Høyres landsmøtevedtak om at nynorsk skriftlig sidemål skal være valgfritt dreier seg ikke om frihet, men om forakt for kunnskap.

Høyre er et nasjonalt og konservativt parti. Nasjonale og konservative partier beskytter tradisjoner. De er opptatt av minoritetsvern, rettssikkerhet og står for politisk sivilisasjon og toleranse. Inntil nylig var de også opptatt av individets rettsvern overfor en overvåkende og inntrengende statsmakt.

Her skiller konservative partier seg dramatisk fra de høyrepopulistiske partiene som de ventelig må samarbeide med om de kommer i regjeringsposisjon. Et slikt samarbeid blir ikke lett. Konservatisme og høyrepopulisme står himmelrom fra hverandre i menneskesyn, økonomisk politikk og minoritetsvern. Og ikke minst kulturpolitikk.

Nå har Høyre nettopp på dette siste området nærmet seg høyrepopulistiske holdninger. Vi har språklig likeverd i Norge. Vi er i den heldige situasjon at vi har to skriftspråk. Det gir oss frihet og nyanserikdom. Og har gitt oss en enestående litterær arv og et bredt ordtilfang. I mer enn 100 år har bokmål og nynorsk vært offisielt sidestilt. I store områder av landet er nynorsk administrasjonsspråket. De som velger det bort, får problemer med å søke stillinger i forvaltningen der. Men det er bare én side av saken.

Nylig vedtok Høyres landsmøte at nynorsk skriftlig sidemål skulle være valgfritt. At ordet frihet er knyttet til vedtaket, overrasker ikke. Avkledd all retorikk dreier dette seg imidlertid ikke om frihet, men om forakt for kunnskap. Under ligger et syn på nynorsk som et nærmest arkaisk uttrykk for skriftlig meddelelse. Det dette dreier seg om er å gi en bekvemmelighets-håndsrekning til intellektuelt slapp ungdom på vestkanten. Som Arne Hjeltnes sa det på landsmøtet: Pytagoras er en vanskelig kar. Men skal vi av den grunn la være å la elevene lære om ham?

Ingen har problemer med å forstå og skrive nynorsk – med litt arbeid. Høyre er i dag det partiet som understreker disiplin og målbevisst arbeid i skolen. På alle områder – med unntak av dette. Høyre understreker at elevene skal lære å kjenne den nynorske kulturarven. Det proklameres kjærlighet til nynorsken, men altså med unntak av å kunne kjenne språket i dets skriftlige form.

Hvis Høyre virkelig ville vise sin kjærlighet til det språk om lag 800.000 landsmenn ser som sitt fremste uttrykksmiddel, ville partiet kunne gjøre det ved å styrke lektorutdanningen og foreslå en opprustning av norskfaget i skolen. Utdann lektorer som kan sitt fag – og selv tilbakelente gymnasiaster på Ullern vil glede seg over å stifte bekjentskap med den rikdom som nynorsken gir. De som prøver å beherske skriftlig nynorsk skriver også bedre bokmål. Nå får vi en bedre samlende norm som kan gjøre arbeidet mer oversiktlig.

Underlig hvor lett puerile Unge Høyre-holdninger har nådd opp i vårt fremste tradisjonsbevisste parti. Vi vet at lederskapet var mot, og godt er det.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.