Tradisjonen tro sendte Høyre-landsmøtet sine ærbødigste hilsener til konge og dronning ved åpningen av partiets landsmøte i går. Det var helt unødvendig. Dronningen til Høyre var allerede på plass.

Det er vanskelig å tro at det bare er to år siden Erna Solberg var umåtelig upopulær, ikke bare blant velgerne, men i eget parti. På våren 2009 lå meningsmålingene ned mot deprimerende 13 prosent. Angrepene fra egne rekker var mange og leie. Siv Jensens Frp vasket gulvet med de skikkelige borgerlige.

I går holdt Sosial-Erna sin landsmøtetale struttende av selvtillit, med høye, stabile, blå målinger i ryggen. At dette er den samme kvinnen som har vært kjent som Jern-Erna, mitraljøsen fra Bergen, er nesten utrolig. I talen var det mennesker, mennesker og mennesker, det var langt mellom milliardene. Og når milliardene ble nevnt, gjorde partilederen det klinkende klart at de uansett ikke løser utfordringer.

For å si det med Solberg: «Penger gir deg ikke omsorg. Penger holder deg ikke i hånden. Penger har ikke kunnskap om hva som er den beste behandlingen.»

Dette er en partileder som har lært leksa si etter at hun nesten ble knekt av kritikken mot et følelseskaldt parti som bare var opptatt av skatteletter til de rike, la bestemor ut på anbud og leverte stoppeklokkeomsorg. Og skal man snakke om omsorg på en troverdig måte, må man framstå som omsorgsfull. Før var Solberg kjent for å snakke så fort og med så mange innskutte bisetninger at selv den mest rutinerte touchmetodejournalist slet med å henge med i svingene. Nå går det i korte setninger, i rolig tempo, mens det smiles omsorgsfullt.

Så er jo faktum det samme for Erna Solberg og Høyre som det er for alle andre politikere. Politikk handler i svært stor grad om å fordele ressurser, som til sjuende og sist er nettopp milliarder. Og de aller fleste politiske løfter - også Høyres - skal betales for. Mange av forslagene i gårsdagens tale trenger minst milliarder like mye som mennesker for å bli realitet. Prislappen og hvor pengene skal komme fra, er spørsmål hun kommer til å bli stilt og måtte svare på. Men det er ikke det budskapet hun er opptatt av å få fram, og i oljerike Norge appellerer det trolig til velgerne. Folk vil ha løsninger, pengefordelingen kan politikerne ordne opp i.

Erna Solberg nevnte i gårsdagens tale ikke skatt med ett ord, noe mange nok ville hevde ikke var mulig i en høyreleders landsmøtetale. Og det til tross for at partiet selvsagt fortsatt går inn for store skatteletter, sist ut denne uken foreslo et utvalg at man skulle få skattefradrag for sølvpuss. Men det er åpenbart ikke noe Solberg mener det er nødvendig å formidle til Gud og hvermann hele tida.

I tillegg til å være nær og omsorgsfull og snakke om omsorg og skole, hadde partilederen også satt av tid til å vise fram litt statsmannstakter på SAS-hotellet i går. Hun snakket om demokratikampen i Nord-Afrika og Midtøsten, siterte Høyres forrige statsminister Jan P. Syses nyttårstale etter murens fall, og takket norske styrker i utlandet. Ingen skulle være i tvil om at dette var den andre statsministerkandidaten i Norge som talte.

Solbergs tale gikk også rett i strupen på Jens Stoltenberg og Ap, selv om hun bare nevnte navnet hans en eneste gang. Når Høyre går til valg på omsorg og skole, er det et klart tegn på at det er Ap de ønsker seg som hovedmotstander i høstens valgkamp. Det er en konfliktlinje som både Ap og Høyre kan tjene på. Og det er ikke dumt av «nye» Solberg å debattere disse sakene på denne måten med sosialøkonomen Jens Stoltenberg. For Ap-sjefen er god til å snakke om økonomi og metode, men langt dårligere til å snakke om mennesker.

Jeg var på et landsmøtearrangement i Høyre for noen år siden, og på fredagskvelden var det en slags fest. Da Erna Solberg kom inn, ble hun stående helt alene. En og annen lokalpolitiker var bortom og sa noen ord, ellers holdt folk seg litt på avstand. Verken politikk eller politikere er nådige mot taperne, og høyrefolk er nådeløse mot sine ledere i dårlige tider. Det var faktisk riktig ubehagelig å se på. På kveldens landsmøtefest kommer Høyres fremste til å stå i kø for å få et øyeblikk og noen ord fra leppene til partiets ubestridte ener.

Høyre hadde Hellbillies som åpningsnummer på landsmøtet, noe som kanskje kunne synes litt rart. Bortsett fra at begge er populære om dagen, framstår ikke partiet og bandet umiddelbart som to sider av samme sak. Brei Ål-dialekt og cowboystil står i skarp kontrast til de fleste av delegatene på Høyrelandsmøtene, hvor det stadig vekk er tett mellom perleøredobbene, vannkjemmet hår og nystrøkne lyseblå skjorter. Men det er jo ikke stilen, det er innholdet. Dette er Høyres sang til dagens Erna:

«Det er alltid litt rart koss det kan gå te, Tenk at du går i lag med me Å om det blæs kaldt, er eg varm og heit For du er den fineste eg veit.»

Utfordreren Børge Brende drar pent tilbake til Davos. Da Ernas tale var over sto høyrebølgen i taket.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.