I disse dager diskuteres de statlige helseforetakene på Arbeiderpartiets landsmøte. Og det er stor uenighet om Reformen som ble gjennomført for 10 år siden skal videreføres.
I disse dager sitter jeg ved siden av min datters sykeseng. Her har jeg nå vært i snart 2 mnd. Hun har siden hun ble født tilbrakt hundrevis av døgn i en slik seng. Like mange har jeg tilbrakt ved hennes side.
For 11 år siden endret noe seg innen sykehusstrukturen. Alt skulle bli mye bedre var lovnadene.
Vi hadde et flott tilbud, med høy kompetanse og mye trygghet som da hadde båret oss frem til da.
Endringene som kom har jeg kjent....
I 11 år her jeg kjempet for å beholde helsetilbudet rundt min datter.
Nedbemanninger, reduksjon i kompetanse, sommerstengt barneavdeling og legeflukt har gitt oss 11 år med usikkerhet og redsel.
De effektiviserer sier de.
Pasienttilbudet skal styrkes og kompetansen økes.
I dette blir min alvorlig syke datter og barn med kroniske sykdommer som tilbringer sin oppvekst på sykehus kasteballene.
I høst varslet de at man skulle nedlegge sengeposten ved barneavdelingen vår her ved sykehuset i Arendal.
Tusenvis av mennesker raste ut i fakkeltog og store demonstrasjoner.
Ledelsen svarte med å legge en plan som tilsynelatende reddet avdelingen.
I realiteten er det bare en mer langsiktig plan som legger opp til mer nedbemanning, reduksjon i legetjenester, fjerning av diagnosegrupper og senking av aktiviteten. Slik kan man etterhvert gjøre en avdeling overfløding og lite produktiv.
Som striden har rast på mellom Kristiansund og Molde har og den samme krigen pågått her i sør.
Sakte men sikkert endres pasienttilbudene våre. De effektiviseres og pasientene sendes hit og dit i forsøkene på å få kontroll på de enorme underskuddene i foretakene.
Samtidig sitter økonomene på toppen å hever lønninger langt over Helseministerens lønnsnivå.
Vår Sykehusdirektør her i Sørlandet sykehus tjener 2000 kroner mindre enn Bente Mikkelsen som styrer hele Helse Sør Øst.....
Jeg har 8 timers vakt foran meg nå, det er nemlig for lav bemanning på barneavdelingen her i helgen til at de kan avløse meg før nattevaktene kommer på. Det er nemlig ikke nok penger på lønnsbudsjettet til å leie inn ekstra bemanning...
Så da gir jeg medisiner, lungebehandling, tar sårstell osv osv imens.....
Kanskje Jens Stoltenberg skulle deltatt på skiftet mitt? Så kunne vi diskutert den usikkerheten vi lever i med foretaksmodellen....
For som jeg forstod det, så er han fremdeles en fan av modellen som raserte min datters pasienttilbud.