på kollisjonskurs med europeiske kjerneverdier, en utvikling som skjøt fart blant annet etter Rushdiesaken med Sataniske Vers som utløsende faktor, slik, blant andre, Kenin Malik har påvist.

Høyredreiningen i de europeiske samfunnene er altså ingen myte, men en realitet. Så kan en spørre seg hva som er årsaken eller årsakene. Jeg har ikke, som noen debattanter hevder, lagt all skyld på venstresiden. Jeg har sagt at det har skjedd en polarisering i de europeiske samfunnene og også i det norske, en økning i konfliktnivået. Og jeg har ved flere anledninger satt søkelyset på noe jeg har kalt polariseringens innebygde dynamikk som drives frem av ytterfløyene i innvandringsdebatten, der det viktigste poenget ikke er å drøfte de reelle innvandringsproblemene, men å stigmatisere motparten. Det er ingen uvanlig metode i politikken, og slett ikke så farlig i en verden stort sett preget av harmoni, men det er en meget klanderverdig metode når det gjelder innvandring. Innvandring er en irreversibel prosess, og innebærer ganske fundamentale samfunnsendringer over ganske kort tid. Det er haugevis med historiske eksempler på at en slik rask hetrogenisering har økt konfliktnivået i samfunnet, og noen ganger med fatale konsekvenser.

Jo - venstresiden må ta sin del av skylden for denne polariseringen og for økning i konfliktnivå. Ustad gir uttrykk for at jeg skulle mene at venstresiden burde ha lagt seg mer mot høyre for å dempe polariseringen. Det mener jeg så absolutt ikke. Men fokuset burde vært på de reelle problemstillingene og ikke i hovedsak på å tilbakevise høyresidens mange utspill om innvandrings- og integreringsproblemer. For det er slik venstresiden oppfattes av meg og svært mange andre i norske politikk. Siden høyresiden stadig påpeker at innvandring ikke er bærekraftig, må venstresiden tilbakevise det - svært ofte med en stigmatiserende retorikk.

Således tegner det seg et mønster der høyresiden overdriver problemene og venstresiden underdriver dem, og overdrivelsene og underdrivelsene blir større jo lenger ut på fløyene debattantene befinner seg. Konsekvensene ser vi: en påviselig høyredreining i de europeiske samfunnene. Folk flest, som vet at det er problemer knyttet til innvandring og integrering tror mer på Siv Jensen enn representanter for Rødt, som ofte har gitt uttrykk for at det egentlig ikke burde være noen innvandringsbegrensninger i det hele tatt.

Når det gjelder integreringen, så synes jeg ikke den har vært så dårlig i Norge - den har til nå sannsynligvis fungert bedre enn i de fleste andre europeiske land. Men det er store forbedringsmuligheter. For å få til en vellykket integrering kreves det imidlertid en fremtidig innvandring som er håndterbar i integreringsmessig forstand. Altså en forholdsvis lav innvandring.

Utdanning og arbeid er åpenbart de viktigste integreringsfaktorene. Motvirking av gettodannelser og parallellkulturutvikling er også et viktig saksområde. Norskopplæring er av avgjørende betydning. Men også et bredere og mer omfattende tilbud for innvandrere ved ankomst til Norge, for å kompensere noe for det kunnskapsunderskuddet som de aller fleste innvandrere har, språklig, sosialt og kulturelt. Over de siste femogtretti årene har jeg i lange perioder oppholdt meg i land i Afrika, og jeg vet hvor viktig det er å ha gode kunnskaper om økonomi, sosiale og kulturelle forhold, om seder og skikker, og om hvor nyttig og viktig det er for en innvandrer å bygge nettverk inne i majoritetssamfunnet. Og ikke minst om hvor lite fruktbart det er å bo under gettolignende forhold, som er egnet til å skape myter, og svært ofte helt gale myter, om hvordan storsamfunnet er og fungerer.

Hvilke forslag jeg har når det gjelder innvandrings- og integreringspolitikken? Jeg har nevnt noen ovenfor uten å gå i detalj. Jeg kunne ha skrevet en avhandling om hver av disse områdene.

Til slutt kan jeg nevne et lite personlig bidrag. Jeg bor i Smalgangen på Grønland. Og bidrar således til å opprettholde et visst etnisk norsk innslag i en bydel som av noen oppfattes som muslimsk. Langt flere burde yte et slikt bidrag, først og fremst i Groruddalen. Ikke minst folk fra venstresiden.

Om jeg er kristen? Jeg er agnostiker.

Jeg liker innvandrermat, klipper håret hos irakere, har iranske venner. Og ikke minst kinesiske og filipinske

Allikevel skal jeg kjempe med alle mine krefter mot islamister enten de er Wahabister, salafister eller noen andre tilhengere av religiøse politiske idologier basert på Islam.

Dette er min islamofobi, min rasisme, og jeg er stolt av den. Selv om jeg da selvfølgelig blir slått i hardtkorn med Berivik og ultranasjonalister på de såkalte " høyrefløyen". Det får våge seg.

Skravlete og inngrodde selvfølgeligheter hjelper ingen.

Start med å definere rasisme og ikke minst fordommer. Honnørodene som oppfinnes i stadig større tempo for å bygge opp om prektighet fører en ut på enda en blindvei i snillismens tåkehav

Det blir fra venstresiden og de såkalte antirasister alltid hevdet at det er religionen, altså muslimer vi er skeptiske til, vi som synes at den raske endringen av Norge bør geares ned noen hakk. Men, like lite som islam endrer karakter i et geografisk sett kjøligere klima, like lite endrer kulturen seg. Noen skikker ligger i grenseland mellom religion og kultur, slik som den rasistiske inngiftekultur.

Men mye av denne kulturen endrer det Norge vi var stolte av. Vi leser eksempelvis om "vi vet hvor du bor kulturen", noe politiet, advokater og dommere har erfaring for. Ikke alt er like harmonisk og voldfritt under Norway Cup. Det er snakk om ære. På krisesentrene er det en dominans av fremmedkulturelle klienter, enda terskelen for å komme over den døra må være flere ganger så høy for dem. En kvinne skrev et innlegg i Aftenposten om at hun ikke lenge visste hvordan å oppføre seg i borettslaget: Skulle hun se på folk og hilse ? Det kunne medføre ubehageligheter.

12 nordmenn er forsvunnet ved besøk i hjemlandet leser vi i dag. Det er mere risikofritt å leve ut æreskulturen der nede. Tvangs- og henteekteskap sørger for at uskikkene blir holdt vedlike.

Når vi ser bort fra islamister og andre fanatikere, det er ikke muslimer vi er skeptiske til. Men mye av den kulturen de bringer med seg. Den er kanskje fargerik, men ikke trivelig.

Jeg er tildels enig med Monika Ustad, selv om hun kanskje går for langt i å ville legge lokk på innvandringsdebatten. Vi har en innvandringspolitikk i Norge, og alle politikkområder må kunne debatteres.

Jeg mener som Ustad det ekstreme høyres religionskritikk brukes for å legitimere xenofobi og rasisme. Den har et enøyd og fanatisk fokus på islam. Den legger for stor vekt på bokstavelig Koran-tolkning, undervurderer religionens tilpasningsevne, overdriver prognoser over muslimers andel av folketallet i fremtiden og tolker helt alminnelige diplomatiske tekster som internasjonale sammensvergelser.

Det er forskjellige grader av intellektuell uærlighet, men det mest frastøtende er generaliseringen av muslimske medborgere. I motsetning til nordmenn, har muslimer visstnok ingen egen vilje. Deres egne tanker og handlinger spiller ingen rolle, de er medskyldige i drap, overgrep og sammensvergelser kun i kraft av å være muslimer.

Dette er en kraftfull og effektiv propagandataktikk, hvor begreper forsøkes knyttet sammen for eksempel slik:

kastrering -> muslim

mord på homofile -> innvandring

dødsstraff for frafalne -> islam

steining ved utroskap - > imam

Dette blir sittende i lesernes hoder. Det må vel være noe i det minste i noe av dette? Til slutt tar vi drosje med en asiatisk - sannsynligvis pakistansk muslim - som sjåfør og griper oss selv i å sitte og fundere med rasistenes begrepsapparat:

voldtekt -> pakistansk drosjesjåfør

avkutting av hender -> moské

Det er blitt spurt om en presis definisjon på islamofobi. Jeg mener "irrasjonell frykt for islam eller islamsk maktovertakelse" er bra nok. Husk at en fobi ikke nødvendigvis er en sykdom som behandles. Jeg har høydefobi og er frisk nok. Det er heller ikke slik at faren ikke eksisterer. Det er stadig farlig å stå på kanten av et høyt stup, men min frykt er irrasjonell.

Testen på om du er islamofob kan jo være å spørre om du vil åpne for andre innvandrergrupper utenfor Europa.

Det er rundt åtte millioner kristne i Egypt. Er det ok om de innvandrer til Norge?

Det er rundt 70 millioner kristne i Nigeria. Kan de bare komme?

Er svaret ja, vil du kunne lide av islamofobi. Om svaret er nei, er det ikke sikkert du egentlig har noen særlig mening om innvandrernes religion. Det kan hende du bare ikke liker arabere eller afrikanere, og ihvertfall ikke synes de bør utgjøre en større del av befolkningen i Norge enn de allerede gjør.

Ønsket om å begrense innvandringen ytterligere kan være en praktisk tilnærming til vårt behov for arbeidskraft og vår kapasitet til å ta imot innvandring. Men svært ofte skylde det utvilsomt en irrasjonell frykt for fremmede kulturer - xenofobi - og noen ganger god, gammeldags rasisme.

Det hadde vært fint for balansen at du dokumenterer dette.

vh

“Vi og dem” er et begrep som anvendes både på venstresiden og høyresiden. På høyresiden i form av at vi, de etnisk norske, og de, de fjernkulturelle innvandrerminoritetene, har store sameksistensproblemer fordi de, de andre, vil ikke bli som oss. Venstresiden foretar den samme inndelingen, i oss, majoritetsbefolkningen, som skal skjæres over en lest, og i dem, minoritetene, som pr. forutsetning utgjør utsatte og sårbare grupper som trenger særbehandling.

Å særbehandle og forskjellsbehandle folk i minoritetene er for meg en nedvurderende måte å behandle voksne mennesker på; det er et uttrykk for at vi ikke kan og ikke skal forlange det samme av folk i minoritetene som vi forlanger av folk i majoritetsgruppen. En slik “vi og dem” inndeling har også til konsekvens at en overser menneskerettighetsbrudd som skjer i noen innvandrermiljøer ved at solidariteten flyttes fra dem som lider overlast til overgripernes kulturgruppe.

Vi vet alle at det i enkelte minoriteter eksisterer på gjennomsnittet svært patriarkalske og autoritære strukturer som i enkelte spørsmål har en adferd som er i motstrid til europeiske og norske kjerneverdier. For ikke å bli misforstått må det understrekes at vi snakker om gruppegjennomsnitt og at ikke alle i pågjeldende minoritetsgrupper opplever slike problemer.

Mitt hovedpoeng er: Slutt å snakk om utsatt og sårbar gruppe og gi alle mennesker en lik og likeverdig vurdering og behandling i henhold til majoritetssamfunnets kjerneverdier. Bare da kan vi snakke om oss og ikke vi og dem.

Forskjellsbehandling er faktisk en måte å se og vurdere andre mennesker på som har klart rasismelignende ingredienser.

Kenan Malik har sagt ved flere anledninger: Mennesker skal ikke behandles forskjellig fordi de er forskjellige, de skal behandles likt selv om de er forskjellige. Og da sikter han til likeverdig behandling i henhold til europeiske kjerneverdier, demokrati, demokratiprosesser, menneskerettigheter og frihets- og likehetsidealer.

Takk for at du svarer på leserkommentarer, her har mange noe å lære! Jeg tror ikke vi blir enige. Etter min mening må følgende betingelser være oppfylt for at vi skal få til en god integrering som gir lite fremmedfrykt: 1) Vi må føre en streng asyl- og innvandringspolitikk som hindrer at det vokser frem en underklasse med annen etnisitet enn resten av befolkningen. 2) Vi må kreve at alle som bor i landet, slutter opp om visse grunnleggende verdier, herunder demokrati, sekularisme, ytringsfrihet, likestilling og respekt for homofile. 3) Vi må føre en økonomisk politikk som gjør at få faller utenfor, og forskjellene mellom folk ikke blir veldig store. 4) Vi må tørre å diskutere innvandring og integrering på lik linje med alle andre samfunnsspørsmål.

Slik jeg ser det, er dette kun et uttrykk for sunn fornuft, og det er tilsynelatende den "linjen" ikke bare Frp, men også Arbeiderpartiet og Høyre har lagt seg på (selvsagt med visse modifikasjoner, ikke minst når det gjelder synet på økonomisk utjevning). Siden de fleste innvandrere, så vidt jeg vet, stemmer på "normale" partier som Arbeiderpartiet eller Høyre, må vel også de mene at de tjener på en slik politikk? Å late som om problemer ikke eksisterer, slik det virker som om du mener vi bør gjøre, kan ingen være tjent med - aller minst innvandrerne.

Å trekke inn utenlandske høyreekstremistiske og rasistiske grupperinger i en debatt om norske forhold ser jeg ikke hensikten med.

Igen vil jeg takke Haakon Hellenes for hans konstruktive tilnærmning til innvandrings- og integreringsdebatten.

Du ber meg dokumentere at innvandringsmotstanden ofte skyldes xenofobi og noen ganger rasisme.

Det første tror jeg du selv kan forvisse deg om ved f.eks. å lese den kollossalt lange debattråden etter TorgeirSalih Holgersens innlegg "Islamofobi og antisemittisme - tvillingideologier" her på forumet.

Den inneholder over 800 innlegg (!). Mange av dem utstråler fremmedfrykt og fordommer, det vi kan kalle xenofobi.

Det er verre å dokumentere klassisk rasisme. For det første er den ikke lenger veldig utbredt - blant annet kjenner vi alle adoptivbarn fra andre verdensdeler som tydeligvis er tvers igjennom norske, uavhengig av hudfarge. Rasisme er også blitt noe allment uønsket. Man har ikke mer lyst til å fremstå som rasist enn som pedofil. Privat kan man imidlertid stadig høre rasistiske utsagn. De som fremmer dem er gjerne eldre.

http://www.youtube.com/watch?v=i7VGJk-EE4A

"Dette blir sittende i lesernes hoder". Hva tror du blir sittende i menighetens hoder når dens fremste rådgivere ikke klarer å ta sterk og entydig avstand fra drap på homofile ?

Det har i flere innlegg vært fokusert på den positive forskjellsbehandlingen av fremmedkulturelle i forhold til etniske nordmenn. Dette er jo noe av det som nordmenn spyr av, og som er medvirkende til den skepsis som vanskelig lar seg utrydde så lenge forfordelingen er god politikk. Men hensyn til ovenstående eksempel, hadde det vært en norsk menighet som hadde noe tilsvarende på programmet, så kunne de se langt etter statsstøtten, og blitt kriminalisert attpå til.

Ja, det skal langt mindre til enn tanker om dødsstraff, det var som kjent nok å uttrykke skepsis til en homofil prest.