Å lese kommentarfeltet her er som å spasere rett inn i et galehus. Thor Halvorssen løfter frem menneskerettighetssituasjonen i Pakistan, og den forferdelige historien til Mukhtar Mai, mens dere er mest interessert i å så tvil om Halvorssens intensjoner.

Halvorssen er i ferd med å skape det som kan bli verdens største menneskerettighetskonferanse her i Oslo. At dere er mest opptatt av å bagatallisere overgrep begått av venstresideregimer i Latin Amerika får stå for deres egen regning, men størsteparten av denne konferansen handler faktisk ikke om Latin Amerika. De fleste foredragsholderne her er fra Afrika og Midtøsten.

Jeg fatter ikke hva intensjonene til fortrinnsvis Joakim Møllersen er. Her er det en konferanse med noen av verdens modigste mennesker, mennesker som har blitt torturert, voldtatt, fengslet, forfulgt, fordi de kjemper for grunnleggende rettighter.

Mukhtar Mais historie er en av de aller sterkeste, og så velger dere å fokusere på dette her. Jeg synes egentlig dere fremstår som et par barnslige og trangsynte tenåringer. Det er i grunn et sykdomstegn for en såpass bra side som nyemeninger.no at kommentarfeltet domineres av sånt.

Men nå skriver jo Bjørn Ditlef her innlegg med overskriften: "Menneskerettighter. Nei takk!" Det taler vel egentlig for seg selv...

Intensjonene mine er skrevet ned i klartekst i kommentarene og om du ikke forstår hva som står der burde du ta barneskolen på nytt.

Jeg har derimot ingen problemer med å forstå at du blir indignert når folk avslører at Oslo Freedom Forum har blitt et talerør for den latinamerikanske høyresiden, i stor grad ved at kuppdeltakere, kuppstøttere, sensurtilhengere, fascistflørtere, og i år menneskerettighetsforbrytere blir invitert i menneskerettighetenes navn. Du har vel selv jobbet for denne gjengen og du er jo flink til å reklamere for dem i år. "Hvordan utvikler sensur seg?" spør du i bloggen din. Det kunne du jo kanskje spurt fjorårets "Voice of Freedom", Marcel Granier, om, med tanke på at han var en aktiv utøver av sensur under militærkuppet i Venezuela i 2002.

Du, Riise, framstår som en støttespiller for kupp, sensur og menneskerettighetsbrudd i Latin-Amerika.

Til denne konferansen, som har mange modige frihetskjempere som talere, har man også i år valgt å hylle menneskerettighetsforbrytere. Civita-gjengen hiver seg som vanlig med. Er det liberalisme i praksis?

Sier du til Riise! Møllersen. Med dette utfall mot den ene og den andre politiske fraksjon kommer en ingen vei med og få slutt på kvinneundertrykkelsen en her diskuterer!

En må uansett inkludere alle grupper i et samfunnet, i en slik diskusjon. Og nå gjeller det å sloss for kvinnefrigjøringen i de land den er gått over til å underkue kvinnen til taushet. Får en slått hull på denne ondskapens byll er en kommet et stykke på vei i riktig retning!

Jeg sa til deg Møllersen i en annen diskusjon om Egypt at det politiske utgangspunktet opposisjonen har i Egypt vil gjøre det etterhvert enda verre for kvinnene når Islams brorskap tar over makten i Egypt, som jeg er nesten sikker på at de sannsynlig vil gjøre.

Dessuten må folk ta innover seg at uansvarlig menneske økning enda en har preventiver gjør at allverdens forsøk på og brødfø en befolkning blir som et luftslott uten mening og virkning,

Nå ser en selv at kvinner kun blir sett på av mange menn som yngelmaskiner, og da går det galt. Kvinnelige ledere er løsningen i de land hvor islam dominerer, Og blir kvinnen skjøvet til side på nytt, etter revolusjonen i Egypt blir det enda verre en det var før i Egypt! Du kan si det sånn, at ondskapen som var bytter kun ham og agenda.

En kan se til Norge hvor kvinnen er friere og kan selv velge og da overgår de fleste kvinner mannen i intelligens og skolekarakterer.!

Fjerne foreldelsesfrister på overgrep mot kvinner, særlig seksuelle overgrep som voldtekter og smitte av kjønnssykdom.

I Norge har seksualisert vold fremdeles foreldelsesfrist på bare tre år, lik bedrageri, trygdejuks og annen økonomiske kriminalitet o.a. - selv om all forskning viser at det tar langt lengre tid å bearbeide seksualiserte overgrep sammenlignet med andre typer legemsbeskadigelser.

Fjerning av foreldelsesfrister kan virke forebyggende, fordi overgriper vil vite at han alltid, når som helst, uansett hvor mange år som går fra overgrepet eller smitte av kjønnssykdom fant sted, kan bli stilt ansvarlig for udåden. I dag slipper altfor mange unna pga foreldelse!

Det første jeg skriver i min første kommentar under denne tråden er at det er fint at Halvorssen tar opp saken og at det er nødvendig. Hvorfor i alle dager du, Riise og flere andre har så store problemer med å lese hva jeg faktisk skriver er for meg et mysterium, og kjedelig repetisjon må da dessverre til:

Folk som inviterer kuppmakere, fascistflørtere og menneskerettighetsforbrytere for å snakke om kamp for menneskerettigheter og gir dem merkelapper som "Hero of Human Rights" og Voice of Freedom" er bare pent nødt til å regne med mine utfall mot dem. Personlig hadde jeg sett at Oslo Freedom Forum kunne unnlatt å invitere disse forbryterne fra Latin-Amerika for å hvitvaske dem, men da tror jeg hele poenget for Thor Halvorssen hadde vært borte.

Kristian Riise, din kommentar om Joakim Møllersen blir unnvikende og lettvint i forhold til kunnskapen han besitter.

Jeg syns det er berettiga at man stiller spørsmål ved Oslo Freedom Forums ideologiske overbevisning - men dette er ikke (hvis du spør meg) den rette tråden å gjøre på. Jeg skjønner (og er enig med) Joakim Møllersen bemerkninger veldig godt. Men dette er ikke kanalen for å diskutere OFFs ideologiske overbevisning.

Hvis man ser på seg selv som en menneskerettighetsorganisasjon eller menneskerettighetsaktivist så må man heve seg over de bagatellene som finnes i politiske og ideologiske standpunkter. Det er vel revnende likegyldig om du anser deg selv som en nyliberalist med forkjærlighet for høyrevridde regjeringer i Latin-Amerika, så lenge du legger dette bak deg og ikke lar deg blinde av denne forkjærligheten? Eller kanskje dette er enklere sagt enn gjort? Vær selvkritisk - ikke en konformist som aksepterer noe bare fordi det kommer fra en som er like sosialdemokratisk som deg eller konservativ eller kristendemokratisk som deg selv. Eller som nærmer seg din politiske oppfatning (slik det er i fleste tilfeller).

Det vi ser når diskusjoner om menneskerettigheter dukker er at en del personer kommer (og dette er generelt og ikke spesifikt denne diskusjonstråden) med sin selektive og dobbeltmoralsk holdning. Dette gjelder alle sider. For eksempel en som kritiserte USAs krigsoperasjoner i Irak og menneskerettighetsbruddene der (tortur for eksempel) den ene dagen og vil dagen derpå si at han har sans for det kinesiske regimet.

Poenget er at når det kommer til menneskerettigheter så bør det ikke eksistere noe venstre eller høyre eller sentrum. Du skal tilnærme deg disse rettighetene som et menneske - ikke en liberalist eller konservativ eller fascist for den saks skyld. De færreste vil åpenlyst si at de er mot menneskerettigheter. Det er hvis du spør meg det samme som å si at man er mot mennesket og først og fremst ens selv. Hvem vil hevde noe slikt? Hvem vil for eksempel si at han eller hun er mot vaksinering av barn? Eller at slaveri er greit?

Du finner selvfølgelig mennesker og regimer som ikke bare sier slikt åpenlyst, men også
praktisere det. Men dette bekrefter bare det momentet jeg kommer til nå. Ville du tolerert menneskerettighetsbrudd hvis det var du som ble utsatt for det? Dette er noe man kan spør mullahregimet i Iran eller det fanatiske kongedømmet i Saudi Arabia? Ville Obama akseptert menneskerettighetsbruddene som USA begår daglig ikke bare i utlandet men også innenfor sine egne grenser (Bradley Manning). Dette vil si hvis det var han som ble utsatt for det? Ville du? Jeg tviler sterkt på det. Kanskje dette er en klisjè - men det fremste argumentet for menneskerettighetene er i realiteten den gyldne regelen.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter - forutsetningen er at det må en velfungerende rettsstat til å effektuere disse lovene. Noe Pakistan åpenbart mangler. Det at man har større "sjanse" for å bli straffet for å ha kastet et visittkort med navnet Mohamed (det man kaller blasfemi) enn når man har vært delaktig i gjengvoldtekt sier en del om rettsstaten Pakistan og dets grove mangler (jamfør kjennelsen til Høyesterett som Halvorsen nevner).

Men jeg vil samtidig ikke generalisere Pakistan eller pakistanske menn - man kan se en hentydning til en generalisering hos det Halvorsen skriver når han skriver "Pakistans
mannlige befolkning vil neppe våkne opp en dag, og gladelig gi fra seg sine særretter og ukrenkelige ære." Å skrive "neppe" er bombastisk. For å ikke snakke om at det er snakk om flere titalls millioner mennesker det er snakk om. Det finnes pakistanere som finner dette avskyelig og som jobber mot denne formen av systematisk overgrep på mennesker. Stammekultur og klankultur finner du i mange andre steder på vår klode. Sammen med religiøs ekstremisme og overdreven nasjonalisme så er dette en bremsekloss for den menneskelige utviklingen og et tegn på urettferdighet. Det er arkaiske og bakstreversk. Det er også viktig å merke seg at begge kjønn må være representert i det som er for mange av disse kvinnene en kvinnekamp - men for oss som lever i Vesten er aktivisme for menneskerettigheter. Som en kuriositet så kan det nevnes at noen av de fremste og tidligste kvinneforkjemperne var menn som J.S. Mill. I den muslimske verden (siden det er snakk om Pakistan) så vil du finne kvinneforkjemper som den egyptiske forfatteren Qasim Amin.

De mest grunnleggende rettighetene det vil si. For disse kvinnene så handler det om å få rettferdighet etter at de har blitt utsatt for en slik brutal overgrep. Ikke noe 40 % kvinner i bedriftstyret - m.a.o.

Dette er roten av problemet. Voldtektsforbrytelsene skjer fordi omgivelsene tillater det å
skje. Den nedlatende holdningen til andre klaner. Og dehumaniseringen av den Andre (ene og alene fordi han eller hun tilhører noe så konstruert som en annen klan og stamme) er problemet. Man må ta roten ved problemet og ikke diskutere i overflaten. Når man har stammekultur og ikke bare det men en som er særdeles patriarkalske som man har i en del samfunn på vår klode så vil slike hendelser finne sted og mennesker vil fortsette å lide.

Historien til Mukhtar Mai er noe av det mest groveste jeg har hørt om. Det er ikke bare en forbrytelse mot et menneske - men forbrytelse mot menneskeheten. Denne saken og blasfemiparagrafen er skamplett. Og ikke glem i din trang etter å trekke generaliseringer at mange millioner pakistanere er mot dette her - blasfemiparagrafen og stammelover (landsbyråd).

Interessant. Ville du gått rundt med en buttons med følgende skrift: "Ja til slaveri!" eller "Nei til ytringsfriheten!?

Dersom angivelig motstand mot slaveri hadde blitt brukt til å forsvare at mennesker ble holdt i faktisk slaveri, eller dersom angivelig forsvar for ytringsfriheten hadde blitt brukt til å innskrenke menneskers faktiske rett til å ytre seg, kunne jeg godt ha hatt på meg merker av typen "Ja til slaveri!" eller "Nei til ytringsfrihet!".

Heldigvis er det tilsynelatende kun menneskerettighetene som idag misbrukes i beste/verste orwellsk ånd. Som når dagens kinesike myndigheter som har gitt hundrevis av millioner et menneskeverdig liv, anklages for brudd på menneskerettighetene, eller når renspikkede fascister inviteres til dette "frihetsforumet" i Oslo. Foreløpig nøyer jeg meg altså med å jakte på et merke med påskriften "Menneskerettigheter, nei takk!".

La meg bemerke at jeg ikke har lagt meg opp i Halvorssens ideologiske overbevisninger, men derimot hans historie med å invitere menneskerettighetsforbrytere til en menneskerettighetskonferanse.

Ved å gjøre dette skitner ikke bare Halvorssen til sitt eget og Oslo Freedom Forums rykte, men også det til alle de flotte menneskene som han har invitert som faktisk setter livene sine på spill for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i sine respektive samfunn og verden generelt.

Når man er inne på ideologi så kan en jo spørre seg hvofor Oslo Freedom Forum år etter år etter år inviterer menneskerettighetsforbrytere fra den latinamerikanske høyresiden (Halvorssen er fra Venezuela fra en rik og politisk mektig familie). I foregående år har han gitt deltakere i militærkupp merkelapper som "Heroes of Human Rights" "Voice of Freedom" (den ene "menneskerettighetshelten" var fetteren hans. Han ble invitert to år på rad og er vidt ansett som en framtidig presidentkandidat for den venezuelanske høyresiden).

I år unngikk han merkelappene, men ved å stille opp tidligere president i Colombia Belisario Betancur opp ved siden av f.eks. Shirin Ebadi så skaper han et falskt bilde. Ebadi har kjempet og blødd for menneskerettigheter, mens Betancur er ansvarlig for voldtekter, drap og massakre av sivile. Halvorssen påstår at det er for å skape dialog at han gjør dette, men Betancur blir invitert for å snakke om "fredsprosessen" i Colombia, ikke hans støtte til paramilitære grupper eller massakre begått av militæret som han var øverstkommanderende for.

Videre knyttet "frihetsforumet" seg opp til en argentinsk organisasjon ved Victoria Villarruel, som har vært en aktiv apologet og legitimisator for et grusomt fascistisk militærdiktatur i Argentina som drepte titusenvis av uskyldige.

Oppskriften synes å være å invitere faktisk menneskerettighetsforkjempere fra deler av verden med demokratisk underskudd og invitere støttespillere for menneskerettighetsbrudd i Latin-Amerika og fremstille de, eksplisitt eller implistitt, som menneskerettighetsforkjempere. Det er så lavmåls som en kan få det.