I går var det premiere på den nye DLD-en til Høyre og Arbeiderpartiet.

I femte etasje i Stortinget ligger Arbeiderpartiets grupperom, også kalt «Kinosalen». Klokken 13 skulle framvisningen begynne. Ingen hadde tatt med seg popkorn, men ellers minnet forestillingen til Martin Kolberg og Erna Solberg mye om en romantisk komedie. Det var kanskje derfor de fleste tilskuerne hadde trengt seg sammen på de bakerste radene.

Romantikken består i at Høyre og Arbeiderpartiet etter mange skjelmske blikk har blitt enige om å innføre datalagringsdirektivet. Det komiske er – blant annet – at Erna Solberg presser et splittet parti på plass for å redde Ap ut av en lei knipe.
«Jeg synes dere sitter så spredd», sa Kolberg. Til gjengjeld satt han og Solberg veldig tett. «Det har vært en god tone hele tida,» fortsatte Kolberg. Så la han til, med en myndig stemme: «Personvernet kan ikke trumfe alle andre hensyn».

Erna Solberg hadde en snedigere og mer elegant finte. «Den største integritetskrenkelsen er når kriminalitet skjer mot deg. Kriminalitetsbekjempelse er også et spørsmål om personvern». Dette er nytale på høyt nivå. I gamle dager betydde personvern at man selv skal kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter. Nå betyr det at informasjon om alle skal lagres for at myndighetene skal verne personer mot framtidig kriminalitet.

Manuset til Martin og Erna kunne med fordel vært bedre, med andre ord. Høyre var påpasselige med å fortelle hvor mye flottere Datalagringsdirektivet er blitt etter at de har fått gjennomslag i forhandlingene med Ap. Opplysningene skal lagres i seks, ikke 12 måneder. De skal krypteres. Bruk av lagrede data skal kunne spores. Utlevering av data skal behandles av en domstol. Alt dette høres fint ut. Men Erna Solberg og Høyre har vært stylister under forhandlingene. De har påført Datalagringsdirektivet makeupkrem, leppestift, rouge og mascara. Men de har bare tilsynelatende gitt det et menneskelig ansikt.

Det prinsipielt betenkelige med Datalagringsdirektivet er fortsatt like prinsipielt betenkelig. Kjernen i saken er den samme som før: All kommunikasjon mellom alle nordmenn, når kommunikasjonen skjer og hvor vi er når den sendes, skal lagres i tilfelle vi begår kriminelle handlinger på et senere tidspunkt. Innstrammingene Høyre har fått gjennomslag for endrer ikke på det. I tillegg er den praktiske utformingen overlatt til teleselskapene og Datatilsynet. Selskapene skal velge lagringsløsninger og autorisere personell. Datatilsynet skal ha ansvaret for å pålegge kryptering, de skal passe på at sletteplikten og lagringstida overholdes og de skal holde oppsyn med at lagrede data er forsvarlig sikret.

Det betyr at Datatilsynet får langt flere oppgaver. De skal ikke gå på bekostning av de oppgavene tilsynet har nå, forsikret Martin Kolberg og hans partifelle Ann Marit Bjørnflaten i går. Men de kunne ikke presisere hvor mye mer ressurser tilsynet får, ut over at det er «betydelig». Hva «betydelig» betyr? «Det skal vi komme tilbake til,» sier Bjørnflaten.

Avtalen mellom Høyre og Ap har et lite punkt som heter «videre arbeid». Der står det at alle forskriftene som nå kommer skal være «i tråd med intensjonen» i avtalen. Dersom avtalen revideres, skal Stortingets Europautvalg «konsulteres».
Erna Solberg sa i går at Høyre ikke har noen partipisk. De har ikke så mye annet å slå fra seg med, heller.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.