Maria Amelies sak var vekkeren. Vi som ble vekket har virkelig fått skyllebøtter av hånlatter over oss: Jasså gitt! Smart, ung dame, lys i huden og ressurssterk. Attpåtil på venstresiden. Vi pleier samtidig å bli minnet om alle de andre asylsøkerne som er i en verre situasjon.

Denne forsøksvise avfeiingen av oss vil ikke lykkes. Facebooksiden "Sett Maria Amelie fri" hadde på sitt høyeste over 91.300 medlemmer. Slike grupper pleier å dø hen raskt, når saken er ute av nyhetsbildet. Denne gruppa har i skrivende stund fortsatt over 90.000 medlemmer, en nedgang på 1,4%. Dette til tross for at Maria Amelie ikke nevnes mer i særlig grad.

(Til sammenligning hadde gruppen "Send Maria Amelie ut av landet" aldri over 6000 medlemmer. Tross gjentatte forsøk bl.a. fra undertegnede på å få istand en konstruktiv diskusjon med gruppen, klarte den aldri å løfte seg opp fra mobbe-nivået, og den er nå fjernet fra Facebook.)

I kjølvannet av denne saken har det blitt fokus på en rekke gamle og nye saker som det er grunn til å stille spørsmålstegn ved:

• Fozia og Abbas Butt - Søskenpar (gutt og jente) bragt hit som barn, blitt voksne her. Skal sendes ut
• Dritan Kreshpaj - Ung mann fra Albania med Downs syndrom, psykoser og nyresvikt, preg av mishandling i hjemlandet. Skal sendes ut.
• Kamuran Kaplan – Kurder fra Tyrkia med norskfødt autistisk datter. Kaplan er innlagt på sykehus med alvorlige sinnslidelser. Skal sendes ut
• Donna og Øystein Grødahl – Filipinsk dame gift med norsk mann, ett år gammelt norskfødt barn sammen. Mannen tjente for lite i 2008 og 2009 pga vanskelige tider, men tjener godt nok nå. Donna skal sendes ut fordi mannen tjente for lite tidligere.
• Leyla Jamshidivand – Iransk dame med 5 mnd. Gammelt barn som risikerer dødsstraff i Iran fordi hun lever ugift i Norge. Skal sendes ut.

(Alle dere som er så opptatt av alle de andre, hvor er dere nå?)

Det er ingen grunn til å tvile på at UNE/UDI har all verdens paragrafer på sin side her. Deres profesjonalitet i så måte er sikkert svært høy, noe også UNE-direktør Terje Sjeggestad sjelden unnlater å minne oss om.

Det vi kan stille spørsmål om er: Kunne disse sakene fått en annen utgang innenfor samme regelverk? I disse sakene vekker avgjørelsene avsky og forundring. Er dette virkelig Stortingets vilje?

UNE har en effektiv sperre for innsyn: Taushetsplikten. De viser en såkalt prakisisbase, der man kan gjøre seg kjent med deres arbeid. Men her kommer man ikke inn på den enkelte sak, logisk nok, siden sakene er taushetsbelagte. I tillegg har UNE selv lagt inn svært mange forbehold med hensyn til hva man egentlig kan få av kunnskap i databasen. Som verktøy for å gå etaten etter i sømmene er databasen ubrukelig.

UNES representanter viser også stadig til gode skussmål fra ”evalueringer”. Disse skussmålene anses tydeligvis så fantastiske at en reell diskusjon med kritikere synes uinteressant. Vi tilgodeses stort sett bare med velkjente juridiske belæringer, ikledd et noe selvhøytidelig byråkratspråk. UNE er i praksis et Kafka-slott, uinntrengelig og uforanderlig, lite opptatt av debatt, kun opptatt av å forsvare seg og sin uforanderlighet.

Og Stortingets vilje? Representantene hat stort sett samme begrensninger for innsyn som vi andre, og på spørsmål til Regjeringen er svaret: Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker.

Det allmene innsynet er dermed spilt sjakk matt!

Men er dette Stortingets vilje? Hvor demokratisk er det å la en etat uforstyrret og uten folkelig innsyn fatte så mange skjebnesvangre avgjørelser? Bør det ikke være en forutsetning at hver eneste sak må kunne ettergåes? I tingrett kan publikum følge saken fra tilskuerplass, så hvor er innsynsretten her? Hvis man undres over om en avgjørelse er i tråd med lov- og forskriftsparagraf eller stortingets vilje (OT.prp. nr. 75 2006-2007), hvordan undersøker man det? Er UNE et demokratisk problem?

Amelie-saken har ført til at svært mange lurer på dette.

Det er riktig, Jon-Øivind - UNEs representanter gjør dette. Allikevel er det mulig å lese disse evalueringene, og komme til helt andre konklusjoner. De ligger på UNEs sider, og er mulig å lese uten selvtilfredshetsbriller på.

Den første evalueringen kan vel karakteriseres som noe tilnærmet slakt. Det artige her er at etaten på dette tidspunktet var ung - evalueringen er fra 2003. Til etatens unnskyldning kommer at de hadde stor arbeidsbelastning, utydelige politiske signaler og var "unge og urutinerte". Det pussige er å lese rapporten i 2011 - etaten er nå 10 år. Svært mange av punktene som rhKnopff kritiserte i 2003 er kritikk som gjerne kan være av i dag. Hva av dette er grunnet intern praksis i UNE og hva er grunnet politisk vilje?

Når man parallellt leser Advokatforeningens høringssvar til delutredningen for behandling av klagesaker, framstår det som at kritikken har vært øredøvende over lang tid - og kanskje så øredøvende at regjering og stortings eneste handling har vært å holde hendene for ørene?

Det er politisk villet gjennom bevillinger, målformuleringer og lovendringer/retningslinjer at UNE er i situasjonen de er i dag. Dette ansvaret kan ikke tillegges juristene eller nemndslederne eller leder av UNE alene.

Etaten er et redskap for formidling av Norsk asylpolitikk - og norsk asylpolitikk formes av politikerne.

Dersom etaten er blitt for autonom og for lukket, eller også for selvtilfredse, er det klart at dette er et demokratisk problem.

Nemndsleder har stor makt - og beslutter både om saken skal behandles i nemnd og om søkeren skal få anledning til personlig oppmøte i saken. Dette er helt sikkert ressurseffektivt, men ikke særlig rettssikkert. UNE beslutter også hva av vedtaksteksten som eventuelt skal følge med i en rettssak, dersom asylsøkeren har penger til å føre en rettssak. Og når vi i tillegg vet at UNE i saker stiller med høykompetente advokater med god tid til saksforberedelse, mens asylsøker stiller med advokat som har anledning til å fakturere tre timer....ja da begynner det å tegne seg et bilde av en stat i staten, og det er alltid et demokratisk problem.

Jeg tviler på at våre politikere har evnet å overskue konsekvensene av sine vedtak med hensyn til utlendingebehandlingen i Norge.

Jeg er redd de er fanget av en svart/hvitt-argumentasjon, hvor den lille prosenten asylsøkere vi mottar i året, blir stående som bildet på "innvandringskontroll" og "skjerpede retningslinjer". Et lite dykk inn i tallene viser at denne gruppen står for en ytterst liten del av tilfangsten av nye landsmenn i løpet av et år.

Det er kanskje opportunt å spørre seg om denne gruppen får ufortjent mye negativ politisk oppmerksomhet? Kanskje er det lettvint å score politiske poeng på denne gruppen? Kanskje bør norske politikere lytte til menneskerettsaktivister og jurister når disse hever stemmen på vegne av mennesker uten makt?

Det er hvordan vi tar vare på mennesker uten makt som definerer vår evne til omsorg.

Takk Til Jon-Øyvind og Evy for svært gode og informative kommentarer! Kritikken mot UNE bør komme bredere ut.

Det jeg tror kan bli en av de største truslene mot en endring av dagens praksis er at fallhøyden har blitt så enorm på politisk hold. Ett av mange eksempler på dette er Storbergets tilsvar til Dagbladets kritikk av UNEs praksis mars i fjor. Dagbladet satte den gangen skarp fokus på det de oppfattet som manglende rettssikkerhet i UNE og fokuserte den gangen på det samme som flere av oss etterhvert begynner å få opp øynene for; en altfor lukket instans.

Storberget avfeide all krirtikk og gav igjen sin støtte til UNE som en grundig og rettssikker saksbehandler. Han sier med det samme at det aldri har vært større åpenhet i UNE enn nå. I tillegg til dette kommer de utallige uttalelsene som har kommet på samme tema i kjølvannet av Maria Amelie og andre saker. Det vil kreve et enormt politisk mot å innrømme at tilliten kanskje var overdrevet, et mot jeg tviler på er der pr i dag.

Men når det er sagt; det finnes sikkert kreative måter å krype til korset på og samtidig få det til å se ut som en seiersgang.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/taler_og_artikler/ministeren/justisminister_knut_storberget/2010/UNE-ivaretar-rettssikkerheten.html?id=597334

Storberget sier blant annet:

Lekmedlemmer oppnevnt av de humanitære organisasjonene er nå med på å avgjøre tvilssaker

Mange er sikkert ikke klar over at i ei slik Nemnd bare har tre deltakere: Nemndleder fra UNE (med dommerkompetanse) og to lekmedlemmer.

Det er da tilstrekkelig for Nemdlederen å få med seg en av de andre, så er saken avgjort.

Behndlingene i nemnda har ved flere anledninger fått lekmedlemmer til å trekke seg, av asmvittighetsårsaker, for eksempel:

Dr. juris Terje Einarsen fra NOAS: http://www.noas.org/?p=news&id=2269

Forsker og Afrika-ekspert Kåre Lode:
http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/1284579/ndash_Norge_bryter_menneskerettigheter.html

Lekmedlemmene fremstår med dette som alibier for vedtak de er imot.

Helhetsinntykket er ikke godt, og justisministerens tiltro til systemet begynner å fremstår som noe krampaktig.

Det kan se ut som om det skjer et meget viktig gjennombrudd i Svensk politikk ved utabeidelse av enighet mellom flere partier når det gjelder verdige forhold for de papirløse. Sverigedemokratene blir dermed satt på siden i det eneste feltet de bryr seg om, og får liten innflytelse.

Tankevekkende å tenke et øyeblikk på norske forhold. Det store ytre høyre partiet i Norge, Fremskrittspartiet, har på dette feltet et visst grep på begge de to store andre partiene i Norge, Ap og Høyre. Ap fordi frykten for velgerlekkasje til Frp ser ut til å være svært sterk i partiet, og Høyre fordi lysten på å regjere og behovet for å unngå konfrontasjon med Frp, og heller tenke harmonisering er så sterk. Er de to store toneangivende partiene på forskjellige måter så bundet til eller av Frp, at det ville vært utenkelig for dem å løfte de påtrengende humanitære problemstillingene høyere opp på den politiske agendaen- over vanlig politisk kiv, og søke et samarbeid for verdighet på dette feltet?

Er det virkelig Fremskrittspartiet som skal få lov til å sitte med nøklene når det gjelder humanitet i Norge?

Jeg syns ikke dette var en spesiellt god analyse av den politiske situasjnen i de nordiske landene.

Det er ikke slik at man ser noen generell oppmykning av innvandringspolitikken i Danmark, selv om Birthe Rønn Hornbech må gå av. Grunnen til at hun må gå, er først og fremst fordi hun har feilinformert Folketinget. Ikke fordi hun har vært for streng...

Innvandringspolitikken til Danmark er streng, men rettferdig. Og det er det stort flertall for i Folketinget.

I Sverige er situasjonen motsatt. Der har man lenge ført en lettsindig innvandringspolitikk, og det ser det altså ut til at de vil fortsette med.

Situasjonen er med andre ord status quo i Danmark og Sverige.

I Norge derimot er situasjonen annerledes. Vi har de siste 10 årene befunnet oss mellom Danmark og Sverige, og med de siste innstrammingene ser det ut til at vi kommer til å legge oss nærmere Danmark. Og dette har lite å gjøre med at AP og Høyre lar seg styre av FrP, men heller at de lar seg styre av folket. For det er nemlig ikke slik at det norske folk ønsker seg høyere fremmedkulturell innvandring til landet.

enig med Sørensen. Det finnes ikke noe kollektivt krav om en mykere asylpolitikk, heller det stikk motsatte, noe som reflekterers ganske godt gjennom fjorårets Stortingsvalg. Humanistiske partier som V og SV som vil ha en oppmykning av asylpolitikken led sviende nederlag i form av at Venstre falt under sperregrensen, mens SV gikk kraftig tilbake i forhold til forrige Stortingsvalg, det er bare å konstantere at det er slik demokratiet fungerer i praksis, selv om utvalgte humanister ikke liker det og måtte mene noe annet.

Til Øyvind Sørensen som synes at min analyse av at Asylpolitikken står i sentrum av de politiske begivenheter i Norden ikke holder.

"Det kan være afslutningen på en kontroversiel epoke i dansk politik, hvis Birthe Rønn Hornbech - som alt tyder på - må gå af som følge af den sag om fejlbehandling af statsløse, som Information de seneste uger har oprullet.

Ikke nok med at det bliver et farvel til den iltre og egensindige politiker, der først var en af arkitekterne, da Venstre i slutningen af 90’erne og først i årtusindet begyndte at lægge grundstenene til de voldsomme stramninger af udlændingepolitikken, og som siden endte med også at blive modvillig minister for de regler, der i strenghed savner sidestykke i Europa.

Også det ministerium, der har udgjort maskinrummet i processen og desuden været scenen, hvorpå en række skandaler har udspillet sig, går en usikker fremtid i møde."

Dette sitatet hentet fra en av de utallige oppslag i danske aviser rundt skandalen Birthe Rønn og Integrationsministeriets ulovlig behandling av unge statsløse palestinere. Dette fra avisen Informationen. Tilsvarende oppslag finner du i andre aviser.

Det er for tidlig å se hva som blir konsekvensene av denne store skandalen for dansk asylpolitikk, mitt spørsmål blir om den også kan sees som et symptom på underliggende politiske spenninger rundt hele den hårde linje i dansk asylpolitikk, og at lokket holder på å gli av gryten. Jeg er altså slett ikke sikker på at vi bare får se status quo i Danmark. Min påstand er ikke at vi allerede ser en oppmykning i Danmark, men at situasjonen rundt asylpolitikken er i bevegelse- og at det kan komme til å innebære nyutvikling på sikt.

Når det gjelder Sverige er den politiske enigheten som er oppnådd rundt de papirløse allerede blitt omtalt som historisk. Jeg antar at noe av det som gir grunnlag for den karakteristikken, er at det overraskende finnes fram til politisk enighet rundt rettigheter for papirløse på tvers av tradisjonelle partigrenser. I såfall er heller ikke " Status quo" dekkende for svensk asylpolitikk for tiden. Men også når det gjelder denne avtalen, er det tidlig, og det gjenstår å se hva endringene faktisk innebærer.

Jeg merker meg at Karl Eldar Evang benytter seg av information.dk som informasjonskilde om danske forhold. Information er en god dansk avis (alle danske aviser er forøvrig gode i forhold til norske), men de er en liten avis, plassert ganske langt ute på venstresiden, og jeg mistenker at dette er mer ønsketenkning enn noe annet fra denne avisen.

Jeg har akkurat vært i Danmark, og leser i tillegg danske nettaviser jevnlig, og mitt inntrykk fra de andre avisene, stemmer ikke overens med dette.

Socialdemokraterne og SF har lagt sig så tæt op ad regeringen i udlændingepolitikken, at der er skabt et politisk miljø, hvor der træffes beslutninger, som gang på gang udfordrer de internationale konventioner.

Sådan lyder den opsigtsvækkende anklage fra de Radikales integrationsordfører, Marianne Jelved, skriver Berlingske.

Hun mener, at det politiske miljø kan have haft betydning i sagen om mindst 24 statsløse, som i strid med FN-konventionen har fået afslag på dansk statsborgersskab. En sag som truer med at hive taburetten væk under integrationsminister Birthe Rønn Hornbech (V),

»Et bredt flertal på udlændingeområdet vil noget bestemt. Har det fået embedsværket til at handle efter, hvad man har troet, der var ønske om? Vi ved det ikke, vi kan kun gætte, og det skal man selvfølgelig passe på med,« lyder det fra Marianne Jelved.

Socialdemokraternes politiske ordfører, Henrik Sass Larsen, afviser at have noget medansvar for de ulovlige afslag.

»De Radikale står isoleret i udlændingespørgsmålet og har selvfølgelig lov til at være uenige i vores politik. Men jeg synes, det er meget skuffende, hvis Marianne Jelved er af den opfattelse, at vi ser gennem fingre med konventions- og lovbrud. Det sker ikke, og det er noget mærkeligt noget at begynde at spekulere i,« siger Henrik Sass Larsen til Berlingske.

http://jp.dk/indland/indland_politik/article2359868.ece

Merk altså at det nærmest kun er enhedslisten, og de radikale venstre som ønsker en mer lettsindig politikk i danmark av de politiske partiene, og viktig også at det ikke bare er bred politisk enighet, men også bred folkelig enighet om en streng innvandringspolitikk. ( Imotsetning til i Sverige der innvandringsmotstanden i folket ikke kommer til uttrykk hos de politiske partiene)

Jeg kjenner ikke like godt til svensk politikk, men jeg kan ikke se at det er noe historisk som foregår der. Regjeringen har inngått forlik med miljøpartiet, for å gjennomføre regjeringens politikk? Ja og hva så? Du kan vel ikke mene at Moderatarna i Sverige er, eller har vært spesiellt innvandringskritiske? Det eneste innvandringskritiske partiet i Sverige er Sverigedemokratene.

PS.

Jeg ser du skriver nederst "Min påstand er ikke at vi allerede ser en oppmykning i Danmark, men at situasjonen rundt asylpolitikken er i bevegelse- og at det kan komme til å innebære nyutvikling på sikt."

Vel. Jeg tviler sterkt. Skal vi vedde? :)

Til Øyvind Sørensen. Jeg har påpekt at Asylpolitikken er i sentrum av de politiske begivenheter Norge, Danmark og Sverige i disse dager. Jeg mener jeg har belegg for dette, om man ser på hvordan saksfeltet på forskjellige måter preger mediebildet i disse landene. Når det gjelder Danmark, har fokuset rundt minister Birthe Rønn hatt en styrke og et omfang, som går langt utenfor hennes problem alene. Artiklene i alle aviser i Danmark bare strømmer på, med alle mulige vinklinger. Embedsmenn går ut mot egen minister, hun angriper sine forgjengere i ministerstolen osv. Et annet eksempel er at det er kommet et mye sterkere fokus rundt, og en prinsipiell diskusjon av hvilke forhold Danmark skal ha til FN s autoritet på området og konvensjoner Danmark har tiltrådt på flyktningeområdet.

Jeg synes forøvrig at Sørensens sitater fra Berlingske også illustrerer nettopp at denne type spørsmål nå kommer opp i debatten. Her er forøvrig et annet sitat fra Berlingske som viser at dansk politikk kan sies å være påvirket av Rønnsaken :

"Der kommer ingen borgerlig regering, så længe der er løse ender i sagen om de statsløse, advarer LA.

5. marts 2011, 12:42 – opdateret 5. marts 2011, 12:46

Sagen om det dobbelte konventionsbrud i Integrationsministeriet om behandlingen af statsløse sender valgsejren direkte i armene på oppositionen.

Det slår Liberal Alliance lørdag fast på partiets landsmøde i København.

- Så længe den her sag kører, så får vi ingen borgerlig regering, siger partiets politiske ordfører, siger Simon Emil Ammitzbøll."

Jeg er ikke, som Sørensen virker å være, sikker på hvilken vei debatten vil forløpe og utviklingen videre går i dansk asylpolitikk. Jeg bare konstanterer at etter at Fogh Rasmussen er ute av den hjemlige danske politikk, så er asylfeltet i fokus på en ny og svært interessant måte.

Det gjelder forøvrig også Norge. Det er åpnet nye områder for diskusjon i asylpolitikken. Maria Ameliesaken og fokuset rundt de papirløses rettigheter kan vise seg å innebære endringer i den politiske situasjonen rundt de papirløse , eller det kan, som Sørensen klart ønsker, stilne hen. Fra mitt eget område, som er helse, ser jeg det som et uttrykk for uro som ikke bare forsvinner, at svært mange tunge profesjonsorganisasjoner, som Legeforeningen, Psykologforeningen, Norsk Psykoanalytisk forening osv, og også Helsedirektoratet og Advokatforeningen, påpeker at regjeringens nye forskrifter med begrensninger av retten til helsehjelp for syke papirløse kan stride mot menneskerettighetene.

Jo, men som du ser av min link, så uttaler socialdemokratene ganske klart hvor landet ligger ovenfor de radikale venstre i forhold til innvandringspolitikken. Og det er at politikken ligger fast. Og det er altså socialdemokratene som er det største opposisjonspartiet. ikke Liberal Alliance.

Poenget er, selv om denne saken hypotetisk sett skulle velte regjeringen, så vil jo en ny regjering overta, som vil føre en nesten like streng/rettferdig politikk.

Jeg har da overhodet ikke noe ønske om at debatt rundt innvandring skal stilne hen. Snarere tvert i mot faktisk :)

Jeg er klar over den posisjon som Sosialdemokratene har tatt i asylpolitikken. Nå er det ikke slik at posisjoner er evige og de er heller slett ikke upåvirkelige. Det er derfor det er interessant med politiske situasjoner som har trekk ved seg som endrer den vanlige dagsorden. Maria Amelie har endret dagsorden. Sverigedemokratene har nødvendiggjort en samling og enighet utover det vanlige i Sverige- dagsorden er endret. Og så vil det vise seg om Stormen rundt Birthe Rønn bærer bud om begynnende sprekkdannelser i Dansk politikk. En ung Sosialdemokrat gikk forrige dagen ut og foreslo å legge ned Integrationsministeriet.En svale gjør ingen sommer, men...