Selv uten Breiviks kompendium er disse tekstene der ute, og de leses. Kanskje har vi kollektivt sviktet vårt ansvar i å engasjere oss i disse nettdebattene.
Det er en selsom opplevelse å lese samlingen av tekster drapsmannen har etterlatt seg. Mye av det er ikke hans eget, men lastet ned fra blogger og nettsteder. Verdenssynet som Anders Behring
Breivik bruker som begrunnelse for sine avskyelige handlinger er ikke enestående, men en del av en diskurs som så langt har levd det gode liv i noen av nettets bruneste kroker. Denne diskursen
forsvinner ikke ved at vi ikke omtaler den.
I korte trekk: Europa er under angrep, og har vært det i 1400 år. Dette forsøker noen å skjule for oss. En slik historieforståelse reduserer verdenshistorien til en kamp mellom Europa og Asia, mellom
kristendom og islam. Dette er en svært snever og selektiv lesing av historien, hvor løsrevne brokker trekkes ut, for å «bevise» en teori om hvor vi er på vei. Mye av materialet ser ut til å være
hentet på et slags historisk koldtbord: dietten er ensidig og usunn.
Vekten som er lagt på korstogene, Det ottomanske rikets framferd på Balkan og demografi i Libanon og naboland, avslører noen av Breiviks foretrukne inspirasjonskilder. Frimurerretorikk, serbisk
nasjonalisme og rabiat antiislamisme kokes sammen, krydret med et fåtall mer anerkjente historiske kilder. De inngående drøftingene av islams storhetstid og de hyppige referansene til korstogene har
Breivik for øvrig til felles med radikale islamister.
Å se historien som en kamp mellom sivilisasjoner har hatt en renessanse de siste årene. Allerede i 1993 publiserte den amerikanske statsviteren Samuel P. Huntington en artikkel i det anerkjente
tidsskriftet Foreign Affairs, tre år senere kom boka med samme navn. Huntingtons tese i «Sivilisasjonenes kamp» er at hovedmotsetningene i internasjonal politikk etter den kalde krigen vil bestemmes
av folks religion og identitet. Tesen har siden vært gjenstand for mye akademisk debatt og krangel.
Etter 11. september 2001 ble teorien allemannseie, også utenfor universitet og høyskoler. Som en del av tidsånden inspirerer den etter hvert også en gruppe skribenter med langt klarere agenda enn
Huntington selv, ute på ytterste høyre fløy i amerikansk og europeisk politikk. En av disse er britisk-egyptiske Gisele Littman (alias Bat Ye’or) som i 2005 utga boka «Eurabia – the euro-arab
axis».
Littman ser ikke bare motsetning mellom kulturer, hun mener også at mot folkets vilje har Europas ledere inngått en politisk allianse med ledere i Midtøsten, mot Israel og USA. Dette skal ha pågått
siden begynnelsen av 1970-tallet. Europeisk kultur er i ferd med å begå selvmord, og dette skjules for befolkningen. Vi blir snik-islamisert, for å bruke et begrep fra hjemlig debatt. Littman er
hyppig sitert i Breiviks kompendium.
Det er også Robert Spencer, amerikaneren bak nettstedet Jihadwatch. Sammen med blant andre Pamela Geller står han også bak organisasjonen Stop Islamization of America (SIOA). Disse to har tatt
kraftig avstand fra Breiviks handlinger de siste dagene og mener han har mer til felles med al-Qaida enn med dem.
Problemet er, for å si det med en annen amerikansk skribent, Max Blumenthal, at retorikken til Spencer, Geller og deres like, er så lite åpen for motargumenter at resultatet blir et svært dystopisk
og konspiratorisk syn på verden. Det var et tidsspørsmål, mener Blumenthal, før en «ensom ulv» handlet på bakgrunn av dette rabbelet.
Eurabia, snikislamisering og «Vestens kollektive selvmord» er begrep som også finnes i norske nettsamfunn. Der finnes det også hatske utfall mot dem som ses på som de ansvarlige, nemlig de rødgrønne
og spesielt Arbeiderpartiet. Tonen er hard og engasjementet stort. I dag er dette vondt å lese.
Selv uten Breiviks kompendium er disse tekstene der ute, og de leses. Kanskje har vi kollektivt sviktet vårt ansvar i å engasjere oss i disse nettdebattene. Samtidig er det ingen enkel oppgave, vi
som har vokst opp og fått vår utdannelse ved europeiske (og andre) universiteter er hjernevasket, i konspiratørens øyne.
Igjen, skal vi følge tråden i Breiviks sammensatte konspirasjonskompendium, er vi blitt løyet til og oppdratt i falske ideologier. Det får så bare være, for å sitere en mye brukt sangtekst de siste
dagene, Nordahl Griegs «Til Ungdommen»: «Gå mot det ukjente, fravrist det svar.»
Internasjonalen
[...]
Innlegget er også merket med:
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.