Annonse
Annonse
Tove Romsaas Wang
Innlegg: 7
Kommentarer:

Norge må lytte til kritikken

- 17938 visninger Innlegg

En ny dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at Norge ikke kan la nasjonale interesser gå foran hensynet til hva som er best for et enkelt barn.

En ny stortingsmelding om barn på flukt er på vei, og mange organisasjoner forsøker å få denne meldingen til å sette barns behov først. Dommen fra Strasbourg er en viktig påminnelse til regjeringen om at de til enhver tid må la FNs barnekonvensjon og hensynet til barns rettigheter styre sine innvandringspolitiske prioriteringer. Norge er nemlig helt i utakt med uttalelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer. Justisministeren sier at han ønsker å sikre at barn blir ivaretatt i asylprosesser, men i praksis er det lite som viser dette.

Justisdepartementet har det siste året jobbet med en stortingsmelding om barn på flukt, som tar for seg viktige tema knyttet til norsk asylpolitikk. Justisministeren har i den forbindelse flere ganger uttalt i media at han ønsker å sikre at barnets beste blir ivaretatt i asylprosessen, og at han nå går inn for å være best i Europa på vegne av asylbarna. Han framhever kortere saksbehandlingstid og særordninger for barnefamilier som politiske mål.

Hittil har vi dessverre sett lite av disse politiske signalene gjennomført i praksis. I januar i år hadde over 300 barn bodd mer enn tre år på asylmottak. Barn blir returnert til land der myndighetene vet at asylsøkeres rettigheter ikke blir ivaretatt. For eksempel sendes fortsatt barn tilbake til Italia, selv om italienske myndigheter har store kapasitetsproblemer og har bedt andre europeiske land om hjelp. 

Denne uken ble det også klart at en ny forskrift pålegger utlendingsmyndighetene å skriftliggjøre hvilke hensyn man har tatt i asylsaker som har konsekvenser for barn. Organisasjonene ønsker denne endringen velkommen. Dette vil øke barns rettssikkerhet noe.

Men det alvorligste rettssikkerhetsproblem for asylbarn er ikke mangel på skriftliggjøring av vedtak, men de faktiske konsekvensene av vedtakene. Asylbarns problem er at regjeringens asylpolitiske linje kjennetegnes av innvandringspolitiske hensyn mer enn en forståelse av barns rettigheter og behov. Den nye Stortingsmeldingen må snu denne trenden.

Vi har de siste årene sett en klar trend i Norge med innstramninger i asylpolitikken. På UDIs vårkonferanse uttalte statssekretæren at innstramningstiltakene fra 2008 som direkte berører barn vil bestå. Opprettelsen av omsorgssenter i Kabul vil gjennomføres, slik at enslige mindreårige asylsøkere raskt kan returneres til opprinnelseslandet selv om man ikke kan oppspore deres foreldre.

Dette er et tiltak som har blitt kraftig kritisert av både Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomité. I sine merknader til Norge uttrykker barnekomiteen en sterk bekymring om Norges planer om å etablere omsorgssentre i hjemland, da disse barna kommer fra områder som er preget av krig og konflikt der beskyttelse ikke kan garanteres.

FNs barnekomité har kritisert Norge på flere punkter når det gjelder behandlingen av asylsøkerbarn. Blant annet påpeker komiteen at barns rett til å bli hørt ikke er godt nok ivaretatt i utlendingssaker, og at enslige mindreårige asylsøkere ikke blir tilstrekkelig fulgt opp av barnevernet. Samtidig viser de bekymring for at barn som har tilbrakt mange år i Norge blir sendt ut av landet og returnert til hjemlandet, på tross av forskriften som tilsier at tilknytning til riket skal tillegges vekt.

Norsk asylpolitikk er i dag preget av et sterkt returfokus. Retur i seg selv er ikke negativt, men det er fare for at barnets individuelle rettigheter og beskyttelsesbehov forsømmes ved en asylpolitikk der innvandringsregulering gjennom retur er hovedprioriteringen. Grundige rettighetsbaserte vurderinger er dermed essensielt for å sikre at returer gjennomføres i tråd med internasjonale forpliktelser nedfelt i FNs barnekonvensjon og flyktningkonvensjonen.

Det kan virke som justisministeren går inn for å føre en restriktiv politikk i strid med våre internasjonale forpliktelser, istedenfor å fremme humane verdier og stå fram som et godt eksempel i Europa, noe som et rikt, velfungerende land som Norge absolutt har råd til. Vi håper at den nye stortingsmeldingen vil kunne snu denne trenden, og at justisdepartementet følger opp med handling der menneske- og barnerettigheter settes foran andre politiske hensyn. Mange organisasjoner, som jobber aktivt for en mer human asylpolitikk i Norge, har derfor gått sammen og skrevet en rapport med konkrete innspill til stortingsmeldingen. I denne fremmes flere spesifikke krav for å sikre et barnerettslig perspektiv i stortingsmeldingen. Blant annet krever organisasjonene at regjeringen: 
Iverksetter tiltak som sikrer en langsiktig løsning for de lengeværende barna, og at det settes en grense på hvor lenge et barn kan leve uten oppholdstillatelse i Norge.
Utarbeider en forskriftsbestemmelse som vil sikre at barnets beste og tilknytning til riket i praksis vektlegges tyngre enn innvandringspolitiske hensyn.
Etablerer en uavhengig, landsdekkende vergeordning med ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av hjelpeverger for enslige mindreårige asylsøkere.
Sikrer at retur av barn kun gjennomføres etter en grundig vurdering av barnets beste, og at barn ikke returneres til land der man vet at de ikke får oppfylt sine menneskerettigheter.

For å føre en human og rettferdig asylpolitikk i forhold til barn må Justisdepartementet legge FNs barnekonvensjon til grunn i utformingen av sin politikk og sikre at barn, som er spesielt sårbare i en fluktsituasjon, får sine rettigheter oppfylt. Dette kan gjøres gjennom målrettede tiltak som setter barnets behov først. Vi forventer at denne stortingsmeldingen vil reflektere en mer rettferdig og menneskerettslig forankret asylpolitikk der regjeringen tar barnas behov på alvor.

Koronikken er skrevet sammen med: Orrvar Dalby, generalsekretær i Norsk folkehjelp; Kari Helene Partapouli, leder av Antirasistisk Senter; Line Ruud Vollebæk, Landsforeningen for oppsøkende Sosialt arbeid; Ann-Margit Austenå, generalsekretær i NOAS; Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen; Tirill Sjøvoll, leder av Press (Redd Barna Ungdom); Knut Sverre, leder av Røde Kors ungdom og Jon-Ole Martinsen, Selvhjelp for Innvandrere og flyktninger.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Kim Strømberg
Innlegg: 1
Kommentarer: 354

Hjelp dem der det gjelder

Kommentar #1

Frie og åpne grenser ser faktisk ut som er agendaen til små høytskrikende grupperinger. Nylig menningsmåling viser med tydelighet at majoriteten er i mot økning i antall innvandrere og asylsøkere.

Det er ikke ett mål i seg selv å ha åpne grenser for de som mener seg forfulgt. Isteden for dette, og de utfordringer dette gir asylsøkeren, både mentalt, og kulturellt, bør det satses langt mer hjelp i de områder det gjelder.

De grupperinger og mennesker som signerte denne artikkelen blir stadig i større grad en liten gruppe i samfunnet. Dagens asyl politik globalt sett er feilslått. Nytt tankegods bør vurderes.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 15
Kommentarer: 200

Barndommen skjer nå

Kommentar #2

For å føre en human og rettferdig asylpolitikk i forhold til barn må Justisdepartementet legge FNs barnekonvensjon til grunn i utformingen av sin politikk og sikre at barn, som er spesielt sårbare i en fluktsituasjon, får sine rettigheter oppfylt. Dette kan gjøres gjennom målrettede tiltak som setter barnets behov først. Vi forventer at denne stortingsmeldingen vil reflektere en mer rettferdig og menneskerettslig forankret asylpolitikk der regjeringen tar barnas behov på alvor.

Barn er i enda større grad enn voksne avhengig av trygghet og stabilitet i sine omgivelser. For å vokse og utvikle seg er de avhengige av de voksne rundt, særlig foreldrene, men også barnehagepersonale, lærere og naboer og venner. ikke minst blir venner og tilhørighet viktig, når barna er litt større. I forhold til i et voksenliv, skjer utviklingen i et barneliv over kort tid- få år. Det er disse årene som avgjør mye av hvordan livet senere skal komme til å fortone seg. Om tilværelsen er preget av angst, utrygghet og instabilitet, så kan dette sette seg i ryggmargen og prege årene som kommer. Alle barn er sårbare, asylbarn er mer sårbare enn andre barn. Regjeringen har her et stort og alvorlig ansvar. Det å ikke få en avklaring over mange år, og leve i en familie som for eksempel må leve papirløst, er sterkt utrygghetsskapende for et barn. Det å bli rykket opp med røttene og sendt vekk fra etablert tillhørighet og tilknytning til venner og nærmiljø, sammen med foreldre som er preget av redsel for utsendelse, kan være sterkt traumatiserende for barn. Resultatet kan bli barn som ikke lenger kan være barn, men som bare tar seg sammen, og som noen ganger selv fungerer som foreldre for en deprimert mor eller far. Konsekvensene av dette har jeg sett i mitt arbeid som klinisk psykolog.  

Gunnar Øvrelid
Innlegg: 21
Kommentarer: 426

Tove Romsaas Wang

Kommentar #3

Jeg tror dere skal tenke litt lenger frem en nesen rekker, alle motstandere av restriktiv innvandrings pollitikk. Jeg mener, nå MÅ folk begynne å ta inn over seg at Norge er et LITTE, bitte lite land i verden. Vi er i tillegg et fjelland, med relativt liten boflate. Dette betyr at en må presse folk av ulike kulturer sammen, og dette må føre til gnissinger. Norge vil denne gangen ha friheten sin lenger en 60--70 år? Her er innvandrere som forlanger at VI skal endre oss etter DEM. Dette blir ikke aktuelt, da ståer jeg heller opp og strider. Til og med innvandrere selv har ropt et varsko. Enten får innvandrerne følge Norsk lov og skikk, eller forlate landet igjen, sier de. Når man flykter fra sitt eget land for å få fred her, så tar en ikke med seg ufreden hit det var fred. Da ødelegger man Norge også, og der er da ingen fredelig plass for oss, etniske Nordmenn heller. Er det slik du vil ha det Tove? Gang etter gang viser det seg, at om en blander for mange utenlanske flyktinger inn i et lite folk, så skaper en (de imot oss) mentaliteten i rent selvforsvar. STANS nå. lat de som er her bli innlemmet i samfunnet, også får et lite land som Norge bruke vettet i forhold til topografiske muligheter. Hvorfor må de flykte hit Tove Romsaas? De flykter fra ufred og derfor fra fattigdom. Har du stukket fingeren i jorden, her, og spurt hva resurser kommunene i Norge får fra staten, for å legge til rette for nye innvandrere? Jeg har, og er opptatt av miljøet jeg bor i!! Kommunene må legge ned skoler for å greie utgiftene, i verdens rikeste land, samtidig går kunnskaps nivået blandt elevene ned, fremtiden blir dummere!Dette mens tusenvis av innvandrere er reiste hjem igjen, med FULL trygd, fra NORGE, viste du det? De som er her, og har innrettet seg er skikkelige greie og arbeidsome folk, men NOK ER NOK, Tove. Men folket her i landet må slåss like mye mot NAV som mot kreftsykdomen, for å få rettene sine Tove.Jeg har selv vert der. DU kan være neste offer som han som sto sine siste timer med plakaten i Oslo.

Avisoppslag i dag: Kobbertyver stanser T,bane utbygging . eldre og enslige robbet i egne hjem. Folk utsatt for gjengslagsmål i gatene. Hvor i Norge fant du denslags før? Hva slags fremtid er det du vil skape for dine fremtidige etterkommere? Barn--Barnebarn--Oldebarn? Stans nå, å gjør opp regneskapet, før vi ødelegger for ALLE.

Karl Eldar Evang
Innlegg: 15
Kommentarer: 200

Barna

Kommentar #4
Gunnar Øvrelid – gå til den siterte teksten.

Avisoppslag i dag: Kobbertyver stanser T,bane utbygging

Ser at Øvrelid nevner barn i sin kommentar, men dette er tydeligvis bare etnisk norske barn. Det innlegget til Tove Romsaas Wang handler om, nemlig hensynet til hva som er nest for et enkelt barn på flukt, det forholder Øvrelid seg ikke til. Hva med livet og fremtiden til disse barna? Ellers er innlegget sterkt tendensiøst og tilskriver nærmest alt som er vanskelig og vondt , kreti og pleti, til de som har kommet til Norge som flyktninger. Det hører selvfølgelig ikke noe sted hjemme.

Gunnar Øvrelid
Innlegg: 21
Kommentarer: 426

Karl Eldar Evang

Kommentar #5

Du er snar å dømme andre, uten først å konsultere dit ege sjele speil,Karl Eldar Evang!Du tillegger andre meninger uten selv å ha lest det som hvedkommende, i dette tilfelle jeg skriver!Jeg kan godt føre over igjen hele innlegget mitt, å be deg lese igjen! Jeg har innvandrere blandt mine naborer. En innvandrer tok over arbeidsleder jobben min da jeg sluttet. Det fineste bildet jeg har sett her, var en liten negergutt, er ikke lov å si det i dag, og en liten lyshåret Norsk jente som kom fra skolen sammen. Bestekompisser. Hun bar ham et stykke, og så byttes de, og han bar henne et stykke før de fløy hvidere som unger ellers og levde livet, uvitende om det tøyset du nå slenger ut.

Jeg sa: Norge er et lite land, ett av de minste i verdenen. Et fjelland meg liten boflate, folk blir trykket innpå hverandre, og alle skal leve i fred, også barn og foreldre. Klarer du ikke å se konstellasjonen bekymringsfrie, foreldre og trygge barn i et trygt miljø, så er det ikke meg det er noen tendensiøst med! Men fyller en på med folk av ulik etnisk opprinnelse og religion og øvrige sedvaner,som skal samenesveises til et samfunn, for fort, så skaper er gnissing mellom foreldre, som igjenn skaper nervøsitet og utrygghet for barnene, som tilsammen er et samfunn. Da har en ikke avhjulpet et problem, man har flyttet det. Hva var det disse folkene flyktet fra tror du? Det du forsøkte på der, var skittent. Det var et forsøk på slag under beltestedet, men du traff feil person  Karl Eldar Evang. Skjerp deg. Dette er et litt for alvorlig emne, til  at din prestisje gjelder. Det er samfunnet sitt ve å vel, jeg kjemper for. Hva du vil, forekommer meg ganske difust, utifra den arrogante svarholdning.

Knut Hansén
Innlegg: 1
Kommentarer: 28

IDEALISTISK FILOSOF

Kommentar #6

KÄRA NORRMÄN...SER AV DIV. SVENSKA TIDNINGAR(OM DET ÄR SANT ÄR OKÄNT...) ATT MAN

VILL STYRKA GRÄNSKONTROLLEN MELLAN SVERIGE OCH NORGE/DANMARK, SPECIELLT MOT

NORGE, MED FLER POLIS/TULL, DÄR MAN VILL SATSA PÅ MER KONTROLL AV NORRMÄN:

-POLISATTESTER, ALLMÄN KUNSKAPSNIVÅ(NORDISKA KONVENTIONER, FN´S MÄNSKLIGA

 RÄTTIGHETER), I.Q., PSYKIATRISK TILLSTÅND, GENERELL HÄLSOTILLSTÅND...

 SPECIELLT NORSKA MÄN:

 -HUR MODERN, CIVILISERAD ÄR NORSKA MÄN, BEHANDLAR DOM BARN/KVINNOR ORDENTLIGT

  BETALAR DOM SINA ENORMA 2UNDERHÅLLSBIDRAG"(MILJARDER), TAR NORSKA MÄN "SIN

  DEL I HEMMET"(INKL. RENGÖRING, DISKTVÄTT, KLÄDSTVÄTT OSV), BEHANDLAR NORSKA MÄN

  SINA KVINNOR MED RESPEKT OCH VÖRDNAD, FÖRSTÅR DOM SINA KVINNOR(KVINNOR ÄR

  SPECIELLA OCH KOMPLISERADE), FÖRSTÅR DOM ATT NORSKA KVINNOR HAR RÄTT PÅ SIN

  DEL AV LIKSTÄLLNINGEN, OCKSÅ SEXUELLT, SIN ORGASM, OCH INTE BARA 0,6 MICRO-

  SEKUNDS TILLFREDSSTÄLLELSE(EGEN), HUR VILLIG ÄR NORSKA MÄN ATT BLI MER ADEKVAT

  OCH MODERN I DAGENS MODERNA SAMHÄLLE, STIL, BETEENDE, RENLIGHET, KLÄDSEL(OF-

  TAST SER NORSKA MÄN UT SOM "MODERNA FLEKSNES")...

NORSKA KVINNOR:

  HUR MODERNA ÄR DOM, SITT BETEENDE, KLÄDSEL, SENSUALITET, KAN VARA GRUND TILL

  GRANSKNING, ELLER RUSBEROENDEHET...MEN GÅR NOG IGENOM KONTROLLEN...

UNGEFÄR SAMMA GRANSKNING AV DANSKARNA...

ANNARS KOM FN´S BARNKONVENTION REDAN 1989, SOM NORGE HAR UNDERECKNAT...

OCH NORGE ÄR "VÄRST" ENLIGT AMNESTY(NORDEN) MHT VÅLDTÄKTER AV KVINNOR, DÄR

YTTERST FÅ BLIR ANMÄLDA, OCH YTTERST FÅ BLIR FÄLLDA, OAVSETT OM "GÄRNINGSMANNEN"

ÄR VIT ELLER SVART...OCH RAPPORTEN FRÅN OSLO POLISEN STÄMMER INTE, NÅGOT

AMNESTY HAR KLAGAT PÅ...MANIPULERING AV FAKTA...

OCH ÖVER 50% AV ALLA ÖVERGREPP/VÅLD MOT BARN I NORGE, BLIR ALDRIG EFTERFORSKAT

AV NORSKA POLISEN...

DET NORSKA HYCKLERIET, BLASFEMIN OCH DUBBELMORALEN ÄR KRITIVÄRDIG...

Kjell Davidsen
Innlegg: 75
Kommentarer: 932

Kommentar #7

En ny stortingsmelding om barn på flukt er på vei, og mange organisasjoner forsøker å få denne meldingen til å sette barns behov først. Dommen fra Strasbourg er en viktig påminnelse til regjeringen om at de til enhver tid må la FNs barnekonvensjon og hensynet til barns rettigheter styre sine innvandringspolitiske prioriteringer. Norge er nemlig helt i utakt med uttalelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer. Justisministeren sier at han ønsker å sikre at barn blir ivaretatt i asylprosesser, men i praksis er det lite som viser dette.

Tove Romasaas Wang kan du forklare oss hvordan et barn uten språkkunnskaper og økonomi kan klare og komme seg til Norge fra ikke vestlige land uten hjelp fra kyniske menneskesmuglere. eller kaller du et menneske som er 18 år for barn?

Norge er ikke et land i FN så la oss slippe å høre at FN skal bestemme over Norges egen rett til og bestemme over eget land. Jeg har aldri selv forstått annet en at FN kan veilede å ytre sine meninger som alle andre.

Det var ikke lenge siden et jentebarn ble oppdaget at solgte kroppen sin i Bergensområdet der kyniske menneske smuglere selvfølgelig ville ha tilbake sine utlegg, pluss stor framtidig fortjeneste. Hvordan i all verden skal en holde oppsikt med et barn som får oppholdstillatelse i Norge når en ikke klarer og få bukt med narkotikaproblemene og voldtektene og en økende kriminalitet i Norge, som overgår de fleste andre land i verden?

Heidi Stakset
Innlegg: 31
Kommentarer: 1547

Tryggheten

Kommentar #8

Når det gjelder ivaretakelsen av barn, har kvinner en særskilt utviklet forståelse ved at de bærer barn i sitt kjød fram til fødselen. Dette unike utgangspunktet gjør at det¨å sende barn ut av landet, oppleves smertefullt fordi det er smertefullt. Morsbåndet fører til at hun kjenner og erfarer barnet  i hjertet - som er inngangen til omsorgen og barmhjertigheten. Hun ville derfor aldri finne på å sende barn ut av landet.

Barmhjertigheten kan vanskelig gjenkjennes  i et samfunn som utelukkende handler ut fra politiske prinsipper og paragrafer.  Kulden fortrenger barna og morsskapet, og det fører til at evnen til å hegne om svake og fattige, svekkes.    

Utfordringene i dag krever at myndighetene etablerer en sosial struktur og faglige retningslinjer som ivaretar tryggheten i samfunnet. Tryggheten ligger i vissheten om å bli holdt og ivaretatt, ikke bare når det går på skinner, men først og fremst når vi er svake eller syke. Deri ligger kvaliteten og bærekraftigheten i et samfunn kjennetegnet ved fellesskap, omsorg og rettferd.  

 

 

 

Gunnar Øvrelid
Innlegg: 21
Kommentarer: 426

Knut Hansén

Kommentar #9

Hansen, fortell oss: Hvor mange mennesker bor der i Sverige? Hvor stort er det beboelige området i Sverige fordelt pr, person, bo tetthet i  samfunnet. Så tar du de samme verdien i Norge:Boflate, folketal,bo tetthet i samfunnet. De verdiene du da kommer frem til er de som tilsier bo og livskvalitet i et samhelle. Mens innvanrere er vante med en mye større tetthet en vi i norden. Hvem skal vike til slutt Knut Hansén? Det er forsent siden sammhelet er ødelagt p,g,a, for mye innvandring (over for kort tid)! Dette er ingen tjent med, heller ikke barna, selv om de er mere tilpassings dyktige. Men dette er vel for dere ikke interesant siden det ikke passer med deres meninger? Det gjelder ikke bare samfunns kvantitet, Hansen, men samfunns KVALITET.

Heidi Stakset
Innlegg: 31
Kommentarer: 1547

Mangfoldets rikdom

Kommentar #10

Kvalitet vokser ut av mangfoldets rikdom - som i naturen. Et samfunn som videre evner å ivareta svake og nødstilte er kvalitativt bedre enn et samfunn som mangler denne humanistiske forståelsen. Å hjelpe andre er å hjelpe seg selv siden vi ved dette blir mottakelige og åpne for livet i sin fylde. Å være stengt inn i egoismen tapper derimot  livet for kraft og mening. Da er det godt å strekke ut hånden.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 8
Kommentarer: 691

Returner alle mindreårige asylsøkere

Kommentar #11

Mange synes sikkert vi som bor i et rikt land, burde kunne gi opphold til de under ett tusen mindreårige asylsøkerne (under 18 år) vi årlig mottar. En slik politikk ville imidlertid både påføre oss selv store integreringsproblemer og være uheldig ut fra et globalt rettferdighetsprinsipp. Om vi gav opphold til alle mindreårige asylsøkere, ville det ikke komme under ett tusen av disse i året, men titusener. Har vi noen mulighet til å integrere dem og deres familier på en fornuftig måte? Det er idag et grotesk misforhold mellom de ressursene vi bruker på å hjelpe flyktninger og andre mennesker i nød i deres nærområder og hvor mye ressurser vi bruker på å ta imot en begrenset gruppe asylsøkere hos oss. Det er heller ikke de mest ressurssvake vi tar imot da det krever betydelige ressurser (betaling av menneskesmuglere, penger til flybillett med mer) å komme til et vestlig samfunn. Om vi gir automatisk opphold til tilnærmet alle mindreårige asylsøkere og deres pårørende vil dette misforholdet bare øke. De som har råd til å sende et av sine barn til Norge, kan håpe på et privilegert opphold i et av verdens rikeste land. De andre får klare seg som best de kan. At en presumptivt seriøs organisasjon som Redd Barna argumenterer for denne type mildt sagt lite gjennomtenkte løsninger er trist og oppsiktsvekkende.

En virkelig human politikk ville derimot resservere asylinstituttet for mennesker som på grunn av sine politiske aktiviteter forfølges av myndighetene i sitt hjemland (og det er vel knapt noen barn som befinner seg i denne gruppen?), avvise alle andre både voksne og mindreårige asylsøkere og bruke de flere titalls milliarder vi dermed ville spare, på å hjelpe nødlidende mennesker i deres nærområder. Om FNs barnekonvensjon gjør det umulig å føre en slik både fornuftig og human politikk, bør vi trekke oss fra denne konvensjonen.

Otto Johannessen
Innlegg: 9
Kommentarer: 278

Vel talt, Nistad.

Kommentar #12

Herr Nistads kommentar er saklig, reflektert og fornuftig. Hvis det er slik at FN skal operere som et overstatlig organ som overkjører Grunnlovens bestemmelse om at vi er en selvstendig nasjon, så er jeg enig i at vi bør trekke oss fra den aktuelle konvensjonen.

Når det gjelder det såkalte fargerike fellesskapet - også kalt multikulturalisme - så foretok The University of Leicester en studie av dette fenomenet for noen år siden og kom til den konklusjon at "the multiculturalism has failed Britain". Noe senere holdt Angela Mârkel en stor politisk tale om multikulturalismen i Tyskland og kom til den konklusjon at den hadde "gescheitert" - altså mislyktes.

Vi ser, heldigvis, at en rekke europeiske land nå begynner å våkne selv om det er lovlig sent. Dessverre ser det ut til at norske politikere ikke har tatt innover seg hvilken ubotelig skade som er i ferd med å skje på sikt, både kulturelt og økonomisk.

Nils Svendsen
Innlegg:
Kommentarer: 68

Ondskap

Kommentar #13

I tillegg til Nistads glimrende innlegg, kan tilføyes at de bakmenn/kvinner som betaler og sender sine mindreårige barn alene vekk fra sin familie, kultur, språk, slekninger osv i seg selv bryter barnekonvensjonen. Hver eneste mindreårig som sendes er et brudd på barnekonvensjon og en uhørt utnyttelse av et mindreårig barn. En undersøkelse foretatt av Nasjonaltfolkehelseinstitutt avslørte at 3 av 4 enslige asylsøkere hadde jevnlig kontakt med familie i hjemlandet! Å føre en politikk som medfører og underbygger at små barn sendes av gårde slik rundt jordkloden, er i seg selv konvensjonsbrudd. For hver eneste mindreårig vi gir oppholdstillatelse i Norge/Europa medvirker vi til at minst 10 andre mindreårige blir sendt ut på samme reise. Det er uhørt.

Alle disse barna har voksne støttespillere som bruker hundretusener av kroner, en vanvittig sum i deres målestokk, på en sjanse om økonomisk gevinst i et vestlig land. Det er inhumant og forkastelig at norske myndigheter og politikere på denne måten støtter opp om og premierer slik rovdrift og utnytting av barn, og samtidig støtter at milliardbeløp går til kriminelle organisasjoner, mafia og militante grupperinger, som tar seg betalt for å ordne transporten til Vesten.

Dersom Norge nektet å gi varig opphold og familiegjenforening, ville man gitt sitt viktige bidrag til at barn ikke ble revet opp fra sin kultur, religion, språk, familie og klan, samtidig som internasjonal kriminalitet, mafiavirksomhet og militante grupperinger ville fått seg et kraftig økonomisk skudd for baugen. Norsk politikk for asylbarn er ekstremt naivistisk på grensen til ren ondskap.

Det er i seg selv inhumant at de vestlige land fører en politikk der de bruker uhørt mange milliarder kroner på et fåtall fattige som likevel har ressurser og nettverk nok til å betale for en slik reise. Det er på tide att vi bruker penger og midler til de som er aller svakest og som ikke kan komme til Vesten. 1000 flyktninger kan hjelpes i sitt nærområde i forhold til hva 1 innvandrer koster i Norge! Beregninger tilsier at en flyktning som er i Norge koster ca. 250.000 kroner i året for de norske skattebetalere. Til sammenligning med FN Flyktningehøykommisseriat, UNHCR, som regner med att det i gjennomsnitt koster ca. kr. 250 Kr. pr. flyktninger i nærområdet.

Norge bruker over 11 MILLIARDER på innvandring og integrering årlig.Dette er kostnadene til utlendingsforvaltningen, utgifter til å ha asylsøkere bosatt i mottak, sende personene som fikk avslag ut, og endelig bosette de som fikk opphold. Tenk hvilke abnorme summer EU totalt bruker! Det er galskap og ren ondskap!

Men galskapen vil fortsette så lenge asylindustrien, med undertegnede organisasjoner, er en milliardindustri med sugerør lengre inn i statskassen, lommeboken og oljefondet. Jommen sa jeg humanitære organisasjoner!

Heidi Stakset
Innlegg: 31
Kommentarer: 1547

Takknemlighet

Kommentar #14

Mangfoldet som finnes i det kulturelle fellesskapet, kan vi være takknemlige for.  Klærne vi går i, er sydd  av hendene til en person i utlandet, måltidet er utvidet og beriket med nydelige retter fra fjerne strøk, med krydder som hjelper  på humør og immunforsvar. De fineste blomstene  og prydbuskene i våre hager er utenlandske. Den herligste musikken som tonesetter nordboerens frosne muskler, kommer fra andre himmelstrøk.  

En asylsøker som banker på døra, banker på hjertedøra, ikke tollerens dør. Å hjelpe personer i nød, er å tines i hjertet. All edikk og bitterhet forlater kroppen og sinnet, og man blir en ny person.

Å  elske dem som elsker en igjen er enkelt. Å elske personer som er i vanskeligheter, er større. Dit må vi strekke oss, for alternativet er å lukke seg inn i egoismen som etterhvert tappes for luft og lys. Der kan vi ikke puste.    

Otto Johannessen
Innlegg: 9
Kommentarer: 278

En utfordring

Kommentar #15

Nå har både Nistad og Svendsen gitt oss en realistisk og detaljert beskrivelse av tingenes bedrøvelige tilstand. Kan vi forvente at artikkelforfatter(ne) kommenterer de anførsler disse to herrer har gitt til beste, helst punkt for punkt, eller blir det for vanskelig?

Kjell Davidsen
Innlegg: 75
Kommentarer: 932

Kommentar #16

Når en vet at en kan hjelpe minst tusen mennesker der de har sin kultur og sitt språk, Og da snakker en om de som trenger hjelpen mest! For de pengene som en flykning koster innenfor norges grenser er det vannvitig og forsette i det økonomiske feil sporet noen fremdeles ønsker!

En språkopplæring som ikke alle har evner til å klare, et større press på boligmarkedet som øker boligprisene for alle som trenger bolig OSV. En ser jo selv at de som etablerer seg i Norge og får en utdannelse ikke etterpå er villige til å reise tilbake å hjelpe sine egne i ettertid, De som da trenger deres resurser mest!

En kan bli arg når en får høre at Norge må lytte til kritikken. Fra FN.NOAS,  Og SOS rasisme som har svindlet det norske folk for penger. Slutt å gi penger til FN og de andre organisasjonene og opprett et ombud som reier rundt å sørger for at disse pengene blir overrakt personlig med oppfølging da rekker den økonomiske hjelpen til å hjelpe enda flere mennesker i sine vanskelige situasjoner. For meg fremstår FN, NOAS som de liksom skal ri på to kjepphester samtidig samme hva det koster og administrere disse tungrodde organisasjonene!

Gunnar Øvrelid
Innlegg: 21
Kommentarer: 426

Kjell Davidsen

Kommentar #17

Kjell. Det du her beskriver, HJELP til de som trenger HJELP, der de er! Jeg kunne ikke vert mere enig.  For det første kan de på denne måten få hjelp til selvhjelp, og dermed bygge sitt eget land derfra og opp på et nivå der en er helt selvhjulpen nasjon, i sitt eget, kjente miljø.  La oss bruke litt Norsk historie til sammenligning for dette. Hvor lenge er det siden det i utlandet var et begrep som het : (Norgeshjelpen)? Var det da snakk om å flytte Nordmenn til de landene der hjelpen kom fra?? Det var snakk om å hjelpe Nordmenn, i Norge. Det en nå gjør er å kaste bort penger som kunne vert mye bedre annvent i de respektive landene, med den spottprisen på livsnødvendige varer som er der, i forhold til kunstige, skyhøyen, Norske priser. Så er der en ting som blir totalt utelatt fra debatten. De som kan reise til Norge, det er ikke de verst stilte! Det koster nemlig penger å komme seg fra Niger--eller Nigeria,--Somalia, etz, og til Norge. De landene som trenger hjelp, blir dermed tappet for de beste mennesklige resurser, som burte være i landet, mest av alle, for å bygge landet. Det var endel Normenn i sin tid, som solgte det de hadde i Norge, og reiste til f,eks USA. Men dette var ikke de mest resurs sterke. Dette var i hovedsak undertrykte husmenn som under den tidens Høyre styre, ikke var levnet en kjangs i Norge. Nå har Norge samme forhodet overfor andre: Hjelpe dem der de er. På den måten bygger en landet ogå. Her er en MASSE men, knyttet til jeg sier, men det blir forlangt å komme inn på her. Dette ble lengere en jeg tekte i allefall.

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 8
Kommentarer: 184

Kommentar #18

 

 

Jon-Øivind Storaker
Innlegg: 8
Kommentarer: 184

Ikke åpne grenser

Kommentar #19

Mange synes sikkert vi som bor i et rikt land, burde kunne gi opphold til de under ett tusen

Premissene for din konklusjon ligger etter min mening i den siterte teksten.  Jeg oppfatter også at følgende er en rådende oppfatning blant mange av de som er kritiske til hovedinnlegget: Vi ønsker å sette grensene på vidt gap.

Jeg mener ikke dette, og jeg kjenner ingen som mener dette.  Vi mener at det enten skal ligge en troverdig asylhistorie til grunn for opphold ellerat det skal foreligge sterkt menneskelige hensyn, jfr. Utlendingslovens §38.

Vi må selvsagt akseptere at mennesker blir returnert når ingen av de to årsakene foreligger. Men i noen tilfeller har regelverket vært praktisert altfor firkantet og umenneskelig.  Eksempelvis Torvan Khider som 14 år gammel, etter 7 år i Norge ble returnert til Irak sammen med sin mor og yngre søsken som er født her.

Men hvorfor fikk de barn på et såpass tynt bostedsgrunnlag, når de ikke hadde godkjent opphold?  Årsaken kan være: Har man bodd et sted i noen år så tror man kanskje, galt eller riktig, at her kan jeg bli boende.  Og alle vil jo forsøke å leve et normalt liv, for mange innbefatter det å få barn. Vel, dengang ei, hodestups ut bar det. Det siste jeg har hørt er at mor og barn bor på gata i Bagdad.

I det følgende eksempelet er det ikke barns ve og vel som er temaet, men illustrerer hvor firkantet regelverket kan praktiseres. Vietnamesiske Thien Thi Vo har sin datter, Stina, gavlagt i Nittedal.  Dette anser ikke UNE å gi tilknytning til riket i tilstrekkeliog grad, så hun blir utvist hvis UNE får det som de vil.  Hun var gift med en nordmann i 2 år og 8 måneder.  Hadde hun vært gift i 3 år hadde hun  fått lov å bli.  Barnegraven var altså ikke nok til å veie opp for de manglende fire månedene. Det står antakelig ikke noe om barnegraver i Utlendingsloven eller Utlendingsforskriften. Så da så. Hun kan ennå reddes av Høyesterett.

Regelverket har altså mer enn gode nok muligheter for å avvise mennesker.  Det burde derfor ikke være noen grunn til å trekke seg fra barnekonvensjonen, eller andre overnasjonale forpliktelser.  Det ville dessuten sette Norge i et underlig lys om vi vrir oss unna forpliktelsene fordi vi plutselig syntes de var litt vanskelige.  Da kunne verdenssamfunnet også nedlagt krigsforbryterdomstolen og menneskerettighetsdomstolen.  Ingen land ville sendt krigsforbrytere dit hvis det var innenrikspolitisk vanskelig, slik det eksempelvis var i Serbia ved utsendelse både av Slobodan Milosevic og Ratko Mladic.

Mannen som urettmessig ble uthengt som morder i Baneheia-saken ville ikke fått medhold i noen menneskerettighetsdomstol.  Ulf Hammern, som ble urettmessig uthengt som pedofil i Bjugnsaken ville aldri fått sin oppreisning.

For enkeltmennesker er det viktig at det landet en bor i har et korrektiv, en ankemulighet.

Til Nils Svendsen vil jeg si: Enig. Det er stygt og brutalt når voksne utnytter barn som brekkstang for å oppnå et asyl det ikke er grunnlag for.  Likevel må jeg minne om: Det er stater som signerer konvensjoner, ikke personer.  Det stilles med andre ord høyere krav til stater enn til personer.  Jeg må også spørre: Hvorfor tror du at hvert barn som gis opphold resulterer i 10 nye søkere?  Antall søkere har, som Nistad skriver, ligget stabilt på noe under 1000 pr. år, bortsett fra en topp i 2009 da det kom 2500. i 2010 var tallet igjen under 1000.

Du har også som et premiss at asylstrømmen er lykkejegere med ymse grunner til å ville inn i landet.  ("Alle disse barna har voksne støttespillere...") Er dette noe du bare antar eller er det noe du kan underbygge med fakta.  Selv tror jeg at de aller fleste helst vil være der de er født og vant til å være.  Men selvsagt, det finnes nok lykkejegere også, dessuten kriminelle.  Men hva får deg til å tro at dette er majoriteten, sågar alle?

Del dette innlegget: