Hvorfor har vi flyktninger i det hele tatt, spør Liisa Helander.
For det første - flyktninger representerer et problem.
En større del av de som kommer til Europa er økonomiske flyktninger, som har hørt om velstanden i Europa og gjerne vil ta del i den.
Tradisjonelt har man plassert flyktninger fra krig og opptøyer i leire i naboland eller nærliggende områder, i samarbeid med et internasjonalt hjelpeapparat som tar seg av deres primære humanitære
behov, og evt. med soldater som tar seg av deres fysiske sikkerhet. Så fort situasjonen tillater det blir de repatriert i områder nær opp til der de kom fra, hvis de ikke kan flytte helt hjem. Noen
får som ledd i kvoteordninger lov til å bosette seg i andre, fjernliggende land, som Europa og USA. Denne type flyktninger har ikke behov for å file ned fingertuppene sine for å skjule sin identitet
- de er tvert om glade for at de får lov å ha en identitet.
Med flyktninger som plutselig befinner seg her oppe i det høye nord, forholder det seg ganske annerledes. De vet godt at de ikke fyller kravene for å få asyl - og skjuler derfor sine motiver. Det
er heller ikke de fattigste som kommer hit - disse må betale store summer bare for å komme til Europa. Penger som menneskesmuglerbander bruker til både våpen og narkotika - og terror. Vi hører ikke
så mye om det her i Norge, men det betyr ikke at de ikke finnes der. Nettverkene rulles opp stadig.
At 20 % av verdens befolkning eier 80 % av verdens verdier, og at vi nordmenn er en del av de 20, er her totalt irrelevant. Vel, de på ytterste venstreside, som fabler om et globalt og
multikulturelt Soria Moria, og som forakter vår hvite, vestlige verden, mener jo det - jeg har hørt det siden 1970-tallet med USAs imperialisme og det hele.
Den skjeve fordeling av rikdom og velstand er ikke rettferdig - slett ikke. Men hvem har sagt at verden er rettferdig? Og hvem tror at den vil kunne bli rettferdig, (utenom de "gode" utopistene i
SV da). Dette beror nok heller ikke på at vi her oppe har hatt flaks. Det har noe å gjøre med våre velorganiserte samfunn. Det har nok også med vår kultur å gjøre, (selv om jeg vet dette er ufint å
si).
Hvorfor er det igjen vi som må gjøre noe for at ikke afrikanerne skal flytte hit? Disse tvangstankene om at vi har skyld i deres elendighet kommer til å ruinere oss også, hvis godhetsindustrien
virkelig slippes løs. Det vil ikke gagne noen at vi blir like fattige, og får like konfliktfylte og ustabile samfunn som dem.
Når vi ser fattige afrikanske flyktninger som setter til havs i små joller og med livet som innsats - og ikke når fram, er det selvsagt vondt og tragisk. Men: Når de kommer i tusenvis selv når de
har slike odds mot seg, skjønner man hva som blir konsekvensene om vi åpner portene og sier velkommen hit? Og noe som er like viktig: Hvordan ville mulighetene for utvikling i hjemlandet påvirkes av
at de flyktet i hopetall til Europa? Det er jo gjerne unge folk som drar, og folk som kan lese og skrive og således utgjør en ressurs.
Man kan utmerket godt snu på det - og slå fast at dette definitivt ikke er til det beste for Afrika. Og altså heller ikke for oss.