Det Bjørn Amundsen åpenbart mener å si er at ennå har ingen skrevet det programmet som ved hjelp av data fra basestasjoner kan spore reiseruten til en bestemt mobilbruker.

Til Torkel Norum

I et demokrati er det du og jeg gjennom våre tillitsvalgte på Stortinget som bestemmer om et slikt dataprogram du skisserer skal tillates eller ikke – ikke politiet eller EU. Det at et illegitimt maktapparat kan misbruke de lagrede trafikkdataene og således krenke privatlivet til folk, er ikke noe argument mot DLD. Norske myndigheter kan ikke basere sine vedtak om lagring av data- og telekommunikasjon på den høyst hypotetiske muligheten for at et totalitært regime kupper makten i Norge.

Slik jeg forstod kommentaren fra Amundsen var det ikke regelverket som hindret sporing, men at teknologien på nåværende tidspunkt ikke var utviklet til det formålet. Men så lenge alle data som er nødvendig for slik sporing skal lagres er man bare et lite dataprogram fra å kunne gjøre det.

Jeg kan heller ikke se noe i DLD som skulle være til hinder for slik bruk av dataene, hvis først betingelsene for tilgang oppfyller kriteriene.

Noe dataprogram som går ut på å spore opp mobiltelefonkundenes fysiske bevegelser kontinuerlig, har teleoperatørene ikke noe behov for. Hvis dataprogrammet skulle installeres av politihensyn, måtte teleoperatørene hatt tillatelse til dette fra myndighetene. Dette er et område som faller utenfor DLD og er derfor opp til det norske Stortinget å avgjøre. Et slikt dataprogram tror jeg et stort flertall i folket, inklusive meg selv, ville være imot.

Datalagringsdirektivet pålegger lagring av lokasjon, dvs den basestasjon som er i bruk hver gang mobiltelefonene starter en datasesjon ved bruk av mobildata.

Minst hver gang mobiltelefonen skifter basestasjon blir det, pga måten mobildata er konstruert, startet en ny datasesjon og lokasjonen blir dermed logget.

Dette gjelder selvfølgelig bare når man bruker mobildata, men for eks. tjenester som automatisk nedlastning av mail, eller bruk av FB eller twitter (pålogget) gjør at mobiltelefonene kaller opp med gjevne mellomrom. Jeg har oppkall for å sjekke mail hvert 10 minutt på min telefon.

Det som da skjer er det Hoksrud beskriver og som Klettum ikke vil ha, en kontinuerlig logging av posisjoner. Disse dataene er en del av det som er pålag lagret i DLD og følgelig vil det, etter regjeringens forslag lagres i 12 månender, ikke 1-2 uker slik som situasjonen er med basestasjonsøk er idag.

Jo, en kontinuerlig logging av posisjoner som avsetter spor politiet i ettertid kan lete opp i forbindelse med en alvorlig forbrytelse for et spesifikt område i en spesifikk tid, bør tillates. Noe helt annet er at det blir laget et eget dataprogram som gjør det mulig for politiet å følge med under hvilken basestasjon en mobilbruker befinner seg til en hver tid – dette er overvåkning i ordets rette forstand. I det første tilfelle dreier det seg om å lete etter spor som er avsatt i fortiden; i det andre tilfellet, å finne den som avsetter sporene i nåtid.

Det vil ikke være et spesifikt område når det gjelder DLD siden det lagres basesatasjoninformasjon med tidspunkt pr. telefonnummer.

Lokasjonene kan følges over den perioden data er lagret for telefonnummeret, og gir dermed spor på hvor den som har brukt telefonen har opphold seg i perioden (forutsatt at telefonen brukes til kontinuerlig datatrafikk, men det blir mer og mer vanlig på smarttelefoner)

Jeg ser ikke den store funksjonelle forskjellen på et program som installeres på mobiltelefonen, mot at 'programmet' går hos teleleverandøren. Eneste forskjellen jeg kan se er at det virker mer inngripende når det går på telefonen fordi man minnes på at det skjer hele tiden.

Her kommer det an på om du ser dette fra den mistenktes eller vitnets synspunkt. I Bergen ble 100 menn observert ved teleoperatørens base på stedet hvor voldtekten fant sted. For politiet må det ha vært knekkende likegyldig om de var i Oslo dagen før eller ikke. Men etter at politiet har fått DNA treff og utpekt en mistenkt, kan trafikklogger og kartlegging av reiseruter kanskje få en viss interesse. Hvis man er i et ulovlig ærend som kan medføre straff på 5 års fengsel, så løper man en viss risiko for at politiet kan finne igjen sporene. Er man klar over faren, så kan man la være å skaffe seg en smarttelefon. Organiserte kriminelle bruker derfor ofte ikke telefon. Men for samfunnet er dette likevel positivt fordi de kriminelle mister et viktig verktøy.

Nå forstår ikke jeg argumentet ditt. "Unngåelsesargumentet" dvs at kriminelle unngår å bruke utstyr eller kommunikasjonsmidler som kan spore forbrytelser, er etter min oppfatning et argument som IKKE styrker DLD. Det er et argument som setter spørsmålstegn ved effekten av å innføre DLD og i mitt begrep et argument imot.

Vitner skal vitne for å belyse en sak. Det du argumenterer for, slik jeg oppfatter det, er at DLD skal tvinge vitner til å uttale seg, gjennom at man ikke kan unndra seg hvor man har vært. Det er en form for vitnetvang jeg for min del har lite sans for, og det føyer seg i rekken av din opplagte misstillit til folk i sin allminelighet. Du påstod et sted at jeg ville motsette meg dvs "holde fullstendig tett" om jeg ble spurt om å bidra til å oppklare et straffbart forhold. Det er selvfølgelig nonsens, men om jeg som i saken i Bergen hadde blitt innkalt til DNA prøve ville jeg forlangt å bli gitt status som mistenkt før jeg avga noen prøve, fordi det er det jeg defakto ville være. Etter min oppfatning er Bergensmetoden en dårlig strategi og bidrar bare til å underminnere folks tillit til politiet.

Problemet er at du oppfatter lagringen som kostnadsløs så lenge man ikke har noe å skjule, men da forstår ikke jeg hvor du trekker grensen mellom det akseptable og det uakseptable i forhold til å samle inn og sikre opplysninger om folk. Alt man positiv vet kan pr. def bidra til å oppklare straffbare forhold, og det finnes ingen logisk grense, i et slikt resonnement, for hva man kan tillate seg å sikre av opplysninger.

Det er et faktum at organiserte kriminelle unnlater å bruke telefonen når de begår kriminelle handlinger. Da spiller det liten rolle om det er du eller jeg som serverer argumentet.

Man kan ikke bruke logikk for å trekke grenser for hva som kan tillates av inngrep i personsfæren. For Stalin og Hitler var det logisk å torturere folk til døde for å få opplysninger. Det avgjørende er om det er en rimelig balanse mellom den ulempe folk flest føler ved inngrepet i privatlivet og indirekte begrensning i ytringsfriheten, og det samfunnet og fellesskapet oppnår ved at storforbrytere lettere blir tatt. Tilhengere og motstandere av DLD vurderer proporsjonalitetsprinsippet forskjellig. Dermed er det heller ingen absolutt sannhet. Jeg respekterer at motstanderne av DLD mener inngrepet i privatlivet føles sterkere ved implementeringen av direktivet enn det jeg gjør. Før man tar en avgjørelse, er det viktig å veie argumentene på begge sider. Dette gjøres da også i denne debatten, se Villedendeog uredelig kampanje om datalagring - Nye meninger. Det resultatet man da kommer fram til, vil være det riktige. Så får man la flertallet få gjennomslag – slik fungerer demokratiet :-)

Har besluttet å slutte å diskutere med folk som mener jeg farer md løgn og at det er frekt og freidig legger fram de samme tall som Kripos selv.

Auke som et objektivt og seriøst materiale på linje med regjeringsproposisjonen. Hans måte å beregne statistikk på, er ikke en del av det offisielle grunnlaget til forslaget om implementering av DLD