Frps tidligere leder stjal hovedrollen da valgkampen sneglet seg i gang denne uka.
Har Carl I.Hagen mistet teften og grepet? Det er grunn til å spørre etter hans klumsete opptreden sisteuke. Er det noe den forhenværende Frp-lederen var god på før i tida, så var det å ta folks stemning på pulsen. Med sin kritikk av politiets terroretterforskning tok han i stedet strupetak på folkemeningen.
Det var dessuten ikke klokt av Hagen å holde fast ved en tidligere uttalelse om at «nesten alle terrorister er muslimer». For det første er det faktisk galt. Verre er det at uttalelsen er hjerteskjærende umusikalsk etter 22/7. Hagens valgkampstart førte til at Frp-ledelsen ble sure på «gamlesjefen», mens Hagens politiske motstandere frydet seg. KrF-leder Knut Arild Hareide fikk et nytt påskudd til å si at KrF ikke vil samarbeide med Hagens parti. Oslo Venstres Ola Elvestuen tok en «Sponheim» og garanterte at Hagen aldri ville bli ordfører i hovedstaden. Det skulle Venstre sørge for. Venstre vil ha Fabian Stang. Dermed kom Elvestuen i skade for å kaste partiets egen ordførerkandidat Odd Einar Dørum ut med badevannet. Elvestuen har heller ikke hatt noen god uke.
Men tilbake til Hagen. At han tråkket feil, gikk etter hvert opp for ham. Det bekreftes av et innlegg i Aftenposten i går der han skriver om hva han «egentlig sa». Etter at Hagen på kjent vis hadde beskyldt Aftenposten for å ha gjengitt ham ukorrekt, skriver han om hva han burde ha sagt. Det han skriver høres bedre ut enn det han sa først. I virkeligheten la han seg flat med det innlegget. Det var nødvendig. Frps valgkamp var i ferd med å spore helt av.
Det kan ikke være lett å være partileder Siv Jensen som til stadighet må bære en tung sekk fylt med Carl I. Hagen på ryggen. Hagen er som en sirkushest. Han gir seg aldri. Når han lukter sagmugg, springer han inn i manesjen. Hagen gikk av som partileder i 2006, men i virkeligheten har han aldri gått ordentlig av. Carl I. Hagen ser på Fremskrittspartiet som sitt livsverk. Han blir oppriktig lei seg og rasende når han opplever at livsverket rigges ned og at erkefienden Høyre vokser på bekostning av hans parti.
Hagen rykket straks inn da Siv Jensen brakk ryggen i sommer. Hagen sa til mediene at han var klar til å overta partiet i Siv Jensens fravær. «Jeg er klar, hvis partiledelsen ønsker at jeg skal delta». Det ønsket ikke partiledelsen, men Hagen dro til likevel. Bak hans brennende ønske om å bidra lå en dyp uro over nedturen for Frp. Han var ikke fornøyd med ledelsens svar på den nye utfordringen fra Høyre. Frp og Siv Jensen hadde etter hans mening ikke vært synlig nok på banen det siste halvåret. På den borgerlige siden var det Høyre og Erna Solberg som dominerte. Det ville Hagen ha en slutt på.
Det Hagen ikke tok hensyn til, var at han med dette satte nestlederne Per Sandberg og Per Arne Olsen til side. De var begge nylig blitt gjenvalgt som nestledere. Med sitt tilbud om «å ta over» sa Hagen indirekte at de to ikke var gode nok. Akkurat det var ikke så viktig for Hagen. Det var viktigere å redde partiet enn å redde ansiktene til nestlederne.
Hagen har ikke lært av vårens bruduljer. Denne uka har han igjen framstått i offentligheten som han var Frps leder. Siv Jensen og de to nestlederne har vi knapt sett noe til. Meningen er igjen den aller beste, nemlig å redde Frps valgresultat. Men denne gangen tramper han ikke bare på partiledelsen, men på følelsene til folk flest. Frp har tapt på at Hagen stjal hovedrollen i valgkampen. Det er bare grunnfjellet i Frp som støtter ham denne gangen. Grunnfjellet er ikke stort nok til å gi Frp valgseieren og ordførerkjedet i Oslo til Carl I. Hagen.
Nå hadde Hagen neppe blitt ordfører uansett. Da statsviterkollega Frank Aarebrot i sommer sa offentlig at han ville vedde en flaske whisky på at Carl I. Hagen ble ordfører i Oslo, tok jeg veddemålet. Jeg satset en Johnnie Walker Black Label på at Hagen ikke ville bli ordfører i hovedstaden. Ved et borgerlig flertall ville ordførerkjedet bli hengende rundt halsen på Fabian Stang.
Etter 22/7 ogOla Elvestuensforsikring, er det helt usannsynlig at Carl I. Hagen blir ordfører. Kanskje blir han byråd. Det er litt smått i forhold til ambisjonene om å gjøre Frp til regjeringsparti, seg selv til Stortingets president eller ordfører i landets hovedstad. Det er ikke synd på Hagen. Han klarer seg. Han er et politisk dyr som ikke lar seg utrydde.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.