Det gjør meg vondt å se at en rikspolitiker som Amundsen ikke forstår hvordan hans uttalelser minsker arbeidsmulighetene til en gruppe unge og dyktige mennesker som i dag har landets høyeste gjennomføringsgrad på norske høyskoler og universiteter.
Jeg applauderer Per Willy Amundsen (Frp) for at han i sitt svar til mitt innlegg (Dagsavisen, 27.05.) igjen beviser hvor dyktig han er til å svartmale innvandrergrupper. Jeg forventet at Amundsen og hans parti denne gangen for alvor skulle vise sine løsninger på utfordringene som Brochmannutvalget påpeker. Men igjen er jeg skuffet.
Det som er mest skuffende i Amundsens innlegg, er at han velger å ikke erkjenne min foreldregenerasjons innsats opp gjennom årene. Det er å ikke vise respekt overfor dem.
Det gjør meg vondt å se at en rikspolitiker som Amundsen ikke forstår hvordan hans uttalelser minsker arbeidsmulighetene til en gruppe unge og dyktige mennesker som i dag har landets høyeste gjennomføringsgrad på norske høyskoler og universiteter.
Jeg er enig med Amundsen i at tallene neppe lyver, men hans argumenter er ikke faktabaserte når han beskylder både meg og Arbeiderpartiet for å ikke ta Brochmannutvalgets funn på alvor. I motsetning til Frps forsøk på å danne et skremselsbilde av situasjonen, kan Arbeiderpartiet stolt vise til løsninger, som blant annet: gratis kjernetid i barnehagen, avskaffelse av kontantstøtte og forsterket voksenopplæring. Disse tiltakene er med på å fremme aktivitet og inkludering, framfor segregering.
Jeg kan erkjenne at arbeidsdeltakelsen blant enkelte fra de muslimske landene er lav, men framfor å beklage deres kultur og religion er jeg villig til å utforske de underliggende årsakene nærmere. De fleste som kommer fra landene det er snakk om, har flyktet fra noe ondt, og de lider både psykisk og fysisk. Men så er det også mange dyktige og overkvalifiserte nykommere til landet, som blir nødt til å stå bak en kasse i en butikk. De fleste av dem blir offer for fordommer som finnes i enkelte samfunnskretser. Uttalelser som Amundsen står ansvarlig for, gjør ikke situasjonen bedre.
Til slutt vil jeg påpeke at Arbeiderpartiets innsats til å forsterke fellesskapet ikke er en trussel mot velferdsstaten. Det er unødvendige skattelettelser og kapitalistisk ideologi som faktisk utgjør den reelle trusselen.
Jeg oppfordrer Amundsen til å verdsette det nye mangfoldige samfunnet, framfor å neglisjere de nyankomnes identitet.
Publisert på Dagsavisens debattsider lørdag 4. juni