Hovedårsaken til Frps nedtur er at partiet er blitt for likt Høyre.
Frp har klartdet igjen:Å rote seg bort ved inngangen til en valgkamp. Det er ikke første gang. Det var nærmest rutine den gangen Carl I. Hagen styrte partiet. Oppfatningen som flere på Frp-grasrota har om at alt var så mye bedre under Carl, er en myte. Sannheten er at det var mer bråk, splittelse og rot i de årene Carl I. Hagen styrte partiet som en enmannsbedrift.
Hagen spilte allehovedrollene. Det var ikke plass til andre stjerner. Siv Jensen, som nestleder, måtte kjempe lenge før hun ble akseptert av Hagen og de andre tøffe gutta i partiet. Det var ikke mange som trodde at hun ville klare å fylle Hagens sko da hun tok over som partileder i 2006. Bare det at en kvinne skulle kunne gå til topps i det tidligere Anders Langes parti, var en historisk begivenhet. Lange sa i et intervju med meg at «kvinner ikke hadde noe å gjøre i politikken». Lenge var det den rådende oppfatning i partiet.
Overraskende for mange klarte Siv å fylle Hagens sko. Under Siv Jensens ledelse, riktig nok med helt avgjørende støtte og hjelp fra generalsekretær Geir A. Mo, ble Frp omdannet til en mer strømlinjeformet og effektiv organisasjon der hovedoppgavene ble fordelt på flere i ledelsen og i stortingsgruppen. Det ga resultater. Partiet gjorde sitt beste kommunevalg noensinne i 2007 og sitt beste stortingsvalg i 2009. Frp sto fram som det viktigste opposisjonspartiet og Siv Jensen som en mulig statsministerkandidat.
Denne posisjonenernå borte. Høyre er det ledende opposisjonspartiet og Erna Solberg er den eneste reelle borgerlige statsministerkandidaten. Hva var det som skjedde? Hvorfor forsvinner velgerne?
Nedturen begyntevedårsskiftet. Partiet hang ikke med i svingene på samme måte som før. Det virket som om partiet hadde slitt seg ut under valgkampen i 2009, en valgkamp som heller ikke den gangen gikk helt på skinner. Siv Jensens og partifellenes skuffelse over å tape regjeringsmakten til de rødgrønne la seg som en klam hånd over organisasjonen. Sivs endring av partiets stil og program for å tilpasse Frp en kommende tilværelse som regjeringsparti sammen med Høyre, gjorde partiet blekere og mer likt Høyre.
Forutsetningen for framgang er at et parti skiller seg klart fra hovedkonkurrentene. I dag minner Frp om Høyre. Om det skyldes at det er Høyre som har nærmet seg Frp og ikke Frp som har forandret seg slik nestleder Per Sandberg hevder, er uinteressant for velgerne. Problemet for Frp-ledelsen er at grasrota savner det gamle Frp og grasrota savner Hagen. Frp har gått fra å være et parti for folk i grilldress til et parti for menn i blådress.
Fremskrittspartieter ikkepå banen som før. Ledelsen nøler med å ta ballen på sparket. Initiativet har gradvis gått over til Høyre som vokser på bekostning av Frp. Nå strømmer velgere i titusenvis fra Frp over til Høyre.
Birkedal-sakenforsterket nedturen.Den har antakelig vært mer skadelig for Siv Jensen som leder enn det man tidligere trodde. Hennes elendige håndtering av sexskandalen fikk folk til å stille spørsmål ved hennes evner som leder. Saken har svekket Siv Jensens stilling som potensiell statsminister. Hvordan kan hun styre landet når hun ikke kan håndtere en personalsak i partiet?
På toppen avdet hele brakk Siv Jensen ryggen. Samtidig kom det en meningsmåling som viste at Høyre og Ap er mer enn dobbelt så store som Frp. Da kom Carl I. Hagen på banen. Sirkuset var i gang.
Jeg tror CarlI. Hagenmener det godt når han tilbyr seg å ta en hovedrolle i valgkampen. Han har fortsatt teft og han trekker folk til møtene. Hagen snakker rett fra levra og han tenker ikke på at Frp helst bør framstå som en pen og pyntelig regjeringspartner for Høyre. Tvert imot. Carl I. Hagen vil med alle midler vinne tilbake de velgerne som har gått tapt det siste året. Målinger som viser at Høyre er mye større enn Frp, vekker det politiske villdyret i ham.
Hagen forstår ikke at han med sitt forsøk på comeback i hovedrollen undergraver partiledelsens autoritet og Siv Jensens stilling, spesielt nå som hun er sykmeldt. Siv blir ikke bedre med Carl på ryggen. Gamlesjefen overvurderer sin egen betydning. Han kan ikke alene berge Frp slik han kunne i gamle dager. I dag er det lagspillet som vinner. Det spillet behersker han ikke.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.