Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Bent Høie
Stortingsrepresentant for Høyre
Innlegg: 8
Kommentarer:

Kolberg og Høyre-koden

- 2981 visninger Innlegg

Det er ikke sant når Martin Kolberg sier at Høyre ikke ønsker en sterk fagbevegelse.

Kolbergs forsøk på å knekke Høyre-koden sto å lese i Dagsavisen (8/2). Han har to virkemidler: a) Først argumenter med at det Høyre sier, ikke er det vi står for, b) så skape et bilde av at Arbeiderpartiet har patent på velferdssamfunnet.

Høyre driver ikke noe dobbeltspill, slik Kolberg hevder. Vår hensikt er å presentere for velgerne hva som er Høyres alternativ. Høyre ønsker velferd som virker. Svært mye er bra i dagens Norge, men mye kan forbedres. Høyre ønsker et samfunn med muligheter for alle, der forskjellene er små og fellesskapet sikrer at alle får tilgang til de viktige velferdstilbudene. Det er disse verdiene Høyre vil bevare, når vi mener at det er nødvendig å forandre for å bevare.

Velferden virker ikke når rusavhengige som ønsker å bli rusfrie står i kø, samtidig som gode behandlingstilbud blir lagt ned eller står ubrukte. Velferden virker ikke når barnevernsbarn ikke får stabile fosterhjem, mens regjeringen sier nei til hjelp fra Frelsesarmeen til å skaffe fosterhjem. Velferden virker ikke når mange tusen som møter funksjonshemmende barrierer ønsker å jobbe, men kun får tilbud om uføretrygd.

Høyres svar på dette er å endre systemet og sikre den enkelte mulighet – ikke bare til å klage, men også til å bytte. Rusavhengige som er motivert for en behandling på et sted som er godkjent – må få velge å få behandlingen sin der, selv om de tilfeldigvis ikke bor i et foretaksområde som har anbud med det behandlingsstedet. Vi må si ja når Frelsesarmeen tilbyr seg å rekruttere og følge opp fosterhjem. Folk som ønsker å jobbe må bli møtt med muligheter for arbeid, istedenfor passive støtteordninger. Derfor mener vi at valgfrihet gir trygghet.
Det er ikke sant når Kolberg sier at Høyre ikke ønsker en sterk fagbevegelse. Høyre mener det er en fordel med store og brede arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Det vi er kritiske til, er at Arbeiderpartiet i regjering behandler en organisasjon, som de også får store økonomiske bidrag fra, annerledes enn de andre organisasjonene. Det er heller ikke sant at Høyre ønsker å fjerne fagforeningsfradraget. I vårt siste forslag til statsbudsjett var det foreslått redusert til det nivået det var under Stoltenberg I-regjeringen. Men samtidig så øker vi skattefradraget for dem som ønsker å bidra til andre organisasjoner – for eksempel på velferdsområdet. Et sterkt innslag av frivillig sektor – som en uavhengig og kritisk faktor i samfunnet, mellom stat og marked – er også etter Høyres syn en viktig del av den nordiske modellen.

Da statsministeren sto skulder til skulder med sine nordiske kollegaer i Davos for å markedsføre den nordiske modellen, så sto han sammen med borgerlige statsministre fra både Sverige og Danmark. Det Norske Arbeiderparti kan ikke ta patent på de samfunn som har utviklet seg i de nordiske landene – både under borgerlig og sosialdemokratisk styre. De norske og nordiske verdiene tilhører ikke ett parti, men hele vårt samfunn.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Kjell Johansen
Innlegg: 11
Kommentarer: 203

ERFARINGENE HØIE??

Kommentar #1

Det er mange gode formuleringer og mye god retorikk i det du skriver her idag. Fagre ord og løfter slik jeg har sett og lest tidligere fra høyresiden her i landet og andre land vi kjenner.

Derfor tør jeg spørre hva som er erfaringene i Oslo med høyrestyre? Hva er erfaringene i Sverige og andre land med de samme ideene m v? Har det blitt mer likhet? Har det blitt mer plass til alle gode krefter?

Slik jeg har oppfattet situasjonen og har lest/lyttet meg fram til er det ikke slik i praksis. Derfor er det betimelig å spørre om erfaringene Høie. men det er mitt enkle eller mine enkl spørsmål.

Når det gjelder innholdet forøvrig regner jeg jo med at Martin Kolberg vil svare deg på det ut fra det ståsted han har og den kunnskap og de erfaringer han bygger på. Hvis Høyre har forandret både sjel og sinn jf de historiske fakta er jo det bra i seg selv, men kan og bør vi tro på det da?

Kjetil Angell Blikom
Innlegg:
Kommentarer: 164

Høyre

Kommentar #2

Høyre bygger velferdssamfunnet ved å gi store skattelettelser til de som har mest. Erna Solberg ble spurt om millionskattelette i Debatten på NRK av Kristin Halvorsen, men svarte ikke........ ubehagelig å lært på kurs. De store skattelettelser som Høyre mesker seg med er uansvarlig økonomisk politikk, det vet Høyre men må tekkes FRP.

Høyre svekker velfredsamfunnet , i Bondevik 2 ble dagpenger redusert fra 3 til 2 år og feriepenger fjernet... tok fra de som hadde minst, Høyre bygger velferdsamfunn......

Erna Solberg snakker ikke om det. Høyre er uansvarlig i økonomisk poltikk da det har vi sett. Så har ikke Høyre kreftene bygget opp den nordiske modellen at de står på podiet i Davos har jo andre demokratiske årsaker.

Høyre og Erna Solberg har en lang vei å gå til utvikling av velferdsamfunnet for alle .. ikke bare de rikeste som er Høyre sine kjernevelgere som Høye ikke nevner, typisk Høyre.

Nå kommer Kåre Willoch ut at sammen med FRP kan det bli økonomisk kaos...... gleder meg til detaljerte kommentarer fra ERna Solberg.

Terje Marøy
Innlegg: 53
Kommentarer: 589

Regjeringen er solidarisk med de priviligerte

Kommentar #3
Bent Høie – gå til den siterte teksten.

Velferden virker ikke når mange tusen som møter funksjonshemmende barrierer ønsker å jobbe, men kun får tilbud om uføretrygd.

Når Høyre ikke vil finne seg i Arbeiderpartiets propaganda om at velferdsstaten er truet med Høyre-styre, kommer det sedvanlige hylekoret fra oss på venstresida.

Denne, vår egen regjering, går derimot inn for systematisk undertrykkelse av funksjonshindra. Dette er det viktigste verdispørsmålet i norsk innenriksdebatt i dag. Skjønt debatt. Regjeringen feier saken under teppet og skyr debatt om temaet. Da TV2 inviterte funksjonshindra og regjeringen til debatt om BPA (Borgerstyrt personlig assistansen), ville ikke departementet stille med folk og debatten falt.

I dag er Høyre og Framskrittspartiet garantister for at funksjonshindra skal inkluderes i velferdsstaten. Regjeringspartiene går inn for det motsatte. Når velferden ikke strekker til alle, er deres valg å støte noen utfor.

Regjeringspartiene tok avstand fra apartheid i Sør-Afrika. I Norge er det å isolere funksjonshindra, eller apartheid, deres oppfatning av solidaritet. Dette er solidaritet på avveie. De priviligerte, som har mest fra før, skal ha solidaritet. De som trenger den mest, stues unna.

Apropos. Drar jeg til Tyskland, for eksempel til Hadamar hvor funksjonshindra og sosialklienter ble avlivet, kan jeg få eksakt viten om hvor mange såkalte Untermennsch som ble utryddet under naziregimet. I Norge har man fortsatt ikke begynt å undersøke hvor mange funksjonshindra som ble avlivet under kampen mot såkalte minusvarianter i perioden 1930-60.

Terje Marøy

Sosialist

Stigmavakta

***

Er endestasjon Hadamar historie?

Hadamar-RauchSchornstein a.jpg

Rauchshornstein: Røyken er 96 funksjonshindras siste reis en dag i 1941, foto Gedenkstätte Hadamar.

H1-pr re.jpg

Vibeke Melstrøm i Hadamar, 60 år etter at folk med mindre funksjonsnedsettelser enn hennes ble slaktet i disse lokalene. Melstrøm har sammen med kolleger utviklet ordningen med BPA (borgerstyrt personlig assistanse) i Norge. BPA siker funksjonhindra samfunnsdeltakelse, som arbeid og organisasjonsliv, en ordning som regjeringen nå vil skrote. (Foto; Terje Marøy)

H14-pr.jpg

Gravplassen, hvor levningene fortsatt ligger – gjorde et gripende inntrykk på Tove-Anita Moen og Knut Flaaum. For 70 år siden ville de selv havnet her. De er beggte i arbeid med BPA, men står i fare for å miste retten til arbeidet om regjeringen får flertall for sitt forslag til ny kommunehelse og omsorgslov. (Foto; Terje Marøy)

H6-pr.jpg

Parteringsbenken, hvor hjerner og interessante kroppsdeler utgjorde et (sitat)”vidunderlig forskningsmateriale”. I Norge vet vi ingenting om skjebnen til funksjonshindra unger som ble tatt fra foreldrene like etter fødselen. (Foto; Terje Marøy)

H15.jpgLiselotte (19), 14.1.1940

“… liebe Mutti!

Det er nå sjette julen som jeg feirer uten glede og langt borte fra dere. Gjennom alle disse årene har livet mitt vært sørgelig.”

Diagnose “seksuell lettsindighet” – arvet etter moren. Senere drept.

H16.jpgEmil, 11.2.1944

“Liebe Mutter!

“Jeg ble svært glad over å få ditt brev. Det går fortsatt bra med meg. I dag feiret vi fødselsdag. Jeg anstrenger meg på skolen og kan allerede lese fra leseboka. En varm hilsen til min søster.”

Drept i april samme år.

***

Del dette innlegget: