Jeg tipper at en rose i blomsterbutikken koster cirka 30-40 kroner.

Tusenvis av barn i Norge lever nok for godt under dette.

Godt poeng, smertefullt, men godt.

Avskaffe fattigdommen? Det er vel ikke mulig. I tillegg blir det ihvertfall ikke mulig, når mange (mitt inntrykk, meg selv også) - innerst inne - mener at i noen grad må de (mange) fattige i Norge skylde seg selv.

BTW, det minner meg om; Avskaffe mobbing? Det er jo heller ikke mulig - spesielt med tanke på at ytringsfundamentalister - med påvirkningskraft i offentligheten - forsvarer mobbing blant voksne.

- Men det vil den ikke!:

Stortinget – Møte fredag den 4. april 2008 kl. 10 Taler; Karin Andersen (SV) [11:46:47]:

(…) Det er dessverre stor forskjell på de holdningene en blir møtt med også, om det er respekt og verdighet og nødvendig bistand, der forvaltningen sjøl gjør jobben med å koordinere seg, eller om det er avvisende og nedverdigende holdninger og en sjøl må finne fram til rettighetene sine og slåss for dem mot systemet.

Derfor er Regjeringens beslutning om å innføre statlig kontroll og reell klageadgang knyttet til sosialhjelpen meget viktig både prinsipielt, fordi det betyr slutt på den uforklarlige unntakstilstanden det har vært på dette området, og fordi det er nødvendig for at folk skal få reell rettssikkerhet, også de som trenger velferdsordningene mest for å overleve.

At sosialhjelpsmottakere ikke har hatt samme adgang til å klage på vedtak, og at staten ikke har ført tilsyn på dette kjerneområdet for sosial utjevning, har ført til rettstap for brukerne og bidratt til forskjeller i kommunal praksis (…) http://bit.ly/cKsBwx

Her er det altså noe som er fundamentalt galt.

En åpenbar sosialkriminalitet har i alt for mange år fått lov til å florere, vi skriver 2011, og dette må ta en slutt nå!

Sosialhjelpssatsene må heves til SIFO-nivå umiddelbart!

De mindre bemidlede av oss har alt for lenge blitt holdt nede med umulige forutsetninger for å kunne klare seg, og mange bukker under, syke som flere er fra før.

Politikerne snur sin kappe etter vinden, alt ettersom hvilken scene de til en hver tid befinner seg på.

Her ytres store ord og vyer innbakt i et skinn av medmenneskelighet der de taler godt betalt svada rundt fattigdomsspørsmål som ikke avstedkommer annet enn et hav av tiltaksløshet etter at skuespillerne har forlatt scenen.

Dette er det store sviket som primært følger i kjølevannet til disse godt betalte statister som er med på å vedlikeholde syke og nedbrytende samfunnsstrukturer.

Deres gjerninger taler tusen ganger mer enn ord, da de konsekvent velger å legge seg på en linje der de kun kaster smuler til massene.

I Frankrike var det en gang en dronning som til og med mistet hodet på grunn av samme ignoranse.

Våre politikere trenger aldri å frykte slik endelikt.

Lovparagrafen som i alle fall ga et skinn av å skulle beskytte almuen fra politikernes mange løftebrudd (hvilende eller ei), ble til alt overmål fjernet i 2008.

I ytterste konsekvens medfører denne konstante depriveringen, dette åpenlyse bruddet på både menneskerettighetserklæringen og Grunnloven døden så alt for tidlig, for mange av oss.

”Klageadgangene” man har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader osv. er bare en eneste stor farse:

31.10.2009: Mindre makt i denne sal?

I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp».

Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser.

http://bit.ly/gLzhGp

Her er et eksempel på hvordan ”kommunikasjon” mellom Byrådsavdelingen og "bruker" foregår når denne ber om hjelp.

Utdraget er vist, fordi det belyser selve essensen i det fullstendig ugjennomtrengelige og umenneskelige sosialhjelpssystemet vi dreges med.

Det er svært ofte ingen hjelp å få:

Oslo byrådets hevn

Tekst:

• Liv Serine Helgesen

Lørdag 14.07.2007, kl. 20:09

Utdrag:

- Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006. Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.

"Klient: Har klaget mange ganger! Forferdelig slitsomt stadig å klage, klage, klage.

Så må jeg innom ombudet. Og må skrive, skrive, skrive.

Klagen blir så halvveis tatt til følge av sosialkontoret.

Halveis hjelper ikke meg!

Så må jeg klage igjen.

Den blir ikke tatt til følge.

Så enda ny klage.

Heretter skal ikke noen i Oslo kommune lenger kunne komme og si at de ”ikke visste”. Jeg skal sørge for at dere vet!

Byrådsavd: Ja, det må du gjøre.

Klient: Kan du være behjelpelig slik at jeg får penger nok til å overleve på nå?

Byrådsavd: Jeg kan ikke gjøre noe med det.

Byrådet har lagt fullmaktene over sosialtjenesteloven direkte til bydelen, til administrasjonen, til bydelsdirektøren og hans administrasjon.

Vi har ingen påvirkning i enkeltsaker på vedtaksnivå.

Så det blir mellom deg, bydelen og Fylkesmannen.

Klient: Så byrådet kan fraskrive seg ansvaret når sosialkontoret tilsynelatende prøver å ta livet av meg?

Ombudet hevder å ha vært så mye inne i saken at de ikke kan påklage at sosialkontoret trenerer klagen til Fylkesmannen i ytterligere 14 dager.

Byrådsavd: Har aldri hørt at ombudet slutter en sak.

Klient: Sender deg gjerne båndopptak av samtalen som jeg hadde med min saksbehandler hos ombudet.

Byrådsavd: Har du det skriftlig? Har de…

Klient: Har det på båndopptak."

http://bit.ly/izZ2dS

MARI-ANNE ZAHL Master of Social Work (MSW)og Dr polit og Leola Dyrud Furman
Master of Social Work (MSW), Ph.D har kommet med viktige analyser i sin rapport:

Koblingen sosialt arbeid og religion/livssyn: – et tilbakelagt stadium eller del av et helhetssyn?

Denne er gitt utdrag fra på min blogg - Sosialarbeideres holdninger: ”Vi vet hvordan du har det og det er greit for oss”

http://bit.ly/gEMhQM

Fattignorge har heller ikke blitt hørt i de tre årene som har gått siden de ga ut denne informasjonen:

Oppgjør i Ålesund lørdag 29. mars 2008

"(…) Fra FO og sosialtjenesten rettes det kritikk til foreningen fordi vi har gått ganske kraftig ut mot enkelte sosialarbeidere som vi mener har begått saksbehandlingsfeil eller tjenesteforsømmelser.

Vi har også gått til noen politianmeldelser, men disse er henlagt som ikke straffbare.

Kommunen sa i en pressemelding at sosialarbeiderene var “frikjent”, men det er en misforståelse.

Disse vedtakene ble gjort om, slik at det er en innrømmelse av saksbehandlingsfeil.

Det sies også at vi bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderene.

Vi har forsøkt å få en dialog med sosialtjenesten og den enkelte sosialarbeider, uten at det har lykkes.

Vi inviterte også til en uformell aften både med medlemmer av FO og Delta, uten at det kom noen på disse møtene.

Vi mener at FO må gå inn i denne saken på en langt mer offensiv måte. Det synes naturlig at FO på eget initiativ setter opp et møte mellom sine medlemmer og Foreningen Fattignorge.

Vi er av den oppfatning at det faktisk er slik at den som fatter et vedtak må være ansvarlig for det og kunne stå for det.

Det er ikke systemet som er den faktiske saksbehandler.

Derfor mener vi det erviktig å sette søkelyset på de vedtak som fattes.

Vi vurderer heller å trappe opp markeringen av at det er den enkelte saksbehandler som må være ansvarlig for egne handlinger.

Vi kommer aldri til å slå oss til ro med at det skal være slik at ansvaret for vedtak som får stor betydning for den enkelte vanskeligstilte skal pulveriseres (…)"

http://bit.ly/bicI74

Så - hvorfor ønsker Regjeringen og kaste penger - flere hundre tusen, etter disse organisasjonene som overhodet ingen definisjonsmakt har?

Som bare blir tiet ihjel i sentrale spørsmål om menneskeverd - enda dette er hva de får penger til og fokusere på?

Men - så er spørsmålet: Når de først har mottatt pengene - ønsker de da og involvere seg i saker de har lovet at de vil følge opp?

En eneste stor farse!:

Mottar vi den hjelp som de frivillige organisasjonene lover oss?

http://bit.ly/cIcyqD'

Protest mot læringskonferansen “Fortell det til NAV”:

http://bit.ly/c598mk

Ledelse som muliggjør myndiggjøring?

Om ledelse av ansatte og myndiggjøring av brukere i sosialtjenesten

(…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.

Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.

I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)

Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:

Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring.

Blikkontakt og kroppsspråk kan også brukes for å sette den andre ut av spill.

Personell kan fanges av en organisasjonskultur som mangler vilje til å stille kritiske spørsmål om egne arbeidsrutiner (Da Silva 2006:232).

I den klassiske litteraturen om ondskap framheves arbeidsdeling, spesialisering og byråkratisering som strukturelle mekanismer som skaper avstand og muliggjør onde handlinger uten avsenderadresse til onde aktører (Sætersdal/Heggen 2002:31) (…)

Hvis hverdagsondskapen ikke synliggjøres, vil maktovergrep skje, også i det godes navn, basert på hverdagsrutiner og ufarliggjøring (…)

(S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede.

Sosialarbeiderne snakker om brukerne og noe av det som sies kan karakteriseres som baksnakking.

Alle brukerne har opplevd krenkende handlinger eller holdninger i møtet med sosialtjenesten.

http://bit.ly/gwzoKf%20%20

http://bit.ly/edArzz

Uegnede elementer i vår forvaltning herjer lykkelig på med sine ugjerninger og grove overtramp - år etter år etter år... fullstendig uten konsekvenser.

Når media blir nærgående starter det årvisse skuespillet igjen - Fylkesmannen blir kontaktet, papirmølla iverksettes, og ansvarlige for elendigheten blir bedt om å rette opp avvikene.

Ingen ubehagelige konsekvenser rammer de ubrukelige, og samme inkompetente ledelse som rent ut begår kriminelle handlinger med sine unnlatelser og bevisste feilhåndtering av flere saker blir sittende sementert i sine stillinger til evig tid der de med sin internjustis rammer brukere som våger klage.

Dette foregår lydløst og effektivt, og slue virkemidler blir tatt i bruk som treffer den syke og uheldige med full kraft og som paralyserer og tilintetgjør denne da ingen klageadganger beskytter.

Man skal slett ikke se bort fra at de farlige aktører, disse Narrene på Haugen mottar forfremmelse for sin totale rasering av forskriftene i LOST, de etiske retningslinjer og Norges lover - istedet for straff?:

Serien jeg laget i 6 deler om forholdene ved Nordstrand sosialsenter, er basert på klagen til fungerende Helse- og sosialombud Kjersti Halvorsen med kopi til en rekke andre aktører - deriblant flere politikere, som verken førte frem eller ble lest.

Herunder vises de avvik ved dette kontoret som tidligere er konstatert av Fylkesmannen og Helsetilsynet: KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Del 2 og 3 viser at Attføringsutvalget i Bydelen manipulerer brukere til å trekke klager på sosiallederens overtramp eller erfare sanksjoner.

Fagforeningen i bydelen forsvarer sosialsjefen, og følger ikke opp medlemmer på tillitvekkende vis:

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Del 2 http://bit.ly/d23aa8

Del 5 http://bit.ly/cdYGKF

Del 6 http://bit.ly/9V1i2P

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

Hvor mye lenger skal disse overgrepene få lov til og eie plass uten at FUNDAMENTALE endringer iverksettes Borgen?!

Skal våre politikere kunne fortsette og ignorere folket (de rammede uten påvirkningskraft) til evig tid bare fordi de kan, mens ubemidlede innbyggere i dette landet som er avskåret fra og ta rettsapparatet i bruk går til grunne som konsekvens av systemets totale ugjennomtrengelighet?

Festtaler og rått parti!:

Fornying med innbyggerne i sentrum Tale/artikkel, 20.03.2007

Av: Statsminister Jens Stoltenberg, Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (…)

Den rød-grønne regjeringen legger derfor større vekt på å stimulere til konstruktiv dialog med innbyggere, ansatte og fagfolk for å trekke dem inn i utviklingen av offentlige tjenester, og dermed sikre at de blir utformet i henhold til innbyggernes behov.

Fagfolkene kjenner helheten tjenestene inngår i og hvilket idégrunnlag som bør gjelde for service og tjenestekvalitet.

Innbyggerne på sin side vet best hvilke behov som er viktigst å møte og dermed på konkret sammensetning og hvordan tjenesten oppleves.

Denne type forståelse må også trekkes inn når tjenestene skal utformes og fornyes.

Vi skal derfor la oss utfordre mer av innbyggerne, og de skal kunne stille krav og komme med innspill.

Vi skal ta i bruk den beste kunnskapen om behov og muligheter som finnes blant ansatte og innbyggere, og gjennom dette forsterke den positive utviklingen av kvaliteten på tjenestene som kontinuerlig pågår.

Vi ser en klar trend i Europa i retning av slik åpen og inkluderende politikkutvikling, og dette er i tråd med vår oppfatning av effektiv og demokratisk styring og hvordan den nordiske velferdsmodellen bør fungere.

Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter. De skal lyttes til og tas på alvor (…)

Innbyggernes behov er forskjellige.

En brukertilpasset offentlig sektor skal ta hensyn til dette (...)

Regjeringen er uansett ikke redd for å ta i mot utfordringene og gå i forpliktende dialog med innbyggerne.Uten deres medvirkning klarer vi ikke skape en sterk offentlig sektor med varig legitimitet i befolkningen.

Dagens innbyggerkonferanse er et viktig bidrag i regjeringens arbeid.

Sammen med kunnskap og innspill vi har fått fra etater, ansatte, innbyggere og interesseorganisasjoner vil vi ta med oss det som kommer fram i dagens dialogkonferanse inn i det videre arbeidet med å fornye og forbedre offentlig sektor”.

http://bit.ly/c7jHDJ

De mennesker som har vært rammet av maktmisbruket i offentlig sektor – direkte eller indirekte, forstår jo meget vel at talene forsiktig sagt er et spill for galleriet, og det har pågått alt for lenge.

“Massene” skal holdes i sjakk, de priviligerte av oss skal forledes, og makttoppene som sørger for dette, lener seg igjen på sine godt betalte rådgivere som klorer ned “det beste” av svada som skal fremmes til en hver tid.

For hadde vi – som så tillitvekkende presenteres i Stoltenbergs tale – først og fremst blitt oppfattet som innbyggere som var ment å bli lyttet til og tatt på alvor – ikke brukere og klienter, og løftene om en fornyelse og forbedring av offentlig sektor vært reelle, ville aldri skandalebedriften Nav ha kunnet eksistert i sin nåværende totalitære form:

“Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling."

Fra: “Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09″

http://bit.ly/arf0fo

Takk for en glimrende kommentar! At vi har råd til å kjøpe bombefly og delta i diverse bombekriger samtidig som noen hundretusen nordmenn lever under fattigdomsgrensen, er absurd.

...er et tøyelig begrep og avhengig av øyet som ser og det subjektive politiske ståsted.

SV-Kristin slo seg på brystet i sin tid og sa at avskaffelse av fattigdom, det var kun snakk om politisk vilje og beslutninger det så kunne vi sette strek over hele fattigdommen. Siden fattigdomsbegrepet er relativt og beregnes ut fra hele befolkningen til enhver tid, vil det aldri kunne utryddes, selv SV-Kristin har forstått dette omsider, dog ikke Erling Borgen. For å kunne utrydde fattigdom må hele begrepet omdefineres og bestå av absolutte verdier og ikke relative.

Ut fra bildet ditt proklamert så ser du nærmest overvektig ut. Har du tenkt på hvor mange
afrikanske barn som kunne overlevd og ikke sultet ihjel bare du ikke hadde prioritert deg
selv og ditt eget gode måltid med kaviar , østers og champagne istedet ?

Et søk i skattelistene tyder på at Erling Borgen bør bidra mye mere for fattige folk !!

Fattigdom for barn er aa gaa sulten til sengs, hvis du da har en seng, aa vaakne sulten opp og aa gaa sulten hele dagen; aa fryse seg gjennom vinteren; aa gaa paa skolen i gamle klaer som du mobbes for; aa gli over i smaakriminalitet for aa skaffe seg litt penger; aa gli inn i rusmiljoer for aa glemme & aa unnslippe virkeligheten... Barn som aldri har faatt, aldri holdt, aldri har luktet paa en rose er fattige barn. Har vi ogsaa raad til roser til de fattige barna ?

Vennligst ikke bruk som argument for ikke aa engang aa ville forsoeke aa bekjempe & aa avhjelpe fattigdom, at vi ikke har en klar definisjon paa hva som er fattigdom, hva som er relativ og absolutt fattigdom. Fattigdom er fattigdom.

Hvordan ville andre taklet å ha blitt frarøvet 10 års skattbar pensjonsgivende inntekt / pensjon?

Etter fire år i NAVsystemet, er klage på saksbehandlingsfeilen m.m. som medførte 10 års tap av pensjonsgivende trygd, fremdeles ubehandlet i NAV Trygd, til tross for flere purringer både fra advokat og folketrygdmedlemmet.

Da folketrygdmedlemmet ble oppfordret om å søke uføretrygd, og den ble innvilget, satte NAV Trygd uføretidspunktet riktig nok 10 år tilbake i tid. Uføretidspunktet forstås som "tidspunktet da arbeidsevnen ble varig nedsatt" - iflg. NAV. Journaler viser imidlertid at folketrygdmedlemmet allerede ved uføretidspunktet hadde vært syk i syv år.

Oppbevart udiagnostisert på sosialtrygd i åtte år, langt lengre enn sosialtjenestelovens hensikt medførte altså et tap av 10 års pensjonsgivende uføretrygd!

Men er tapet påført folketrygdmedlemmet med hensikt? Som en slags straff, bl.a. fordi vedkommende varslet kommunerevisjonen om saksbehandler ved sosialkontoret, som (i 2003) kjøpte leiligheten i Holmenkollåsen, som folketrygdmedlemmet ble tvangsutkastet fra, fordi sosialkontoret stoppet sosialhjelp til husleien? Straks folketrygdmedlemmet sto på gata, uten tak over hodet, ble sosialhjelpen igangsatt igjen - men folketrygdmedlemmet kastet inn på langt dyrere hospits.

I forbindelse med omleggingen til NAV ble reglene endret for etterbetalt pensjonsgivende uføretrygd i ca 2004, til å gjelde fra søknadstidspunktet mot tidligere fra uføretidspunktet. Da folketrygdmedlemmet - etter å ha vært oppbevart udiagnostisert på sosialhjelpens eksistensminimum i 8-åtte år, dvs langt lengre enn sosialtjenestelovens hensikt - ble innvilget uføretrygd i 2006, og NAV Trygd riktig nok satte uføretidspunktet til 0195, var tap av ti års skattbar pensjonsgivende inntekt et faktum.

De som hadde aller best forutsetning for å forutse regelendringene og påfølgende tap av etterbetalt uføretrygd, er de som tidligere arbeidet i de etatene som nå utgjør NAV.

Sosialtjenestelovens hensikt brytes daglig og hele tiden med åpne likegyldige politikerøyne.

Hvis ikke man som sosialklient begår drap (jfr. Trikkedrapet i 2004, der et liv kunne vært reddet, flere skadde kunne vært unngått om sosialtjenesten i Oslo hadde bidratt med husrom til mannen som ble drapsmann!) blir man som regel neglisjert, som om man er uten verdi, uten menneskeverdet det synges om i Nordahl Griegs "Til Ungdommen".

Kommunestyrer/byråd har muligheten til å øke basis for sosialhjelpens livsopphold, men unnlater å gjøre det. I Oslo har Høyre-FrPbyrådet bestemt et livsoppholdet i dag på kr. 5.680- pr. måned for enslige. I tillegg til å måtte leve på eksistensminimum som er lavere enn alle anbefalte normer, kan mottakere risikere å bli frarøvet FRI disponering, ved at livsoppholdet utbetales i "porsjoner" en eller flere ganger i løpet av måneden - for at kommunestyret/byrådet/politikerne slik sparer utgifter på sosialbudsjettet. I stedet for å hjelpe med sosialhjelp når uformuende uføre får uforutsette utgifter, fratas folketrygdmedlemmer disposisjonsretten til egne trygdemidler, for at politikerne slik skal spare sosialhjelp - i stedet for å hjelpe.

Hva forteller slik umyndiggjøring om politikerne?

Politikere velger altså ydmykende, uverdig umyndiggjøring av mennesker som allerede ligger nede pga sykdom, heller enn å hjelpe med nok sosialhjelp. Hva sier dette om disse politikerne?

SIFO, statens institutt for forbruksforskning - og Namsfogden praktiserer livsopphold dobbelt så store som det Høyre-FrPbyrådet i landets dyreste by gjør. I fjor var Namsfogdens livsopphold på

kr. 10.750 pr. måned.

Når uføretrygd etterbetales til langtidsmottakere av sosialhjelp, kan kommunen kreve refusjon av all utbetalt sosialhjelp. Refusjon kan kreves også om kommunen har begått saksbehandlingsfeil, ved oppbevaring på sosialhjelpens eksistensminimum langt lengre enn sosialtjenestelovens hensikt - og slik frarøvet uskyldige, kronisk syke folketrygdmedlemmer 10 års skattbar pensjonsgivende uføretrygd!

I anstendighetens navn skulle slik refusjon heller fravikes når kommunens sosialtjeneste har begått feil saksbehandling ? Som regel er folketrygdmedlemmets totale tap langt mer enn disse tapte år med pensjonsgivende uføretrygd, og inkluderer ofte andre tap, som tidligere opparbeidede verdier, arv m.m. - fordi sosialhjelpen er behovsprøvd. I åtte år krevde sosialtjenesten månedlige bankutskrifter og nye søknader om sosialhjelp med krav om diverse dokumentasjon. Altså fulltidsbeskjeftigelse for mange kronisk syke på sosialhjelp!

Hvis kommunenes livsopphold økte tilsvarende til anbefalt norm, altså til dobbelt så mye som i dag, (fra kr.5.680 til 10.750 kr. ) da hadde Fattighuset sannsynligvis vært nedlagt !

Hva med å avsløre Høyre?

Og den såkalte "Fabian-effekten" ?

Vi er flere som kan dokumentere lydopptak med Oslo kommunes sosialtjeneste.

Senest i dag er syv purringer sendt til NAV Ullern ved NAVleder med kopier til ordfører og byrådsleder. Enkelte av purringene er 3.dje gangs purringer. Fremdeles ubesvarte!

Borgen, du har mikrofon- og filmtilgang. Du kan ha store muligheter til å avsløre Høyre og den desperate frontingen av Fabian Stang.

Stang er ikke Høyre!

Høyre er heller ikke Fabian Stang!

Det må være Høyres utøvende politikk som er avgjørende for hva man stemmer på, - ikke kjendisordfører Stang!

FrP er jo allerede avslørt med retorikk som bl.a. KAN ha bidratt til Utøyatragedien. FrPs Carl I. Hagen har i mer enn 20 år ført an i empati- og innsiktsløs retorikk mot syke og fattige nederst på rangstigen.- Og andre politikere har tilnærmelsesvis bevisstløst diltet etter i frykt for å miste velgere til FrP.

Avsløring av Høyre og "Fabian-effekten" er nå på tide, Borgen!

Som vanlig en utmerket kronikk av Erling Borgen , som jeg har utrolig stor respekt for.

En ting som det burde vœre mulig å gjøre noe med , er barnevernets herjinger med enslige og fattige foreldre i Norge .

DE FJERNER BARN UTEN LOV OG DOM , OG gir dem til velstående mennesker som mottar opptil 70000 pr. mnd for å ta vare på barn som aldri burde vœrt fjernet fra sin familie.

Dette bruker regjeringen som ett politisk verktøy for å bryte ned samfunnsstrukturen .

Dette er noe av det staten bruker penger på i det som noen kaller "varelager"

Vers

Medio september 2010 var det 89 godkjente barnevernsinstitusjoner I Norge .

Av disse var det 41 aktører, fordi flere av disse driver mange institusjoner .

Ifølge Bufetat er det 1.139 plasser .

De kommersielle aktører har 703 plasser av dette , noe som utgjør nesten 62 % .

Offentlig sektor innehar 11,3 % av disse plassene , mens ideell sektor har 27 %

. Audun Lysbakken hadde en kronikk I desember 2009 , like etter at han tiltrådte stillingen som Barneminister hvor han skrev meget konkret at “ denne regjeringen ønsker på ingen måte en privatisering av omsorgen for barn og at det skulle resuseres bruk av kommersielle aktører .

ESA, som er overvåkingsorganet for EFTA ( Det europeiske frihandelsforbund) uttalte at dette var ikke i strid med EU at myndigetene prioriterer ideelle organisasjoner.

BUFETAT driver med 2 forskjellige anbudsrunder når de skal tildele plasser innen barnevern, 1. Forbeholdt ideelle aktører og anbudsrunde 2 åpnes for kommersielle selskap .

Pr. idag er det Norge, Sveits , Island Island og Lichtenstein som kommer innunder denne bestemmelsen

i 2010 var det 49800 barn som vbarnevernet "hjalp " og ingen skal fortelle meg at det er så mange dårlige foreldre i Norge , så dette er en ren "Barnehandel":

Under den RødGrønne regjering har private barnevernsinstitusjoner hatt et overskudd på 220 millioner kroner, med andre ord en meget lukrativforretning.

Ut fra en statistikk fra 1990 - 2006 er antall barn i barnevernets "omsorg"fordoblet fra 15000 - 31000 i løpet av de siste 10 år.

Antall barnevernsbarn har økt med 35 %.

Avisa "Vårt land" satte søkelys på de store kommersielle aktørene som nå erobrer det norske barnevernet.

Tall fra OPB, Organisasjonen for private barnevernstiltak, viser at stat og kommune bruker 2 milliarder kroner på kjøp av private barnevernstjenester.

1300 barn i Norge bor idag på barnevernsinstitusjon og privateprofitørerdriver stadig flere av disse plassene.

"Vårt land" trekker fram tre - 3- store, kommersielle barnevernsaktører:

Aleris Ungplan A/S

Aberia Oppvekst og Utvikling og

Tiltaksgruppen A/S

Aleris Ungplan A/S eies av den svenske investorfamilien Wallenberg og solgte i 2009 barnevernstjenester for 290 millioner kroner.

Aberia oppvekst og utvikling, ble etablert i 2010 og har til nå kjøpt opp flere barnevernsinstitusjoner i Norge og Sverige.

I Norge har de kjøpt "Nordre Kråkerud gård Kysthuset", som driver 13 barnevernsinstitusjoner bare i Østfold.

"Les mer":http://norgespartiet.no/component/content/article/190.html

Takk Horntvedt for at du henviser til, og bruker utdrag fra mitt samtalereferat med byrådsavdelingen i Oslo!

Oslo byrådets hevn

I fjor fungerte utrolig nok samme byrådsrepresentant som uttaler seg i samtalereferatet, som helse-og sosialombud i Oslo! Heldigvis bare for en kort periode, mens det ble søkt etter nytt ombud. Hvorvidt hun også hadde søkt på stillingen som ombud er for meg ukjent. Hun ble takk og pris ikke ansatt som ombud!

Her ser man forøvrig igjen, hvordan ordfører Stang fra Høyre som kritiserte og fikk sparket tidligere helse- og sosialombud Petter Holm, innsatte en av sine egne fra byrådsavdelingen, som fungerende helse-og sosialombud, mens stillingen ble utlyst.

Tidligere redaktør i ABC Nyheter fjernet etterhvert meg. Det skjedde like før kommunevalget i 2007. Jeg skrev kanskje altfor mye avslørende om Høyre i Oslos byråd ? Den kritiske stemmen satte hun raskt en stopper for ved å stenge meg ute fra forumet i et halvt år. Det nytter som kjent ikke å klage når en redaktør har bestemt seg for noe slikt.

I år viser det seg at tidligere redaktør for ABC Nyheter representerer nettopp Høyre. Og står på Høyres liste i kommunevalget. På Grünerløkka i Oslo....

Jeanine Horntvedt
"Politikerne snur sin kappe etter vinden, alt ettersom hvilken scene de til en hver tid befinner seg på.
Her ytres store ord og vyer innbakt i et skinn av medmenneskelighet der de taler godt betalt svada rundt fattigdomsspørsmål som ikke avstedkommer annet enn et hav av tiltaksløshet etter at skuespillerne har forlatt scenen.
Dette er det store sviket som primært følger i kjølevannet til disse godt betalte statister som er med på å vedlikeholde syke og nedbrytende samfunnsstrukturer."

Ja svada. Det er her forakten for politikere har sin viktigste årsak. I tillegg de brutte løfter.
Noen hevder at fattigdom ikke kan avskaffes. Andre at den ikke kan avskaffes helt. Atter andre at det er de fattiges egen skyld at de er fattige. Så har vi dem som vil vil "Relativere" hva fattigdom er.

Her er et par forslag som kan avskaffe både sosialkontorene og den verste nøden:

For det første: Fattigdom er en konsekvens av de sentrale politikeres politikk. Det er etter min mening helt feil at Kommunene skal ha ansvaret for konsekvensene av denne politikken. Ansvaret bør legges til de som er ansvarlige, altså regjering og storting.

Isteden for et svært byråkrati, som koster veldige summer, innføres noe vi kan kalle "Borgerlønn" Denne trer i kraft i det øyeblikk noen mister jobben, blir/er varig syke, eller av personlig uegnethet for arbeidslivet (Ingen vil ansette vedkommende da det er helt tydelig at vedkommende ikke er egnet for arbeidslivet) Borgerlønnen bør ligge på gjennomsnittelig industriarbeider lønn. Alt som heter tidsbegrensninger fjernes.

Det sier seg selv at friske mennesker (Hvem som er frisk nok må fastlegen kunne bestemme siden det er han/hun som vet og har kompetansen her) som kan skaffes jobb innenfor en avstand fra hjemmet som er naturlig og vanlig og som vedkommende ellers er egnet for, må ta denne jobben.

Er dette for enkelt? Jeg syntes ikke det. Et slikt opplegg vil, slik jeg ser det, ta vare på medmenneskers verdighet. Diskusjoner og veiing av medmennesker faller helt bort. Vi får et samfunn hvor ALLE kan leve et verdig liv.

Vel. Dette er ment som et forslag. Alle forslag kan som kjent diskuteres. Det som er det viktige her er at vi finner fram til et system som tar vare på våre medmennesker og gir alle et verdig liv!

"Her er et par forslag som kan avskaffe både sosialkontorene og den verste nøden", skriver Øivind Armand Halvorsen.

Her er mitt ! :-)

Det er ikke bare at fattigdom går i arv fra generasjon til generasjon. Verre er det at fattigdom går i arv fra byråd til byråd, fra regjering til regjering. Jeg leste Erling Borgens innlegg mandag 29. Det er riktig som han skriver at de fattige ikke er sett hittil i valgkampen, men på onsdag 31. august kl 11 - 14 så tar de fattiges organisasjoner grep selv for å bli hørt og sett. På Batteriet som er Kirkens Bymisjons senter for selvhjelp i STORGT 36 holder bl.a Velferdsalliansen og Stiftelsen Selvhjelpens hus et stort møte der panelet består av representanter for de fattige. Politikere fra alle partiene i Oslo stiller for å svare på utfordringen fra de fattige selv.

Temaene er:

• en inntekt å leve av
• kommunal boligpolitikk,
• rustiltak,
• barn og unges rett til deltagelse i aktiviteter.

Det blir også åpnet for spørsmål fra salen. Kom å bli med på et annerledes valgmøte

Hei Kai-Rune! :-)

Viktig initiativ - men nytter det? Viser til FattigCampen på Soria Moria, der Aksjon Sofasliter'n satt i skodde, tåke og regn - i håp om å bli hørt. Viser til de der påfølgende ørten "fattigdomshøringene" - samt trivelig seminarsamarbeide i 2006 vedrørende sosialhjelpssatsene. Lite har endret seg!

Har ikke mer energi til overs for å delta på slikt valgkampmøte.... Ikke penger heller!

Kjenner en langtidsmottaker av sosialhjelp som foruten tap av tidligere oppsparte verdier, etc. også har tapt ti års skattbar pensjonsgivende uføretrygd - fordi NAV Trygd satte uføretidspunktet riktig nok ti år tilbake i tid, se envnt. kommentar nr. #8 er i denne Borgens tråd....

Håp er viktig, sa statsminister Jens Stoltenberg i en av sine nyttårstaler. Men hvem var det han da viste til, mon tro?

"Isteden for et svært byråkrati, som koster veldige summer, innføres noe vi kan kalle "Borgerlønn" "

(Jeg skulle ønske at redaksjonen endelig ville rette opp det at hele eller deler av sitater faller ut når man redigerer innlegg)!

Ja det er jeg helt enig med deg i, Halvorsen.

Jeg viser et lite utdrag fra en bloggpost der jeg har samlet en del gode argumenter for og innføre nettopp Borger/samfunnslønn:

"Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn"

Kan samfunnslønn bli den neste nyskapende sosialpolitiske reformen i Norge?

Av Vegard Velle, mai 2004

Journalist for nordiske Le Monde diplomatique.

Penger i lomma. Ingen behovsprøving. Ingen betingelser. Ingen tidsbegrensning. Rett og slett en slags minstepensjon for alle.

Flere nobelpristakere i økonomi har kommet til at det kan være billigere for staten å bare lukke øynene og betale alle det samme beløpet, i stedet for å opprettholde dagens dyre og tungrodde trygdebyråkrati.

Flere forskere peker også på at en slik ordning vil kunne føre til nytenkning og et styrket kulturliv.

Samfunnslønn kan defineres som en inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav til arbeidsinnsats. Moralfilosofen og økonomen Philippe van Parijs har i boken Real freedom for all(1995) forsøkt å gi en filosofisk begrunnelse for en universell og vilkårsløs grunninntekt basert på tanken om å sikre «virkelig frihet for alle».

En mer pragmatisk begrunnelse for en vilkårsløs samfunnslønn er at den kan bidra til å åpne opp den såkalte fattigdoms- eller trygdefellen, et fastlåst avhengighetsforhold til hjelpeapparatet.

Mange blir værende i en trygde- eller sosialhjelpssituasjon fordi prisen for å forlate den til fordel for et usikkert arbeid kan bli for høy.

Hver selvstendig inntjente krone avkorter trygde- eller sosialpengene.

Økonomisk sosialhjelp har ikke løst fattigdomsproblemet – og heller ikke skammen eller stigmatiseringen forbundet med det å motta trygde- eller sosialpenger.

Bedre blir det ikke når man på sosialkontoret ofte blir møtt med ydmykende tester og intervjuer.

Sosialhjelpssatsene varierer svært mye fra kommune til kommune.

I stedet for at de enkelte kommunene fastsetter sosialstønaden, basert på økonomisk styrke, kunne man tatt en nasjonal debatt om hvilket nivå den statlige samfunnslønnen skulle ligge på.

Knut Halvorsen, professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo, har arbeidet mye med temaet samfunnslønn og er en sterk forsvarer av ordningen:

Samfunnslønnen må ligge på et såpass høyt økonomisk nivå at det faktisk er mulig å leve av den i perioder av livet.

Nivået kan for eksempel tilsvare dagens minstepensjon, rundt 100.000 kroner, sier han.

Dette gir en materiell grunntrygghet, men ikke en høy levestandard.

Problemet med dagens velferdsapparat er at det ikke er finmasket nok. Mange faller gjennom sikkerhetsnettet.

En samfunnslønn til alle vil være en langt mer bunnsolid støtteordning (...)

Hele syv nobelpristakere i økonomi har vist stor interesse for utformingen av en samfunnslønnsordning (James Meade, Milton Friedman, Paul Samuelson, Herbert Simon, Robert Solow, Jan Tinbergen og James Tobin).

http://bit.ly/i2OkU8

Godt innlegg! Er 3-barnsmor og ferdig med gjeldsordning i fjor, for interesserte kan dere lese mine tanker om hvordan vi kan hjelpe de fattige barna i Norge HER.

"Isteden for et svært byråkrati, som koster veldige summer, innføres noe vi kan kalle "Borgerlønn" Denne trer i kraft i det øyeblikk noen mister jobben, blir/er varig syke, eller av personlig uegnethet for arbeidslivet (Ingen vil ansette vedkommende da det er helt tydelig at vedkommende ikke er egnet for arbeidslivet) Borgerlønnen bør ligge på gjennomsnittelig industriarbeider lønn. Alt som heter tidsbegrensninger fjernes."

Tiltredes! Da jeg for snart tyve år siden var aktiv i Unge Venstre, arbeidet vi nettopp for å få dagens sosialhjelp, kunstnerlønn og diverse andre statlige støtteordninger erstattet av en borgerlønn/en negativ skatt, altså at alle qua mennesker skulle ha rett til en gitt mengde penger å leve for. Vi fikk også Venstre til å programfeste dette, men partiledelsen, som ville tekkes Høyre, turte ikke å snakke høyt om det. Borgerlønn er uansett et fornuftig alternativ til et sosialhjelpsystem som beviselig ødelegger et stort antall mennesker og setter tusenvis av byråkrater til å administrere sine medmennesker. Det vil være særdeles prisverdig om noen klarer å få igang debatten om borgerlønn på nytt!