I 2010 omkom 210 personer på norske veier. Dødsrekken i årene før er 232 i 2007, 255 i 2008 og 212 i 2009. Norge er lenger enn langt fra O-visjonen.
Beregninger fra trafikkforskerne ved TØI anslår at videreføring av dagens politikk vil medføre 190 drepte i 2020. Slik kan det ikke fortsette.
Norge saker etter i Europeisk sammenheng.
I forhold til folketall har enkelte norske fylker like mange omkomne som i Bulgaria, den fjerde minst trafikksikre av 30 europeiske stater. De siste fire årene har dødsulykkene sunket markert i våre nordiske naboland. Siden 2007 har antall trafikkdrepte sunket med over 40 % i Sverige. Tilsvarende utvikling i Norge skulle gitt 140 og ikke 210 trafikkdrepte i 2010. Men i Sverige er bilene nyere og derved sikrere. Og i Sverige finnes det nå nesten 2300 km vei med fysisk midtskiller mot knapt 130 km i Norge.
Sikrere biler kan redusere dødsulykkene på norske veier. Norge har fortsatt eldre bilpark enn mange andre europeiske land. En ny bil er en sikrere bil. Men i Norge er det fortsatt dyrt å kjøpe nye bil. Staten har store inntekter fra engangsavgift på nye biler. Avgiften øker når vekten øker. Bil med økt sikkerhet er ofte en tyngre bil. Slik virker statens avgift på nye biler som statlig avgift på veisikkerhet.
Bedre veier kan redusere dødsulykkene på norske veier. Midtdelere må bygges i langt høyere tempo fordi midtdelere redder liv. Veiene må vedlikeholdes bedre; en alt for stor del av veiene i Norge klassifiseres av veimyndighetene selv som ”dårlig” vei. Ikke minst må vi i Norge bygge trafikksikre veier når det bygges ny vei. Forskriftene som gjelder for veibygging i Norge (såkalt ”Veinormal”) krever stor trafikk før det bygges midtfelt, midtrekkverk og 3 eller 4 felt. Men møteulykker skjer når to eller flere biler kolliderer – det skjer uavhengig av årsdøgnstrafikk.
Skal nullvisjonen komme videre fra prat til praksis må det ny politikk til. Politikk som sørger for sikre biler, sikre veier og gode sjåfører. Men det begynner og slutter med veien; en sikker vei forhindrer ulykker og demper følgene om ulykken først er ute. Derfor begynner og slutter arbeidet med nullvisjonen hos våre myndigheter. Først og fremst hos Staten og derved hos Regjeringen der oljepengene renner inn i kassen. Selvsagt er det viktig at veibrukerne opptrer med ansvarlighet. Men det blir ansvarsfraskrivelse når regjeringen overfokuserer på bilistene og samtidig viderefører dagens politikk med høy avgift på sikre biler og veibygging i sakte fart uten midtdeler
Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP
Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomite