Utspillet fra LO-sjefen er forståelig og viktig. Utspillet utfordrer en ensporte klimapolitikk.
Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling, og har pågått gjennom alle tider.
Det vil være særs viktig at vi prioriterer å søke kunnskap om årsakene til klimaendringer som er basert på forskning og fakta. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er omdiskutert, til tross for det generelle inntrykket i Norge om at det interstatlige klimapanelet (IPCC) har funnet svaret. Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag.
Det er viktig å ikke ta forhastede beslutninger om innføring av kostbare tiltak, reguleringer osv. Det er verken tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for, eller positive praktiske konsekvenser av å gjennomføre hastetiltak. Det er fortsatt usikkerhet angående en rekke elementer som påvirker miljøet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, skyer, samt vanndamp, som regnes som den viktigste klimagassen.
Det er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende klimaendringer. FrP ønsker å unngå å sløse bort ressurser på symboltiltak, og sette inn de midlene som skal brukes på forskning, utvikling og tiltak som gir mest effekt. Det er for eksempel langt billigere å redusere utslippene fra gamle kullkraftverk i Sentral-Europa eller Kina enn å bruke store summer på å gjøre marginale forbedringer på moderne og allerede rene fabrikker i Norge.
På denne bakgrunn blir ensidig føre-var politikk lett farlig-snar politikk der behov for nasjonale tiltak er sterkt overkommunisert og konsekvenser for innbyggerne sterkt underkommunisert. På denne bakgrunn er utspillet fra LO-sjefen forståelig og viktig. Utspillet utfordrer en ensporet klimapolitikk som er mest opptatt av at Norge skal være blant de mest politiske korrekte og lite opptatt av hvilke negative konsekvenser en slik politikk påfører Norges befolkning. Det er på tide å si stopp til en slik klimapolitikk.
Ikke uventet er det i reaksjonene fra aller de politiske korrekte på LO-sjefens kloke advarsler om at CO2 kutt blir for dyre også krav om forsterkede miljøpolitiske tiltak. Og igjen pekes det på Transportsektoren som sektoren som har ”sluppet unna” og hvor ”det er mye å ta av”.
Om slike holdninger til transportbehov for folk flest, for næringsliv, for bosetting og verdiskaping vinner frem blir det transporttilbudet i Norge enda dyrere og enda dårligere. Men det behøver jo ikke være slik. Tvert imot er det fullt mulig å koble nasjonale økonomiske behov for moderne og sikre veier med klimakorrekte politiske ønsker om mindre utslipp av CO2. Det er jo også slik at moderne klimavennlige veier åpner for mer og moderne kollektivtransport. Det gir en vinn-vinn situasjon uten forbud, uten restriksjoner, uten økte skatter og uten økte avgifter. Derfor er det sterke grunner til å revidere klimaforliket for å få på plass en mer virkelighetsnær politikk med virkemidler som løser nasjonale utfordringer i stedet for å skape nye nasjonale problemer begrunnet med ønsker om å være politisk korrekt.
Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP
Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite