"Stoltenberg har nesten vært som en far" "En Guds gave til det norske folk" - bare et par sitater blant mange.
Forstå meg rett - Dette blir for mye.
Ikke for og bagatellisere noe som helst overfor en mann som selv er sterkt og personlig rammet av grusomhetene og på lik linje med alle andre som har opplevd ufattelige tap har min dypeste medfølelse, men for meg står det som at et hvert menneske som hadde innehatt denne posisjonen når tragedien var et faktum, ville utført den med tilsvarende klokskap, medmenneskelighet og varme.
Det vil være rimelig og kunne slutte i kontekst av såpass ufattelige realiteter.
Men hyllesten har etter min mening tatt av til nesten uanstendige dimensjoner, og går langt på vei mot blind helgendyrkelse, noe Statsministeren selvsagt ikke kan lastes for.
Borgerne som hjalp til akutt - mange med livet som innsats uten tanke for egen sikkerhet, kastet seg ut i det og reddet flere liv da de oppfattet hva som foregikk og forsto at hjelpen var langt unna.
For dette skal de ha - og har mottatt vår største honnør og inderligste takknemlighet. Det samme til hjelpemannskapene som gjorde det tunge arbeidet etter udåden.
Jeg kan bare låne fra Geelmuydens innlegg "Statsmann Stoltenberg" der han så bra oppsummerer det som nok alle kan slutte seg til med tårer i øynene etter tragedien:
"La meg samtidig minne om at en stat er avhengig av et fungerende sivilsamfunn for å håndtere en slik krise. Det var ikke staten som var først på plass for å hjelpe sårede ved regjeringskvartalet. Det var frivillige privatpersoner.
Det var ikke staten som kom i båter og reddet over 250 ungdommer på flukt fra Utøya. Det var ansvarsfulle borgere.
Og i ukene og månedene som kommer er det enkeltmennesker som kommer til å støtte ofre og pårørende over hele landet.
Det kan være en viktig påminnelse for en regjering som oppleves som svært statstro i de fleste sammenhenger."
Slik ble en fortvilt far møtt etter kontakt med barnet sitt som desperat ba ham ringe etter hjelp, fra en operatør på politiets nødtelefon.
Og jeg fryser på ryggen av de likhetstrekk det er mellom den hjernedøde responsen i denne forferdelige saken og fra AMK vedrørende opprigningen med bønn om øyeblikkelig hjelp fordi Døndu Tulum holdt på å dø på Tøyen i fjor.
Har vi da ingenting lært?:
Ble ikke trodd da han varslet om skyting på Utøya (utdrag)
"Følelsen han satt med, var at han rett og slett ikke ble trodd. Mot slutten av samtalen, som han selv anslår å ha vart i 2-3 minutter, innrømmer han at frustrasjonen tok taket.
Jeg tror jeg sa noe som «Det var ikke mye hjelp å få hos dag, jævla kjerring».
Da fikk jeg til tilsvar at jeg ikke skulle kalle henne ei kjerring.
Og jeg skjønte at det ikke var hjelp å få her, sier han"
"Hvor er kommandosoldatene? Det skulle jo vært helikopter her for lenge siden"
- Overskriften er et utsagn jeg har hentet fra Morten Djupdal, nestleder i Oppdal AUF der han ble intervjuet av Dagbladet
Og han fortsetter: "Men jeg tenkte også at det tok tid på grunn av det som hadde skjedd i Oslo".
Men helikopteret dukket slett ikke opp som forventet i de første kritiske minuttene - det dukket ikke opp på noe tidspunkt under skytingen som gjerningsmannens advokat siterte ham på at hadde kunnet ta plass uforstyrret i en og en halv time.
Det glimret heller ikke med sitt fravær på bakgrunn av det Djupesdal så tillitsfullt konkluderte med.
Da sikter jeg til helikopteret med antiterrorgruppen.
Nyhetshelikopteret fra pressen derimot, kom uforvarende over øya midt i dramaet og en fotograf filmet drapene, angivelig uten å begripe hva det var han var vitne til:
NRK-fotograf skjønte ikke at han fanget drapsmannen på film:
Associated Press - Raphael Satter i London, Alan Clendenning i Madrid og Ian MacDougall i Oslo, fremhever professor Mads Andenæs uttalelser om at politiet kunne ha stanset gjerningsmannen langt tidligere og vært på øya i løpet av 15 minutter.
De gjengir også tidligere politimester Finn Abrahamsens konklusjon - den samme som jeg har hatt fra første stund, at et politihelikopter lett kunne ha tatt seg ut til øya umiddelbart med en skarpskytter ombord.
Men ingen piloter var tilgjengelige på grunn av sommerferie.
Artikkelen bør leses i sin helhet:
"Norway police slammed for slow response to rampage"
Jeg har en synkende følelse av at det vil være uinteressant for overordnede myndigheter og både debattere og kritisere den sterkt påkrevde men akk så fraværende akutte kriseberedskapen offentlig.
Her vil i alle fall etter alle solemerker ikke bli gitt ved dørene. Innrømmelser.
Det vil ta glansen vekk fra bildet som på det nærmeste er hugget i stein av "faderen" og "Guds gave til det norske folk" - og det er slett ikke sikkert at majoriteten av folket ønsker denne form for belysning heller, gitt den samlende autoritet og styrke Statsministeren har utvist og som mange har lent og lener seg trøstet og beroliget på.
Men en person har allikevel rettet et krast søkelys på debatten de fleste kvier seg for å ta.
Fra Onar Åms lillablogg:
Terrormassakren kunne vært unngått
(...) Allerede nå kan vi si med stor grad av sikkerhet at terrormassakren helt eller delvis kunne vært unngått (...)
Hvorfor brukte politiet en hel time på å komme seg dit?
De kjørte bil!
I tillegg tapte de 10 verdifulle minutter på vei over til Utøya fordi båten fikk motorstopp.
Hvorfor brukte de ikke helikopter?
Det første svaret fra politiet var at “helikopteret egner seg ikke til transport, kun til observasjon.” (...)
Utøya ligger faktisk bare 25 km i luftlinje fra Oslo sentrum.
Dersom Oslo politi hadde hatt ordentlig helikopterberedskap med skyttere kunne politiet vært på Utøya på under 15 minutter:
5 minutter for å få folk inn og ut av helikopteret og under 10 minutter på å komme seg dit (25 km i 250 km/t kan reises på 6 minutter) (...)
Vi vet altså med 100% sikkerhet at dersom Norge hadde hatt ordentlig politiberedskap ville terroristen hatt tre kvarter mindre tid på sin udåd på Utøya (...).
"Det tar tid å rekvirere helikopter, sier Sponheim om årsaken til at det ble brukt bil."
Politihelikopter var ikke mulig å bruke
Mens Anders Behring Breivik skjøt ned AUF-ungdommer, sto politiets helikopter på bakken på grunn av innsparinger og fellesferie (...)
Etter at politiet fikk bemannet helikopteret, er det blitt brukt i flere faser av politiaksjonen.
Så går jeg over til informasjonen - eller helst fraværet av den til vår Kongefamilie, i timen etter det første angrepet.
"Stoltenberg ført rett i bunker 4 minutter etter bombingen"
Her ser kronprins Haakon på vannski - en halv time etter terrorbomben
"Tjomlid tok bilde av kronprinsen klokken 15.53, ifølge bildeinformasjonen i den digitale bildefilen, skriver Dagens Næringsliv.
28 minutter tidligere, klokken 15.25 smalt bomben i Regjeringskvartalet, og statsminister Jens Stoltenberg ble evakuert til en bunker under statsministerboligen i Oslo.
Ringte kongen
En av de første telefonsamtalene statsministeren skal ha tatt, var ifølge Dagbladet til kong Harald.
Kronprinsen ga ikke uttrykk for at han kjente til nyheten.
Jeg synes det var litt merkelig at Norges tronarving sto så ubeskyttet samtidig som statsministeren var evakuert. Jeg hadde faktisk trodd at sikkerheten rundt ham skulle være bedre."
Javel. Ut fra denne redegjøringen blir det naturlig og slutte at Kongen ikke synes det var viktig og ringe sine barn for å beskytte dem og sin familie når Norge ble bombet.
Det faller selvsagt sterkt på egen urimelighet, og jeg har ikke andre tanker i hodet enn at Statsministeren umulig kan ha orientert Kongen om terroren før urimelig lang tid etterpå, når man tar i betraktning at hvert sekund talte!
Hva er Stoltenbergs forklaring på dette?
For gi meg en plausibel forklaring på at kronprinsen med mobilen i lomma og sikkerhetsvakter på få armlengders avstand med siste nytt i kommunikasjonsteknologi rett på øret - at ingen av dem mottok en eneste telefon om terroranslaget - og da spesielt fra Kong Harald!
Det er IKKE og anta at de sto og lyttet til musikk på IPODen!
Jeg avslutter med min FB-status terrordagen der jeg linket til Regjeringens egne sider - "Informasjon fra Regjeringen og Departementene"
"Det får en si! Nå er klokken 18:25 og ikke et kvidder om terroranslaget!"